Nederlandske forskere undersøker Selbu: Har små kommuner et sterkere lokaldemokrati?

Selbu er en av kommunene som tre nederlandske forskere har lagt under lupen. De har undersøkt hvordan lokaldemokrati i Europa fungerer og stilt spørsmålet: Hva skjer med demokratiet når oppgaver flyttes nærmere innbyggerne?

Denny van der Vlist (t.v.), Wouter Veenendaal og Hannah Kuhn fra Universitetet i Leiden har undersøkt Selbu og sju andre kommuner i Europa. Foto: Svein Hilmo
Publisert

Forskningsprosjektet Downsize My Democracy? The Democratic Consequences of Decentralisation ved Universitet i Leiden undersøker de demokratiske effektene av å flytte oppgaver og kompetanse fra nasjonalt til lokalt nivå.

Fulgte kommunevalget i Selbu

Prosjektet fokuserer på fire land: Italia, Nederland, Norge og Sveits. Forskerne har valgt ut to kommuner – en bykommune og en distriktskommune – i hvert land.

Dette er kommunene de har undersøkt:

  • Italia: Catania (stor, 300.000 innbyggere) og Sant’Alfio (liten, 1.500 innbyggere)
  • Nederland: Leiden (stor, 125.000 innbyggere) og Zoeterwoude (liten, 9.000 innbyggere)
  • Norge: Trondheim (stor, 213.000 innbyggere) og Selbu (liten, 4.000 innbyggere)
  • Sveits: Luzern (stor, 84.000 innbyggere) og Ermensee (liten, 1.000 innbyggere)

I arbeidet har de gjennomført spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, nettverksanalyser og etnografisk skyggeforskning (en kvalitativ metode der forskeren følger en person eller gruppe tett over tid). De fulgte kommunevalget i Selbu i 2023 tett.

Nyanserer en utbredt påstand

– Hovedantakelsen vi ønsker å utfordre, som er veldig utbredt både innen forskning og politikk, er at desentralisering styrker demokratiet ved å bringe politikken nærmere folket, forteller førsteamanuensis i sammenlignende politikk, Wouter Veenendaal.

Han har undersøkt forholdet mellom forvaltningen på flere nivåer (kommune, fylkeskommune og stat/statsforvalter), mens ph.d.-kandidatene Hannah Kuhn og Denny van der Vlist har undersøkt hvordan innbyggertallet til en kommune påvirker henholdsvis deltakelse og maktkamp i lokalpolitikken. Funnene antyder at desentralisering ikke nødvendigvis skaper mer politisk engasjement og konkurranse.

– Faktisk har vi alle tre gjort funn som sterkt nyanserer påstanden om at desentralisering alltid styrker demokratiet, forteller Veenendaal.

Dette betyr at selv om politikk kanskje føles "nærmere" i en liten kommune, fører det ikke nødvendigvis til større engasjement i politiske spørsmål.

På små steder er det ofte færre politiske partier som stiller til valg, det blir ofte ujevne valgresultat og det er mindre konkurranse innad i partiene om å stå høyt oppe på valglistene. I små samfunn kan det også være vanskeligere å ytre kritikk til posisjonen.

Samtidig understreker de tre forskerne at sentralisering ikke nødvendigvis er bra for demokratiet.

– Vi advarer mot å se på desentralisering som utelukkende positivt. Vi bidrar til et mer nyansert bilde. Det er fordeler og ulemper med begge deler, sier Denny van der Vlist.

Små steder: Personer er viktigere enn ideologi

– Jeg tror at når det gjelder deltakelse, ser vi at måten innbyggerne deltar på og årsakene til at de stemmer på visse partier og visse politikere, er lik i alle fire land, sier Hannah Kuhn og fortsetter:

– Selvfølgelig vil kulturelle og institusjonelle forskjeller nyansere budskapet. Det nyanserer for eksempel i hvilken grad personlige egenskaper versus programmatiske temaer blir evaluert av innbyggerne. Men det vi ser, er at i alle små kommuner er personlige egenskaper viktigere enn i store kommuner, sier Hannah.

Denny van der Vlist forteller at i små kommuner som Selbu er politikken mer fokusert på personer enn på ideologi og partiprogrammer, særlig sammenlignet med større byer som Trondheim. Selv om norsk politikk generelt er ganske preget av ideologi, er forskjellene mellom partiene i Selbu ikke så store – noe også politikerne selv har bekreftet i intervjuer som er gjort i forbindelse med undersøkelsen.

Ordfører i Trondheim kommune, Kent Ranum (H), sa at desentralisering av makt er svært positivt for demokratiet og samfunnet som helhet. Foto: Svein Hilmo

Betraktninger fra ordfører Ranum

De tre forskerne nærmer seg slutten av prosjektet. Nylig besøkte de Trondheim igjen og presenterte funnene sine.

Ordfører i Trondheim, Kent Ranum (H), fortalte at han med hadde lest om funnene deres med stor interesse. Selv kommer Ranum fra Klæbu, som var en liten kommune før sammenslåinga med Trondheim.

– Jeg tror at dere godt kan ha rett i at den politiske konkurransen er begrenset i mindre kommuner, sa trondheimsordføreren i sin tale til forskerne og fortsatte:

– Imidlertid forteller min erfaring fra mindre kommuner meg at viktigere enn partitilknytning er geografisk tilknytning. Forskjellige bygder står mot hverandre, alle konkurrerer om svært begrensede ressurser. På noen måter kan dette kanskje også kalles politisk konkurranse, men ikke begrenset til vanlige partiskiller.

Samtidig sa Ranum at han fastholder sitt syn på at desentralisering av makt er svært positivt både for demokratiet som styreform og for samfunnet som helhet.

Powered by Labrador CMS