NeadalsPride: – Viktig at vi finnes

Linn Kristin Mosbø og Mari Engen Hanem har alltid følt seg litt utenfor normen. En novemberkveld i 2020 satt de to bestevennene i sofaen og pratet sammen om løst og fast. Både om de små, men også de store ting i livet, slik som de ofte gjør. 

Det ble starten på NeadalsPride.

Begge to har vært engasjerte på hver sin side i mange år, og begge brenner for kampen for skeives rettigheter.

– Jeg har drømt om å få til noe slikt i Selbu lenge, og når det viste seg at også min beste venn var inne på tanken slo det meg at vi bare kunne gjøre noe med det, forteller Hanem. 

På nyåret bestemte de to seg for at NeadalsPride skulle få se dagens lys, og arbeidet for å få tak i folk i styret var i gang. 

Et styre med «Ja-folk»

Hanem har gjennom en rekke verv jobbet med å skaffe folk til styrer før, og vet at det kan være en litt krevende oppgave. 

– Men ikke denne gangen! Alle vi spurte sa ja med en gang, og var skikkelig gira. Det var ordentlig gøy, forteller Hanem entusiastisk. 

Styret består i dag av de to initiativtakerne, i tillegg til Knut Erik Jensen, Mari Johanne Bårdsgård Stokke og Kari Anne Bjørvik. 

– Vi har fått med oss fantastiske mennesker. Veldig forskjellige, men også veldig samkjørte. Mye av vår styrke ligger i det at vi alle har variert bakgrunn og nettverk, sier Mosbø. 

– Vi er rett og slett en gjeng med JA-folk, og alle er så glade for at vi er i gang, supplerer Hanem. 

De legger til at de ønsker seg veldig en tydaling i styret.

– Det er noe vi aktivt etterspør. Vi heter jo NeadalsPride, og skal også favne Tydal, sier Mosbø. 

– Tror dere Selbu og Tydal er klare for Pride?

– Jeg merker stor forskjell fra da jeg vokste opp her, og fra den forrige perioden jeg bodde i Selbu. Det er mer fokus på tematikken i barnehagen og på skolen. Og hallo, Coop’en selger prideflagg, liksom. Så det er et holdningsskifte på gang også her, sier Hanem engasjert.

– Jeg er aktiv i Selburosa 4H, og i fjor sommer var tema for leiren Pride. Det var sterkt å se 14-15-åringer på scenen stå å forklare hvorfor det er så viktig at alle skal få være seg selv, sier Mosbø. 

– Også ungdomsskolen i Selbu har nylig hatt pride som temauke. Likevel vet vi at ordet «homo» fortsatt brukes ganske utstrakt som skjellsord. Mange føler at de må ta på seg en maske og skjule den de er og sine interesser, så det er fortsatt en lang vei å gå, understreker de to. 

De påpeker at man nok skal være ganske trygg for å komme ut, og da særlig på bygda:

– I byen finner man miljøet og får selvtillit og styrke, men det mangler fortsatt i bygdenorge. Det finnes utallige eksempler på de som først står frem når de har flyttet til en større by, som Oslo for eksempel.  

Hardt forankrede holdninger

For Mosbø og Hanem er det viktig å få frem at de har forståelse for at gamle holdninger kan henge i. 

– Det er en grunn til at det har grodd seg fast så hardt i samfunnet, og spesielt på bygda. Gamle verdier og holdninger er hardt forankret her. Likevel ser vi at vi får med oss fler og fler. Etter hvert som de skeive blir mer synlig i samfunnet vil det bli mindre skummelt og fremmedfrykten vil forsvinne. Det er nok mange som kan ha misforståelser rundt pride, men ved synlighet vil man skjønne at også skeive er helt normale folk, sier Mosbø.

– Vi skal heller ikke tvinge de som føler seg skeiv i Neadalen til å komme ut. Vi har full forståelse for at det ikke er enkelt å stå frem. Det vet jeg fra egne erfaringer og fra andre jeg kjenner, sier Hanem. 

– Men vi håper via NeadalsPride at vi kan vise frem at de ikke er alene. At «Hey, det fins flere som meg her», legger Mosbø til. 

– Skeive trenger trygge rammer, og vi håper vi kan representere det for de som trenger det. Alle i styret er tilgjengelige for å ta en prat hvis noen trenger et trygt rom, både fysisk og psykisk. Alle kan finne en de kan føle seg trygge på i styret, sier Hanem.

Viktig med allierte

Mosbø er oppvokst i Gjemnes kommune, et lite sted på Nord-Møre.

– Der var det ingen som var åpent homofil. På et så lite sted så lever bygdedyret. Alle kjenner alle, og alle skal bry seg med alle. I min oppvekst ble jeg opplært til å bry meg om hva alle andre skulle tenke og mene om det jeg gjorde, og hvordan ting kunne oppfattes av naboen. Derfor er bygdepride så viktig. For å motvirke dette, og normalisere at vi er forskjellige på alle slags vis. Det er lov, og det skal være aksept, for å være den man er fullt ut. Når miljøet blir stort nok, med både skeive og allierte, først da blir man fri, sier Mosbø.

