Over 200 møtte opp for å vise motstand mot vindkraftplaner

Lederen i Naturvernforbundet Selbu og Tydal, Jan Bøhle, var meget godt fornøyd med oppmøtet. 

– Jeg er veldig imponert over at så mange har stilt opp, sa han til stor applaus fra de oppmøtte. 

– Fenix Repowers planinitiativ har kommet. Nå er det alvor, sa han videre før han introduserte første taler. 

– Et overgrep mot folk og natur

Terje Aune har også tidligere flagget sitt syn på saken – det gjorde han blant annet i et leserinnlegg i Selbyggen i februar. 

Aune startet med å gi sin støtte til andre motstandere som har skrevet innlegg i Selbyggen den siste tiden. 

– Jeg er helt enig med dem, sa Aune og nevnte konkret Terje Kjøsnes sitt innlegg. 

– Han skrev i sitt innlegg at nå må folk våkne opp. Jeg er helt enig, sa han og fortsatte: 

– Denne utbygginga er så voldsom. Den er et overgrep mot både folk og natur. Det blir helt feil at Selbu skal bli seende ut som et stort tivoli, med blinkende vindturbiner rundt Selbusjøen. Det er forferdelig. Skal vi virkelig tillate at noen kommer hit bare for å ødelegge naturen og ta med seg penger ut? Naturen må gå i arv, det kommer folk etter oss som skal vokse opp også, sa Aune. 

Ødeleggelser av naturskog

Kari Viken Olsen fra Vikvarvet er pensjonert biolog og naturforvalter. Hun har tidligere jobbet i Direktoratet for naturforvaltning.

Olsen holdt et lengre innlegg om økosystemet, artsmangfold og naturtyper. Et poeng hun trakk frem var at områdene Fenix Repower planlegger vindturbiner i, preges av naturskog. 

– I januar kom Miljødirektoratet med et kart over naturskog. Dette er skog etablert før 1940, som ikke har vært flatehogd. Bakgrunnen for arbeidet med kartet er manglende dokumentasjon og en reell frykt for at inngrep i slik skog skal kunne føre til irreversibelt tap av naturverdier. Når vi ser på kartet er det mye slik naturskog i områdene der det nå planlegges utbygging av vindkraft. 

Hun fortalte videre at sammenhengende natur, med lite menneskelig påvirkning, er svært viktig for mange arter og deres overlevelse. 

– I fjor lå kommuneplanens arealdel 2024–2034 på høring. I den lå det ingen signaler om at store naturareal kunne bli omregulert. Tvert imot var det fokus på å sikre at større områder fortsatt kunne beholdes urørt. 

Hun fortsatte: 

– Å bygge vindturbiner i de foreslåtte områdene er alvorlige inngrep og kan bidra til nedbygging av nettopp den naturen som er sagt å være så viktig i naturmangfolds- og klimasammenheng. Dette burde vi sagt nei til, og det burde vært en selvfølge. Det burde ikke engang vært åpning for at det dukka opp nye planinitiativ, sa Olsen. 

Hvorfor akkurat Selbu? 

Åsmund Sjøberg mener omkampen om ytterligere vindkraft i Selbu kommune kan føre til mistro og manglende tillit til de politikerne som innbyggerne har valgt skal ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. 

– Kan vi egentlig stole på våre beslutningstakere? Det er det mange sitter igjen med etter at denne saken har blitt godt kjent i vårt lokalmiljø. Også er det pussig at akkurat i Selbu – i den kommunen som har et så tydelig vedtak fra 2019 – akkurat her skal Fenix dukke opp som troll i eske og tenke at «her, i denne kommunen, kan vi etablere oss og få gjennomslag for våre utbyggingsplaner». Hvorfor valgte de akkurat Selbu? Det lurer jeg fortsatt på. Hadde jeg vært dem hadde jeg jo styrt unna en kommune som har et så tydelig vedtak. 

Sjøberg kalte planinitiativet fra vindkraft-selskapet «et makkverk». 

– Grønn energi sies det, men med all natur man må veie fekk for å få opp alle disse turbinene, blir det ikke mer grønt. Det blir vel heller mer grått. Kanskje blir noen rikere, men naturen, fellesskapet og våre etterkommere blir så uendelig mye fattigere. Vi redder ikke miljøet ved å ødelegge naturen, sa Sjøberg. 

Han stilte også spørsmålstegn ved hva krafta skal gå til. 

– Det antydes av krafta fra Selbuskogen vil gå til Granby, og at linjer fra de andre områdene skal sørge for at Klæbu blir godt rustet for overgangen til elektrifisering. Så det er bitcoin-fabrikk på Granby og energifabrikk i Klæbu vi skal ødelegge naturen vår for? 

Sjøberg, som for øvrig også er kommunestyrerepresentant for SV; var klar i sin tale: 

– Vi må tenke på andre ting enn kortsiktig profitt. Vi har ikke lyst til å bytte ut kommunevåpenet med vindmøller. Vi må være tydelige og si at «nei takk, vi har nok nå». Jeg er sikker på at flertallet av selbyggene ikke vil ha dem. Nå er det vi som har momentumet og den gode saken. Nå er det naturen og fornuftens tur. Jeg er glad for å se at det er så mange her, for nok er nok, vi skal ikke ha noe av Fenix' planer i Selbu. 

Vil ikke gjøre samme tabbe igjen

Gunveig Flakne Stene viste også sin motstand mot utbygging. Hun fortalte at de første vindkraft-planene i Selbu lærte henne en lekse. 

