Når maten blir luksus

Onsdag forrige uke kunne Tv2 melde i en artikkel at NorgesGruppen, som blant annet eier Kiwi, Spar og Meny, kunne vise fram milliardoverskudd i første halvår av 2025. Samtidig kjenner folk flest i Selbu og Tydal at det svir mer og mer å gå på butikken. Det er provoserende.

Vi vet det fra egen erfaring og vi hører det i bygda: Handleposene blir færre eller lettere, og valgene strengere. Mange setter tilbake frukt, grønnsaker og kjøtt fordi prisene har skutt i været. Når sunn mat blir luksus, er det noe som er feil.

Bøndene våre, som står opp i fjøset tidlig hver morgen og holder liv i bygda, får ikke mye igjen av de pengene som renner inn på toppen. De sitter igjen med små marginer, mens konsernene på toppen kan vise fram tall med mange nuller bak.

Det er ikke til å komme unna at dagligvarekjedene har fått en makt som føles urimelig. De fleste er ganske avhengige av dem – men vi er også avhengige av bøndene våre. Uten dem, ingen melk i kartongen og ingen kjøttdeig i kjøledisken.

Når butikkene tjener milliarder samtidig som mannen i gata dropper fersk fisk og grønnsaker, og bønder må ha full stilling som snekker i tillegg til gårdsdrift for å få endene til å møtes, må vi stille spørsmålet: Er systemet rettferdig? Svaret gir seg selv. Her må politikerne virkelig komme på banen, og sørge for endring. 

Det må bli mer åpenhet om hvor pengene havner. Og vi må sørge for at bonden får bedre betalt – slik at vi også i framtida kan ha levende bygder, norsk mat på bordet og priser folk kan leve med. Og så må det bli mulig for alle i Norge å ha et sunt kosthold, uten å bli økonomisk ruinert.