– På slike oppdrag teller hvert eneste minutt

Mannskapet i Fjellredningen i Tydal tenker tilbake på oppdraget i september, der to erfarne svenske turgåere ble overraska av styggvær. Det kunne ha gått galt, men etter en lang kamp mot klokka og uværet, ble de savnede funnet svært nedkjølt, men ellers i god behold.

I de fleste redningsoppdragene har man kontakt med de savnede via mobiltelefon. Det var ikke tilfelle under leteaksjonen i september. Siden det ikke var de savnede selv som hadde varsla, hadde redningsmannskapet lite å gå etter.

– På slike oppdrag teller hvert eneste minutt, sier Lars Østby Nilsen i Fjellredningen i Tydal.

Det var han og Flemming Lunden som fant de to savnede.

Les også: Vil tilbake til stedet hvor hun holdt på å fryse i hjel

Lokalkunnskapen avgjørende

Mannskap fra politi, samt frivillige fra Norsk Folkehjelp/Røde Kors og Norske Redningshunder, er viktig i slike leteaksjoner. Men det å finne savnede fjellvandrere i Sylane når man har svært få opplysninger å gå etter, er som å finne nåla i høystakken. Derfor er lokalkunnskapen som Fjellredningen i Tydal besitter særdeles viktig – og ofte avgjørende, slik den var under aksjonen i september.

– Det nytter ikke å gå manngard fra Nedalshytta og saumfare hele Sylan. Området er så stort at det ville ha tatt dagevis. Derfor er det viktig at man først leter der det er størst sannsynlighet for å finne de savnede, sier Odd Ivar Ekker, som er leder i Fjellredningen i Tydal.

Bistår i leteaksjoner

Fjellredningsgruppa i Tydal er underlagt Norsk Folkehjelp Tydal. Gruppa består av 15 personer som har god trening, godt utstyr og er vant til å ferdes i fjellet under svært krevende forhold.

Oppgavene deres går ut på å bistå politi og Hovedredningssentralen under leteaksjoner og andre situasjoner som krever god lokalkunnskap i fjellet. De bistår også AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Fjellredningstjenesten i Tydal deltar i rundt 12-20 aksjoner for året. Før foregikk de fleste på vinteren, men de siste åra har det vært økt aktivitet på sommeren. I tillegg tar de på seg sanitetsoppdrag under terrengløp, skirenn og andre idrettsarrangement.

Området de dekker er Tydal, samt Roltdalen, og grensefjellene mot Sverige. Ved enkelte hendelser kan det hende de blir spurt om å bistå andre steder.

Når alarmen går

Det er operativ leder Trond Helge Rønning som er den første i Fjellredningen Tydal som får varsel. Dersom han ikke svarer, kontakter politiet noen av de andre.

– Det er viktig at Trond Helge vet hva oppdraget går ut på fra første stund. Da vet han hvem han kan sende i veg, hvor vi skal lete og hvordan vi skal legge opp aksjonen, sier Kjell Arne Brandsfjell.

Fjellredningstjenesten i Tydal består utelukkende av frivillige, og når alarmen går er det de av mannskapet som er til stede og har anledning til å bidra som rykker ut. Da leteaksjonen etter de to svenskene i september pågikk var ikke Kjell Arne hjemme og kunne dermed ikke bidra. Men om han hadde hatt anledning, ville også han ha vært ute i styggværet denne septembernatta. Svært få – om noen – er bedre rustet til redningsaksjoner i tydalsfjellene under krevende forhold enn Kjell Arne, Lars og Flemming.

Motorisert redningsgruppe

Fjellredningen i Tydal forteller at det er utfordrende å rekruttere yngre som har den riktige kompetansen. For det er mange ferdigheter som trengs for å delta i vanskelige oppdrag.

Dersom man ikke er vant til å bruke ATV og snøskuter i ulendt terreng under krevende kjøreforhold, er risikoen stor med tanke på skader på kjøretøyet, at man kjører seg fast og ikke minst egen sikkerhet. I tillegg må de være lokalkjent og være vant til å ferdes med kjøretøy i disse områdene. Bare det å vite hvor det er mulig å krysse elver og bekker, er verdifull kunnskap. Derfor er det helt nødvendig at de har mulighet til å kjøre i utmarka, også når de ikke er ute på oppdrag.

Dersom de skal ut og kjøre, for eksempel for å gjøre seg kjent i terrenget, skal de alltid være uniformert, ha samband og ha annet utstyr. På den måten kan de være en reell ressurs hvis det skulle dukke opp oppdrag mens de er ute. De må også gi beskjed til operativ leder, slik at politiet kan sjekke dette i ettertid dersom de skulle få inn meldinger med mistanke om ulovlig kjøring.

– Vi har stor frihet under ansvar, og dette ansvaret må forvaltes. Vi må kunne stole på at alle i Fjellredningen overholder disse reglene, understreker Odd Ivar.

Må tenke på egen sikkerhet

I tillegg må de stole på at medlemmene er i stand til å vurdere egen sikkerhet under aksjoner.

– Det er ikke nok å bare være lokalkjent og god til å kjøre ATV og skuter i vanskelig terreng og under krevende kjøreforhold. Man må også kunne ta vare på seg selv og ta vanskelige avgjørelser i særdeles krevende situasjoner, sier Lars Østby Nilsen.

– Trond Helge og jeg må alltid være sikre på at de som sendes ut kan vurdere risikoen selv og vet hvor grensen går. Det ligger også et mentalt aspekt oppi dette. Når man legger ut i styggvær midt på natta, vet man ikke hva som venter eller hvor lenge man skal være ute, sier Odd Ivar.

– Når Lars, Flemming og Kjell Arne sier at de ikke kan fortsette, så vet vi at det er ingen andre som kan det heller, sier Trond Helge.

100 prosent frivillighet

Fjellrednigen drives på frivillig basis. Staten bruker milliarder av kroner på redningshelikopter som kan brukes når det er bra vær og god sikt. Men når det er dårlig vær, stiller mannskapet i Fjellredningen opp gratis.

– Når man drar ut på oppdrag, hender det man spør seg selv hvorfor i all verden man utsetter seg selv for dette. Vi gjør jo dette helt på frivillig basis. Men når aksjonen er vellykket og savnede blir funnet i god behold, så er det den beste belønninga man kan få, sier Trond Helge.