På tampen: Lars Aage Brandsfjell

Lars Aage Brandsfjell Alder: 61 år Bor: Brekken

Landbruksministeren har anslått at cirka 200 000 reinsdyr kan dø på grunn av beitekrisen i Troms og Finnmark. Hvordan står det til i Saanti Sitje, Lars Aage Brandsfjell?

-Selv om det på langt nær kan sammenlignes med krisen i Nord-Norge, har det vært mye låste beiter og en vanskelig vinter for oss også. Det er lenge siden jeg har sett så mye snø i fjellet, og reinen strever hardt for å finne mat. Bare etter at vi kom flyttende med den siste flokken den 1.mai, falt det over en halv meter med snø, og i tillegg var det voldsomt mye styggvær. Cirka 4500 dyr flyttes over fjellet fra vinterbeitene ved Femunden og til kalvings-områdene og sommerlandet i Saanti Sitje, så gjeterne har hatt en stri tørn.  

Hvordan har koronakrisen slått ut for den sørsamiske reindrifta?  

– Utenom det vanlige med smittevernhensyn og avstandsregler, har vi ikke merket den på noen annen måte enn at det har vært lite folk i fjellet i vinter, noe som er bare positivt for oss. Spesielt nå i kalvingstiden, da simlene er veldig sky og fort kan forlate kalven hvis de blir forstyrret. Men det er først under kalvmerkingen i juli vi ser hvor mange dyr vi har mistet.  

Hva er den største trusselen?

-I forhold til tap av dyr er rovdyra den største trusselen. De siste åra har vi dokumentert mye rovdyrskade. Jerv, bjørn, gaupe, og ørn er det vanlige, og nå er det også observert ulv i distriktet Ikke bare for reindrifta, men for beitenæringa generelt har jeg kjempet hardt for en annen rovdyrpolitikk, men det er som å stange hodet i veggen. Det burde ha vært innført en allmenn rovdyrskatt, så folk får se hvor mye det koster å holde oppe en rovdyrbestand på dagens nivå. Jeg har mistet all tillit til rovdyrforvaltningen.

Matproduksjon og sjølforsyning har fått ny aktualitet gjennom koronakrisen; gir det nytt håp?

-Ja, nesten så jeg får det. Både i Sverige og Finland rustes det nå voldsomt i jordbruket, og også i Norge tror jeg folk begynner å få øynene opp for hvor sårbare vi er i forhold til en global matkrise. Kanskje måtte det et coronavirus til for å politikerne til å innse hvor meningsløst det er at de enorme beiteressursene i Norge ikke kan utnyttes til matproduksjon fordi det er viktigere for nasjonen å opprettholde en stor bestand av bjørn, ulv, gaupe og jerv. Jeg har aldri forstått det, og så lenge det er liv i skrotten, kommer jeg aldri til å godta at det skal være slik.

Men som leder for Saanti Sitje kjemper du for andre ting også?

-Ja, vi kjemper en evig kamp mot alt som fører til nedbygging av beitearealer for reinen, eksempelvis hyttebygging. Det er aldeles forferdelig å se hvordan naturen raseres. Storsamfunnet tar bit for bit, det er uerstattelige ressurser som er tapt for alltid. Men kanskje kan koronakrisen hjelpe oss her også. Vi må tenke oss om nå. Enebolig i byen og hyttepalass med alskens installasjoner på fjellet, slik kan vi ikke holde på lenger. Det er ikke bærekraftig i lengden. Vi må snu før det er for sent.

Og Lars Aage selv; hvordan har han det?

-Akkurat nå sitter jeg på kontoret mitt hjemme i Brekken og betaler regninger gjennom nettbanken. Ledervervet i distriktet medfører mye kontorarbeid, møter og administrasjon, så jeg har overlatt ansvaret for reindrifta til sønnen min. Men jeg er med til fjells så ofte jeg kan. Fellesskapet i den sørsamiske reindrifta; jeg ble født inn i den og angrer ingenting. Årstidene som skifter og i pakt med dyra og naturen. Det har vært et godt liv.