For mye byråkrati og for lite fjellvett?

Regjeringen vil fornye motorferdselloven. Det er både nødvendig og riktig. Regelverket er fra 1977, og både bruken av utmarka og kunnskapen om naturpåvirkning har endret seg betydelig siden den gang. Ambisjonen om klarere regler, bedre hensyn til natur og mer lokalt ansvar er det vanskelig å være uenig i.

Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette nå forsøkes løst.

I Selbu denne uka var kritikken tydelig: Når scooterløyper og vintertraseer i større grad skal inn i plan- og bygningsloven, brukes et verktøy som ikke passer oppgaven. Plan- og bygningsloven er laget for varige inngrep. Snøscooterløyper, og skiløyper (som også innbefattes i det nye lovforslaget) er noe helt annet – de er sesongbaserte, avhengige av snøforhold og må ofte justeres etter vær, terreng, reindrift og sikkerhet.

Da blir det et dårlig samsvar mellom virkeligheten i fjellet og systemet de skal reguleres etter.

Konsekvensen kan bli mer byråkrati, lengre prosesser og mindre fleksibilitet for kommunene. Det er vanskelig å se hvordan det harmonerer med målet om forenkling og økt lokalt selvstyre. Når endringer i løypenett kan ta år i stedet for uker eller måneder, treffer ikke regelverket behovet det er ment å dekke.

Samtidig er det viktig å ikke avfeie hele forslaget. Det finnes gode grunner til at det er lagt fram. Presset på naturen øker, og behovet for bedre kunnskapsgrunnlag og helhetlige vurderinger er reelt. At flere beslutninger forankres bredere, og at konsekvenser vurderes grundigere, er i seg selv fornuftig.

Problemet er at ett og samme grep forsøker å løse for mye.

Det er fullt mulig å stille strengere krav til vurderinger av natur og friluftsliv, uten å gjøre selve systemet så tungt at det blir vanskelig å bruke. Når sesongbasert ferdsel behandles som permanente inngrep, blir det fort mer papir enn praktisk styring.

I Tydal og Selbu har det blitt brukt store ressurser over mange år på å etablere løypenett i dialog med grunneiere, reindrift og ulike interesser. Det er nettopp slike prosesser staten ønsker: regulert, lovlig og forutsigbar bruk av utmarka. Da er det uheldig dersom et nytt regelverk gjør dette arbeidet mer krevende – og i verste fall bidrar til færre lovlige tilbud og mer kjøring utenfor løypene.

Stortinget bør bruke de neste ukene klokt. Den åpne høringen er satt til 27. april, og innstillingen skal avgis 26. mai. Det gir fortsatt rom for å rette opp kursen før sommeren. Slik forslaget ligger nå, er det for mye byråkrati og for lite fjellvett.