Oppdagelse gir kommunen millioner i økt handlingsrom
Uvanlig grep i Selbus budsjettprosess avslørte at et handlingsrom på flere millioner var i ferd med å gå tapt. Nå krever politikerne bedre samarbeid og klarere svar fra administrasjonen.
Publisert
Sist oppdatert
Etter at forslag til budsjett ble fremlagt til andregangsbehandling 19. november, valgte et enstemmig formannskap i Selbu å utsette behandlingen. Årsaken var at representantene ikke forstod budsjettet, og mente de ikke fikk gode nok svar på sine spørsmål fra kommunedirektøren. Ordfører Ole Morten Balstad henvendte seg i ettertid til Kommunerevisorforbundet og ba dem se på budsjettforslaget.
Nytt formannskapsmøte ble avholdt 25. november. Enda forelå det ubesvarte spørsmål. Disse dreide seg i stor grad om metodikk brukt til utregning av avskrivninger. Til tross for at alle spørsmål enda ikke var besvart, behandlet formannskapet budsjettet denne dagen.
Mener budsjettet ikke gir god innsikt
Mandag 9. desember ble budsjettet behandlet i kommunestyret. Kommunestyret er siste instans som kommunale årsbudsjetter behandles i, og kan dermed sies å være det mest avgjørende møtet i en budsjettbehandlingsprosess. Fra talerstolen kom Kjell Tore Aftret (Ap), som til sammen har deltatt i tretten budsjettmøter, med sine betraktninger rundt årets budsjett:
– Jeg husker jeg under mitt første budsjettmøte gikk opp på talerstolen og sa at dette var et godt dokument som ga en førstereisgutt god innsikt i virksomheten til kommunen. Om dette budsjettmøtet (årets) hadde vært mitt første møte, kunne jeg ikke sagt det samme.
Videre refererte Aftret til en forvaltningsrevisjonsrapport som kommuneadministrasjonen mottok i vår. Rapporten skulle bidra til forsvarlig saksbehandling, og inneholdt to anbefalinger: det skal lages rutiner for kvalitetssikring av saksgrunnlaget politikerne blir forelagt, i tillegg til at dokumentene skal ha klar tekst, altså være lett forståelig.
– Sett fra mitt ståsted virker det som det er syndet litt mot disse anbefalingene i dette budsjettdokumentet, sa Aftret.
Aftret kom så med konkrete innspill til budsjettets utforming. Han mente blant annet at det seksti sider lange budsjettet burde vært kortere, at en del tabeller burde vært bedre forklart, samt at flere viktige nøkkeltall burde vært innlemmet i teksten.
Etterlyser bedre kommunikasjon
Jens Are Kulseth (Ap) påpekte at en stor årsak til at prosessen hadde vært krevende, var den pressede økonomiske situasjonen Selbu – og mange andre kommuner i Norge – i dag befinner seg i. Samtidig påpekte også han at budsjettet var utfordrende å forstå, og at kommunikasjonen mellom politikerne og administrasjonen kunne vært bedre under prosessen:
– Til neste års budsjettbehandling håper jeg at administrasjonen i større grad tar seg tid til å sette seg ned sammen med oss politikere, og gi oss svar på spørsmålene vi stiller. Å primært kommunisere via e-post under en slik prosess, gjør at ting fort kan misoppfattes.
Reagerte på høye avdrag
Størrelsen på budsjettets minimumsavdrag og avskrivninger har vært et tilbakevendende tema under budsjettbehandlingen. Politikerne reagerte på at disse var høye. Da politikerne ikke følte å ha fått tilstrekkelige svar på hvorfor, ba formannskapets medlemmer administrasjonen fremlegge kommunens anleggsregister for innsyn. En av dem som satte seg inn i dette registeret, var Kolbjørn Uthus.
Han opplevde at dokumentet var uryddig. Anlegg som allerede var ferdig avskrevet stod oppført, samt at anlegg som ikke engang var bygd stod oppført i registeret.
Penger å spare
Uthus fant imidlertid ut at avskrivningsperioden på flere nye anlegg som kunne vært satt til 40 år, stod registrert med 20 års avskrivning. Dette skulle vise seg å bli en avgjørende oppdagelse.
I 2020 ble nemlig reglementet for avskrivning av blant annet renseanlegg og høydebasseng endret. Maksimal avskrivningsperiode for slike anlegg ble den gang økt fra 20 til 40 år. Uthus stiller spørsmålstegn ved at disse justeringene ikke ble utført allerede da budsjett for 2021 ble utarbeidet. Dette ville, ifølge Uthus, blant annet ført til reduserte gebyrer for innbyggerne i Selbu.
– Jeg så at her var «penger å spare» for kommunen. Ved å øke avskrivningsperioden på flere av disse anleggene, ville minimumsavdragene til kommunen reduseres. Dette ville gi oss politikere mer økonomisk handlingsrom i året som kommer. Det skal tilføyes at dette over tid fører til økte rentekostnader, da nedbetalingstiden på kommunens lån blir lengre. Derimot vurderte vi det slik at dette er et smart grep å ta i trange økonomiske tider, slik som nå. Om det i fremtiden blir rentenedganger og bedre tider økonomisk, er det ingenting i veien for å nedbetale ekstra avdrag på kommunens lån, sier Kolbjørn Uthus.