– For over ti år siden satt jeg stille og hørte om vindkraftplaner i Selbu for første gang. Jeg har lært at man ikke viser motstand ved å sitte i godstolen og riste på hodet. Fenix oppfatter Selbu som en ja-kommune. Tausheten fra innbyggerne oppfattes av dem som et ja, eller likegyldighet, til nye vindkraftverk i bygda. Vi viser for lite motstand i Selbu. Men motstanderne er mange – de er ungdommer, gamle, politikere, naturvernere, jegere, hytteeiere, grunneiere – et helt mangfold av folk. Vi sier nei av ulike årsaker, men målet er det samme, og det må kommuniseres til kommunestyret, sa Stene. 

Hun mener dagens prosess er ødeleggende, på mange vis. 

– Prosessen vi står i nå setter relasjoner mellom familier, naboer og venner på prøve. Det er også kunnskap som bør veie tungt. 

Hun bemerket at flere politiske partier har sagt sitt og argumentert godt for sine synspunkter. 

– Men nå håper jeg å høre mer kunnskap om hytteeiere nær vindparkene. Hvilken innvirkning har de på naboskap og friluftsliv? Jeg kjenner hytteeiere som har gått fra 60 overnattinger i året, til fem overnattinger på grunn av støy. Rundt turbinene finnes flere hundre hytter, og tusenvis av gjester ferdes der. Deres feriested blir totalt forandret, og skogens ro blir historie. Det er viktig innsikt, sa Stene. 

Hun la til at trivsel bør veie tungt i denne saken.

– Folk trives i urørt natur. Folk trives når relasjonene er god, og økonomien er trygg. Dette har vi allerede i Selbu. Folk trives her. Derfor viser jeg min motstand. Gjør det dere, også. 

– Vær på vakt!

I likhet med flere andre har også Marthe Belsvik Stavrum ytret sine meninger om Fenix' planer i Selbyggens spalter. Det gjorde hun blant annet i leserinnlegget «Om fattede vedtak» publisert i februar. 

Torsdag gjentok hun sin motstand. Hun startet med å snakke om prissetting av naturverdiene. 

– Områdene er så mye verdt, men hvordan skal jeg sette en prislapp på dem? Å gjøre om naturressurser til penger er vanskelig. Men la oss starte med tømmer, for eksempel. Hvis det kommer anleggsområder der kan man ikke lenger ta ut tømmer, og man kan ikke plante ny skog. Og hva med karbonlagringa? Jeg aner ikke hva prislappen på det er. Det samme gjelder flomvernet i myrene, eller oksygenet som produseres. Men det er jo også så mye annet vi eventuelt mister, sa Stavrum og eksemplifiserte: 

– Hvordan setter du en prislapp på vannspeilet som møter bygda vår? Vannspeilet som fortsetter i skogen, som fortsetter i mjuke fjell på toppen, og opp til den store himmelen fordi vi har en stor sjø? Hvordan kan jeg tallfeste denne verdien i et excel-ark? Landskapet er det som gjør Selbu til Selbu. Det har en verdi for meg å bo en plass som er midt i et levende landskap, der det ikke er dødt. Det føles uverdig å skulle sette en kronepris, dollarpris eller kryptopris, på noe som har levd i epoke etter epoke før ordet «markedsverdi» ble oppfunnet. 

Mot slutten av appellen kom Stavrum med et poeng som fikk de oppmøtte til å klappe høyt. 

– Jeg vet ikke om det er en hersketeknikk eller bare en strategi for å lykkes med business, men vær på vakt, sa hun og forklarte: 

– Nå går Fenix ekstremt høyt ut og sier de vil ha store områder til vindkraftanlegg. Vi på vår side sier «nei, nei, nei». Hvis de da sier «ok, vi kan nøye oss med bare dette området», skal vi huske på noe: det var 0 turbiner som var utgangspunktet. Vi skal ikke belønne en adferd der man går ut med skremsel og terror, ved å gi dem litt engang. 

Mener politikerne har sviktet

Til slutt var det initiativtaker Jan Bøhle som tok ordet. 

– Det er med stor ydmykhet jeg hører lokale stemmer fra Selbu her i kveld. Sterke stemmer som ikke støtter Fenix' forslag om vindturbiner i Selbu. Stemmer som ber om at politikerne viser naturen og innbyggerne respekt. Det er viktig at vi viser at mange er engasjerte i å ivareta Selbu. Et Selbu uten flere vindturbiner. Et Selbu hvor naturen gjør bygda attraktiv å bo og å leve i. Også i framtida. 

Han understreket at kampen ikke er vunnet. Han oppfordret de oppmøtte til å snakke med venner, jaktlag og foreninger, og til å ta kontakt med politikerne. 

– Vi har nok fakta til å forstå de faktiske konsekvensene av Fenix' planer, både for naturen og for bygda. Turbinene rager 250 meter over bakken. Sier politikerne ja til konsekvensutredning nå, så går vi inn i 3–4 år med konstant usikkerhet i bygda. Og blir planene realisert om 3–5 år vil vi få varige og store naturødeleggelser på store arealer, mens Fenix stikker av med profitten når de selger konseptet. 

Han mener politikerne som har vært i møter med Fenix har sviktet sitt ansvar. 

– De sviktet da de ikke informerte om det gyldige og enstemmige kommunale vedtaket fra 2019. De burde sagt til Fenix at «dere må vente med planene inntil nåværende kommunestyre har vurdert om vedtaket fra 2019 skal stå eller endres». 

Etter appellene på bankplassen gikk turen videre til kommunestyresalen. Der holdt Jostein Sandvik et foredrag med tittelen «Fuglelivet i Selbu – utvikling og utfordringer».