Ond sirkel rammer festkulturen

Denne uka skriver Selbyggen om festkulturen blant ungdom, og vi har intervjuet to medlemmer i Selbu ungdomsråd. Begge etterlyser flere offentlige fester med 15-årsgrense, der det er kontrollert salg på alkohol til festdeltakere over 18 år. De mener privatfester kan føre til ekskludering. Det er også nærliggende å tro at privatfester fører til mindre kontroll på hva ungdommer får i seg.

Politiet i Værnesregionen krever at det skal være minst én vakt per tiende festdeltaker. Det er vanskelig å forstå hvorfor det må være så mange vakter til stede. Utesteder som selger sprit følger ikke de samme reglene. I tillegg er det umulig for en festarrangør å vite hvor mange festdeltakere som kommer. Skal man arrangere fest og anslår at det kan komme opp mot 200 gjester, må man skaffe 20 personer i festkomiteen. Men så kommer det kanskje bare 70 deltakere. Det blir meningsløst når så mange som 20 vakter skal passe på så 70 festdeltakere oppfører seg. 

Et utested i Trondheim har ikke de samme rigide reglene å forholde seg til, til tross for at politiloggen flommer over av fyllebråk i Midtbyen hver bidige helg. Dersom det er alkoholen som er problemet, bør politiet forsøke å få bukt med dette. I stedet er det altså innført regler som pålegger frivillige lag og organisasjoner å utføre enda mer dugnadsarbeid. Det henger ikke på grep og er en avsporing fra hele problemstillingen. Ungdomslag Selbyggen har snakket med oppgir dette som en av grunnene til at det ikke arrangeres like mange som før.

Det som var en av de viktigste sosiale arenaene for ungdom i Neadalen før, har nærmest forduftet. Politiet ønsker å skape en tryggere festkultur i dalføret, og tror målet nås ved å gjøre det mer krevende for arrangørene. Færre offentlige og tryggere fester blir erstattet med private der ingen har kontroll, som igjen skaper det motsatte av hva politiet ønsker – mer utrygghet rundt hvor ungdommene er og hva de får i seg. Blir ikke dette en klassisk ond sirkel?

I forrige uke skrev Selbyggen om alkoholbruk blant unge i Neadalen. Dette førte til en viss debatt i sosiale medier. Selbyggen hadde intervjuet SLT-koordinatoren, politikontakten og ruskontanten i Selbu kommunes rus- og psykiske helsetjeneste. Enkelte uttalelser fra disse provoserte flere lesere, og Selbyggen ble beskyldt for å støtte disse synspunktene. At Selbyggen intervjuer enkeltpersoner som kommer med meninger som andre oppfatter som kontroversielle, betyr ikke at avisen stiller seg bak det som blir sagt i intervjuet.

Det er pressens plikt å ivareta en åpen debatt der problemer blir tatt opp og belyses fra ulike perspektiver. Ofte opplever pressen at det er vanskelig å få de ulike perspektivene fram i lyset fordi folk ikke ønsker å stille til intervju av ulike grunner, noe vi også har opplevd i dette tilfellet. Men dette kan aldri være noe hinder for at Selbyggen skriver om betente temaer – vi har alltid spalteplass for en god og saklig debatt.