En kveld for minneboka:
Neadalen Spellmannslag løftet dialektkveld til nye høyder
Finnes det dialekter i musikken? Spørsmålet ble stilt på en dialektkveld med Tor Erik Jenstad i oktober i fjor. Sist torsdag var han tilbake i Folkvang i Flora, og svaret ble et rungende JAAA!
Publisert
Sist oppdatert
På vegne av arrangørene i Selbu og Tydal historielag, ønsket Harald Voldseth, velkommen. Deretter entret Neadalen Spellmannslag scenen og satte stemning og standard for kvelden med en fengende pols. I spissen for det forholdsvis nystiftede spellmannsmannslaget, står Ole Bjarne Østby. Da han senere på kvelden fikk spørsmålet hva som er rett polstakt, svarte han at det må hver enkelt føle på.
– Rørospols, Innherredpols eller Selbupols; det finnes ingen fasit. Men det er mange betraktninger om polsens hastighet. Når jeg hører på kassetter og plater vi i Ole Bjarnes spilte inn på syttitallet, gikk det jaggu fort. Selbuorkestrene Borseths og Sigmunds holdt minst samme tempoet, men det har som med alt annet endret seg med alderen. I dag har jeg ikke sjanse til følge med på den farten, og det er jeg i grunnen glad for.
– Musikken er også en form for dialekt
Språkforsker og dialektgransker Tor Erik Jenstad er kjent som hele Norges dialektguru, men han er også en habil og aktiv folkemusiker med bakgrunn i gruppa i «Hørkegaddan» der han spilte trekkspill og torader. Innledningsvis på kvelden i Flora startet han med en quiz der det over høyttaler ble spilt opptak av forskjellige gamle slåtter som publikum skulle gjette den geografiske tilhørigheten til.
– Musikken er også en form for dialekt, forklarte Jenstad, som deretter tok publikum med på en dialektisk og musikalsk rundreise i Trøndelag og Møre-området der han selv kommer fra.
– Sjøl om det er lettere å høre dialektforskjeller i språket, vil nok de aller fleste med litt kjennskap til tradisjonsmusikk, kunne høre forskjeller i gammeldansmusikken, avhengig av hvor den har oppstått og hvilket orkester som spiller, sa Jenstad, som samtidig ga flere eksempler på såkalte vandreslåtter; tradisjonsmusikk som oppstår en plass, men som blir tatt opp av andre spellmenn og dukker opp i andre variasjoner på helt andre steder, sa Jenstad som takket historielaget for et flott arrangement.
– Flora er noe for seg sjøl
– Det som er så artig med slike dialektkvelder er at jeg bestandig lærer noe nytt. Så møter jeg bare trivelige folk og får innspill og god respons fra publikum. Som grenseland mellom Selbu og Tydal er jo Flora noe helt for seg sjøl. Det er bestandig trivelig å komme hit, sa Jenstad.
Etter en pause med servering av kaffe og vafler fra grendelaget Dalrosa, var det duket for en liten minikonsert av spellmannslaget, før kvelden ble avsluttet med samspill der alle som hadde tatt med seg et instrument deltok. Til tonene av Ole Bjarnes «Stenlekin» og «Gjerdebuslåtten» ebbet det, som ifølge initiativtakeren ble en kveld for minneboka, ut.
– Dette ble en av de fineste kveldene jeg har opplevd her i Folkvang, og jeg vet ikke om noen sånn kveld i historielaget heller. Takk til alle som har bidratt, avsluttet Harald Voldseth.