Etter at Uthus gjorde disse oppdagelsene oversendte han spørsmål til kommunedirektøren om hvorfor disse anleggene ikke var oppført med en avskrivningsperiode på 40 år. Svaret han fikk var at anleggene ble registrert med 20 års avskrivning da de ble oppført, men at dette ble justert til 40 år under årlig gjennomgang av anleggsregisteret. Denne gjennomgangen ble utført i desember 2024, etter budsjettforslaget var fremlagt.
Fra talerstolen påpekte Uthus at flere anlegg fremdeles ikke var justert til 40 år i registeret.
– Dette må vi gjøre noe med. Registeret må, unnskyld at jeg sier det, ryddes og vaskes.
Uthus avsluttet sitt innlegg med å på vegne av Ap og Høyre, komme med en innstilling til budsjettet:
– I forhold til regnskapstall for 2023 og avskrivningstall gitt i budsjett for 24/25, settes minimumsavdrag for 2025 til 18,5 millioner (dette var opprinnelig 22 millioner). Samtidig justeres levetid for anlegg innen VAR-sektoren til 40 år, slik at anleggene får lik levetid. Dette legges også til grunn for nytt minimumsavdrag. Ved fremtidige budsjett skal oppdatert anleggsregister med detaljert oversikt over avskrivbare anleggsmidler legges ut sammen med budsjettdokumentet.
Dette ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.
Unormal budsjettprosess
– Er det normalt at en kommunestyrerepresentant kommer med en innstilling som reduserer en utgiftspost i budsjettet med 3,5 millioner?
– Det er det ikke, men det hender, svarer Uthus.
Uthus sier at han lært mye under prosessen:
– At disse forholdene har blitt avdekt, vil trolig være en fordel for både administrasjon, politikere og innbyggere i fremtiden. Men at vi politikere må gjennomføre slike undersøkelser, burde egentlig ikke være nødvendig.
– Spesiell sak
Ordfører Ole Morten Balstad omtaler saken som «spesiell».
– Det har vært en spesiell budsjettprosess, og det er meget uvanlig at formannskapet pauser et budsjett fordi vi ikke mener å ha den hele og fulle oversikten. Politisk er det jobbet godt og bredt for å lande noe vi føler oss komfortable med, men slik saken har blitt er den selvsagt ikke optimal hverken for administrasjonen eller politisk side, sier Balstad.
Fasit er uansett at nå får Selbu kommune et økt handlingsrom på 3,5 millioner kroner i 2025. Dette er sårt tiltrengte penger i en dyrtid preget av høy prisvekst og høye rentekostnader.
– Vi mener det ikke er hensiktsmessig å betale ned mer på lån enn det vi absolutt må, spesielt når vi har gjort unna de store investeringene. I tillegg oppfyller vi allerede, med god margin, gjeldsgraden kommunestyret har satt i sine handlingsregler, og da mener vi det er mer fornuftig å betale ned mindre på lånene, og heller legge pengene i bedre tjenester innen helse og oppvekst, mener ordføreren.
– Har det vært et bevisst valg fra administrasjonen å betale mer på avdragene enn strengt tatt nødvendig?
– Det viktige for kommunestyret er at vi får synliggjort hvilket handlingsrom vi til enhver tid har, og ut i fra dette gjøre våre valg om hvordan vi vil benytte dette handlingsrommet. Det er flere kommunestyremedlemmer, uavhengig av parti, som mener årets budsjettdokument ikke oppfyller dette kravet og ønsket, og det omtalte handlingsrommet er helt klart noe vi må jobbe med å få synliggjort i fremtidige budsjettprosesser, sier Balstad.
Dette svarer kommunedirektøren
Selbyggen har stilt kommunedirektør Oddveig Kipperberg følgende spørsmål:
1: Var det et bevisst valg å betale mer enn nødvendig på avdrag, i så fall var det bevisst å ikke informere de folkevalgte om dette?
2: Eller var ikke administrasjonen klar over avdragsbeløpene kunne gjøres mindre?
3: Hvis dere ikke klar over denne muligheten, hva tenker du om det måtte en folkevalgt politiker til å finne ut dette?
4: Er det vanlig at administrasjonen har en årlig gjennomgang av anleggsregisteret i desember?
Kipperberg har valgt å ikke svare på hvert enkelt spørsmål, men sender i stedet følgende respons per e-post:
«I det fremlagte i budsjettforslaget legges til grunn beste estimat for minimumsavdrag basert på bestemmelsen for beregning i gjeldende lov og forskrift.
Ett av parameterne for å beregne minimumsavdrag er beregnede avskrivninger og avskrivningstiden på kommunens eiendommer. Muligheten for utvidet avskrivningstid for renseanlegg til maksimalt 40 år ble innført fra regnskapsåret 2020. Anlegg registret etter 2020 er allerede beregnet til maksimal avskrivningstid. For eldre anlegg må det gjøres en konkret vurdering av hvert objekt før evt utvidelse av avskrivningstid. Vurderingen vil også påvirke kommunens gebyrgrunnlag og dette vil igjen redusere effekten av lavere minimumsavdrag.
En gjennomgang av anleggsregisteret er en fast vurdering som blir gjort i forbindelse med årsoppgjøret hvert år.
Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2025 har det ikke vært mulig for administrasjonen å jobbe nærmere med på denne korte tiden, ei heller det å vurdere hvilke anlegg avskrivningstiden kan økes på og netto effekten av dette. Så vil det uansett til slutt være gjeldende regelverk som sier noe om hva nivået for lovpålagt minimumsavdrag for 2025 vil ende på».