Ordet allierte brukes om folk som ikke nødvendigvis identifiserer seg som skeiv selv, men som vil bidra i kampen for mangfold og likestilling. De er en viktig del av Pridebevegelsen. 

Store planer

Siden NeadalsPride fortsatt er såpass ferskt, blir det ingen parade gjennom Selbu sentrum i år. Men i 2022 er datoen 1. – 4. juni satt av til det formålet og andre aktiviteter. 

– Vi skal starte opp i høst med en kick-off den 4. september. Da blir det appeller, informasjon fra oss og konsert. Lokale artister skal stille opp, men hele programmet er ikke helt spikret enda. Men det vi vet er at det blir et arrangement som blir åpent for alle, sier initiativtakerne entusiastisk. 

Videre har NeadalsPride planer om å arrangere cafékvelder og foredrag. Noe skal være åpent for alle, mens andre arrangementer vil bli mer lukket. 

– Vi håper også at vi får til en interaktiv Facebook-side med mye liv og røre, så folk får følge oss og se hva slags planer vi har, sier Hanem. 

– Er dere forberedt på at det kan komme negative reaksjoner?

– Vi regner med at det kanskje vil komme noe. Men det er da det vises hvor viktig det er at vi finnes. Det er derfor vi er her, for å prøve å snu det og gjøre noe med det. NeadalsPride er organisert under FRI Trøndelag, så vi har alltid dem i ryggen. Vår kontaktperson der, Erik Sandnes Høsøien, er helt super. Han har vært i gamet lenge, og har jobbet mye med Røros Pride. På den måten er vi en del av noe større, og kan alltid spørre dem om hjelp og råd, forteller Mosbø.

De sier videre at de er forberedt på å være hardhudet, men samtidig velge sine kamper med omhu. 

Ser til Røros

Røros Pride er et forbilde på mange måter for NeadalsPride. 

– Vi ønsker også å jobbe på politisk nivå, og skal ha samtaler med ordførerne i begge våre kommuner. Eirik Sandnes Høsøien er et forbilde her med tanke på det han og Røros Pride har oppnådd i samarbeid med kommunen. Røros har nettopp laget en ny planstrategi, der mangfold og inkludering er en egen del, forteller Hanem. 

Hva samtalene med ordførerne bringer med seg vil tiden vise, men Mosbø og Hanem sier at de kommer til å jobbe for å få heist Prideflagget. 

– Hva betyr Pride for dere personlig?

– Det betyr at det er greit at jeg får være meg selv. Jeg identifiserer meg selv som panfil, men jeg ble godt voksen før jeg turte å si det til noen andre enn meg selv. Jeg har alltid sett på Pride og har ønsket å være en del av det, men det har jeg ikke turt før nå. Pride betyr inkludering, åpenhet og det å ikke være redd, deler Hanem. 

– Jeg syns Mari har sagt mye av det samme som jeg tenker her. Det viktigste for et hvert menneske er å kunne være seg selv fullt ut, legger Mosbø til.

Ingen dumme spørsmål

For NeadalsPride, og Pride for øvrig, er det viktig at det ikke blir et «oss» og et «dem». Pridesaken er for alle, uansett om man identifiserer seg som skeiv eller heterofil. 

– Vi ønsker veldig gjerne å ha med oss allierte som støtter oss. Det finnes mange heterofile som brenner for saken. De skeives rettigheter kan kjempes for selv om man er heteronormativ, sier Hanem. 

– Og folk må ikke være redde for å stille spørsmål. Det skeive landskapet kan virke litt uoversiktlig for mange, så man må bare spørre om det man lurer på. Det er et viktig middel for å bli kvitt fremmedfrykt. Mange kvier seg kanskje for å spørre i frykt for å si noe feil eller fremstå som homofobe, men det finnes ingen dumme spørsmål. Det viser bare at du bryr deg og har lyst til å lære. Vi i styret svarer gjerne hvis det er noe folk lurer på, sier Mosbø.

Fest og kamp hånd i hånd

For mange er Pridesaken todelt. 

– Pride er en fest for å feire mangfoldet, men det er også en kamp for rettigheter og ståsted i samfunnet. I Norge har vi kommet ganske langt, men vi må fortsette å kjempe for de nasjonene som har en lang vei å gå. I mange land er det fortsatt ulovlig å være homofil, og i andre land mangler viktige rettigheter for skeive. Det er derfor tema for årets pride er Europe for all, forteller Mosbø. 

– Det er sært å tenke på at det ikke er lov til å være oss i enkelte land, avslutter Hanem.

Ønsker du å bidra, eller har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på neadalspride@fritrondelag.no