Nyheter
Peder (95) har vært fagorganisert i 75 år
Peder Steinvikaune fra Selbu mottok nylig diplom og blomster for sitt medlemskap i Fellesforbundet i godt og vel 75 år.
En kjapp sjekk opp imot medlemsregisteret viser at Peder ble fagorganisert allerede i 1947! Overrekkelsen fant sted under en tilstelning med middag på Scandic Hell Hotel. Mange hadde jubileum for 25, 45, 50, og noen få for 60 års medlemskap. Det gjorde inntrykk på de andre jubilantene da det viste seg at det også var en som hadde 75-årsjubileum. Det har riktignok hendt før, men det er lenge imellom det skjer.
Vil ikke ha noe skryt
Jeg møter en vennlig, men beskjeden 95-åring hjemme på småbruket på Sirmoen. Her har han bodd hele livet siden familien flyttet fra Skatval da Peder var to år gammel. Peder vil ikke ha noe skryt av det han har gjort i livet. I gangen henger et diplom fra 1992 i glass og ramme, da han «bare» hadde vært fagorganisert i 45 år.
Peder husker tilbake til trefningene ved Garberg bru i 1940. Han var tolv år gammel da krigen brøt ut.
Som 19-åring, i 1947, begynte han i arbeid på det som den gangen gikk under navnet Aftretsaga. Rundt Selbusjøen lå det mange sagbruk.
Sagbruk, militæret og småbruk
– Hvorfor det ble sagbruk?
– Det var i grunnen ikke så mange ting å velge i på den tiden. Sagbruk utgjorde det meste av den industrien som var i Selbu den gang. Noen videre skolegang var det ikke snakk om, det var å begynne å jobbe etter folkeskolen, svarer Peder.
I 1948 ble Peder innkalt til militærtjeneste. Han var i Tysklandsbrigaden i `48 og `49.og husker det som en fin tid i den sørlige delen av Tyskland.
Etter endt militærtjeneste vendte Peder tilbake til jobb på sagbruket. Hans spesialitet var sliping og reparasjon av sagblad. Vinters tid var det tømmerhugging. Den gangen foregikk trefelling med svans, og kvisting med øks. Barken ble tatt av med barkspade. Ikke noe hvilehjem, med andre ord. Motorsager kom senere, men de var store og tunge. Tømmerfløting var han også med på, både i Garbergselva og i Nåla og Guldsethelva i Vikvarvet. Dette var spennende å drive med, minnes Peder. Farlig arbeid var det, men han kom fra det uten alvorlige skader.
Karene i skogen fikk betalt etter tariff, målt etter kubikkmeter tømmer som de hugde. Alle de som han jobbet sammen med var fagorganiserte gjennom det som den gangen het Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, og som siden 1988 har vært en del av Fellesforbundet. Å være organisert gav trygghet. Man hadde retten på sin side og slapp å stå med lua i handa. Peder spekulerte aldri noen gang på å si opp medlemskapet sitt.
Kjeldstad
Hjemme på småbruket hadde Peder og kona tre kyr og noen sauer. Etterhvert dreide jobben til Peder over på tømmerkjøring med lastebil. I 1978, det året han fylte femti, begynte han å jobbe på Kjeldstad sagbruk og høvleri. Der ble han til han gikk av med pensjon i 1993.
Tross et tøft yrkesliv er det en sprek 95-åring jeg møter. Han mener han har vært en av de heldige som har beholdt helsa. Likevel kan han ikke nekte for at en så høy alder setter sine spor. Derfor har han nå kvittet seg med bilen, og traktorkjøringa lar han andre ta seg av.
Lojalt og trofast medlem
For fem år siden ble Peder enkemann. Heldigvis bor dattera Maj Ingunn bare et steinkast unna. Peder skryter av hvor hjelpsom hun er. Han har også barnebarn og oldebarn i Selbu og i Stavanger.
Leder i Fellesforbundet avdeling 28 Steinkjer og Stjørdal Fagforening, Per Erik Moen, sier dette om jubilanten:
– Det er en stor ære for meg som leder å kunne dele ut en slik hederbevisning til en av våre aller mest lojale og trofaste medlemmer. Med 75 års sammenhengende medlemskap i en fagforening så har Peder forstått hvor viktig det er å være en del av et stort felleskap, og at det er i felleskap man lager de beste løsningene for folk i arbeidslivet. Med de verdiene så står Peder fram som et stort forbilde.
(Vi gjør oppmerksom på at forfatter av denne saken er sekretær i styret for den omtalte fagforeninga).