Nikoletta Traczyk vet ikke hvorfor hun er blitt så glad i å lese. – Det begynte i første klassen da jeg lærte å lese. Jeg leser fordi det er gøy og spennende. Når jeg begynner på ei god bok, klarer jeg nesten ikke legge den fra meg. Denne «Dustedagboka» handler om ei jente som blir utsatt for masse ulykker og er en av favorittbøkene mine, sier den leselystne ti-åringen. Foto: Bodil Uthus

Nikoletta (10) er storlåner ved Selbu folkebibliotek

Gjennom ulike medier og publikasjoner får vi stadig høre at norske skolebarn leser mindre enn før. En femtetrinns-elev ved Bell skole er eksempel på det motsatte.

Publisert

– Jeg leser på senga hver eneste kveld. Jeg leser til jeg sovner, og er det ei veldig spennende bok, så kan det bli litt sent ja. Jeg leser fordi jeg synes det er gøy, sier Nikoletta Traczyk.

Hun forteller at hun jevnt leser mellom en og to bøker i uka.

– Nesten alle bøkene jeg leser låner jeg på biblioteket. Selbu har et veldig bra bibliotek, og de som jobber her er flinke til å hjelpe meg å finne bøker. Jeg er her ofte så de begynner å kjenne meg godt og vet hva jeg liker å lese. Og spør jeg etter noe de ikke har, bestiller de det til meg, sier tiåringen som helst leser science-fiksjon og spenning.

– Reise i tid og sted

– Å lese bøker er som å reise tilbake eller fremover i tiden og til steder du aldri har vært før. Det er veldig spennende og også lærerikt. Jeg blir med på reisen og lever meg veldig inn i det. Jeg ser for meg hvordan personene ser ut og skaper meg mine egne bilder, sier Nikoletta.

– Akkurat nå leser jeg bok nummer fire i en serie om ei jente som heter Alma Frengt. Hun reiser på en måte i tiden. Hun kan ta et fly som går fort eller sakte og så kan tiden stoppe opp. Hun flyr på et slags strålemerke ut i rommet og så skjer det skumle ting.

Familien Traczyk flyttet fra Polen til Selbu i 2015 og forteller at de trives veldig godt. Hurra for Selbu, det har blitt bra for oss alle! sier f.v. Nikoletta, Katarzyna, Amelia og Dominik. Foto: Bodil Uthus

Nekter å flytte fra Selbu

Foreldrene er begge polakker, og Nikoletta var to år da hun flyttet fra Polen til Selbu i 2015. Pappa Dominik forteller at tømrerjobben ved Selbuhus var årsaken til at familien havnet i Selbu.

– Jeg dro først og kona Katarzyna og de to døtrene våre kom året etter. Først bodde vi i Øverbygda, men nå har vi kjøpt oss hus i Vikvarvet. Da det ble permisjoner i vinter, og det kunne se litt usikkert ut i forhold til jobben, ymtet jeg frampå om vi skulle flytte til Trondheim.

 Men det forslaget ble møtt med ville protester fra resten av familien.

– Vi blir nok i Selbu ja. Jeg har fått meg ny jobb ved Kjeldstad, og Katarzyna har fast jobb hos Jentene på tunet. Så det har ordnet seg veldig bra for oss, sier Dominik.

Aktive jenter

Og at Nikoletta og den ett år yngre søsteren, Amelie, ikke vil flytte noen steder, skjønner han godt.

– De stortrives på skolen og med vennene sine i Selbu. De er begge med på svømming, handball, og klatring, og sammen med noen flere jenter fra Selbu skal de snart starte på turn i Stjørdal. Og blir det tid til overs, er Nikoletta snar til å finne frem boka. Det er vi foreldre veldig glade for, så takk til lærerne på skolen og de ansatte ved biblioteket for at de stimulerer til leselyst og viser barna veien inn i bøkenes verden, avslutter Dominic Traczyk.

Powered by Labrador CMS