På skeiva: – Jeg mener at de skeive bør fortsette å utfordre Kirken

Denne uken slår vi av en prat med Neadalens egen Per prest om det å forholde seg til kirken som skeiv. 

Det er kjent at det ikke alltid er like lett å være skeiv i kirken. I en uttalelse som ble gitt 21. februar i år i forbindelse med 50-års jubileet for opphevelsen av paragraf 213, eller «homoparagrafen» som den ble kalt, erkjenner biskopene i Norge at kirkens tidligere holdninger og uttalelser har påført homofile og lesbiske skade og smerte. 

– Dette er en erkjennelse alle biskopene i Den norske kirke står samlet om. Det er viktig for meg og biskopene å understreke alles menneskeverd uavhengig av seksuell idenditet, sa preses Olav Fykse Tveit, som er den ledende biskopen i Den norske kirke. 

Men hvordan kan skeive forvente å bli mottatt i kirken i her i Neadalen? Den beste til å svare på det er Per Kvalvaag.

Paulus hadde ikke greie på alt

Kvalvaag forklarer at Kirkens problem med likekjønnet sex skyldes at det nok ikke var eksperter på moderne psykologi som skrev Bibelen. 

– Også den gang fantes det jo folk som hadde seksuelle relasjoner med likekjønnede, men Paulus og de der hadde nok lite greie på moderne psykologi. Paulus trodde at alle mennesker var skapt heterofile, så når folk bedrev likekjønnet sex, henga de seg til unatur og fjernet seg fra «Guds gode skaperordning». Men i nyere tid har vi jo skjønt at noen mennesker helt grunnleggende er skrudd sammen sånn at de naturlig forelsker seg i samme kjønn. Allerede på 80-tallet lærte jeg av mine professorer at hvilket kjønn man forelsker seg i, er både etisk og religiøst irrelevant.

– Men tilbake til spørsmålet Per, hvordan kan skeive i Neadalen forvente å bli møtt i kirken i Selbu og Tydal?

-Jeg er sikker på at absolutt alle i menighetene ønsker å møte folk med respekt og forståelse, uansett legning, kjønnsidentitet eller kjærlighetspreferanser. Blant oss som arbeider i Selbu og Tydal menigheter, råder et åpent og tolerant syn på ulike legninger. Vi har i mange år tilbudt likekjønnet forbønnshandling og siden vigsel – selv om pågangen har vært minimal. For meg er det viktig at alle som søker Gud, skal bli mottatt som den de er. Alle er velkomne uten å bli stilt noen nærgående spørsmål, men for den som selv vil, skal det være rom for å prate åpent om alt.

I juni blir det også en egen Pride-gudstjeneste.

-Vi vil være med og arrangere Pride-gudstjeneste for å markere at folk med alle slags legninger er inkludert som fullverdige medlemmer av våre menigheter. 

Han forklarer videre at Gud aksepterer oss som vi er, men at ikke alt vi gjør er greit av den grunn. Noen ganger gjør vi ting som kan skade andre og oss selv. På dette punktet er det slett ingen forskjell på heterofile og de med annen legning, skal vi tro Kvalvaag.

– Når det kommer til kjærlighet og sex, kan man lure, bedra og skuffe hverandre – noe som gjelder minst like mye for heterofile som andre. 

– Jeg syns det er fint at folk har seg så ofte som de kan, så lenge de er snille og tar ansvar for hverandre. Blant annet må man ved heterofil sex være villig til å ta ansvar dersom prevensjonen slår feil. Sånn sett er jo likekjønnet sex mer risikofritt: det blir sjeldent barn av det, smiler Kvalvaag.

Ikke helt i mål likevel

Kvalvaag sier at Kirken har gjort en viktig innrømmelse når likekjønnede nå kan få gifte seg for Guds ansikt i kirken og love livslang troskap. Han hevder likevel at innrømmelsen egentlig var ganske liten. 

– De fleste mennesker ønsker jo bare å få leve et helt vanlig liv og føle seg normal, finne seg en livspartner og bo i rekkehus. Det gjelder vel også for homofile og lesbiske. Ekteskap mellom dem blir da et speilbilde av den heteronormative kjernefamilien. Dermed skulle det bare en liten justering til for teologene: Før var det «mann og kvinne» som gjaldt, nå er det «livslang troskap» uansett kjønn. Kampen for at kirken skal anerkjenne likekjønnet ekteskap, er i praksis vunnet, selv om en minoritet gammeltroende syns det er vondt når Kirken tilsynelatende bryter med «Bibelens ord». 

Kvalvaag erkjenner at det likevel gjenstår noe jobb før kirken er helt i mål på dette området, og han har en klar oppfordring til de skeive.

-De skeive er nok ikke helt i mål med sin påvirkning på Kirken. Jeg tviler på at alle legninger i alfabetet lar seg leve ut innenfor en ramme av «livslangt monogamt ekteskap». Det må da finnes andre måter å ha moralsk fullverdig sex på også? Hva skal for eksempel polyamorøse eller bifile gjøre? 

-Jeg mener at de skeive bør fortsette å utfordre Kirken, for den offisielle Kirken har nok ikke helt tilfredsstillende løsninger for alle slags «skeivheter», sier han med glimt i øyet og poengterer følgende:

– Det er jo mange biskoper som går i Pride-tog for å vise støtte. Men Kirken er ikke helt i mål overfor de heterofile engang. Spør biskopene om hva folk bør gjøre med seksualiteten sin i de 15 årene fra de blir kjønnsmodne og til de gifter seg!