«Når man ikke ser skogen for bare trær... og busker»

Det sies at man ikke ser skogen for bare trær. I mange bygder og grender har det på en måte blitt en realitet.

Gjengrodde kulturlandskap, skog som kryper stadig nærmere tun og veier, og utsiktspunkter som for lengst er blitt skjult bak tett vegetasjon – dette er en utvikling som pågår i hele landet, og også her i vårt distrikt. Det er en stille, men merkbar endring.

Derfor er det all grunn til å applaudere tiltak som det som nå er gjort i Tydal. Gjennom målrettet rydding og hogst nær bebyggelse gjør Rune Andersen og Terje Stokke det igjen mulig å se bygda – bokstavelig talt. Akkurat denne uka er det de to som får en heder for innsatsen, men vi vet at mange flere er delaktige i denne typen jobb mange steder. De fortjener også heder.

Hus, gårder og landskap kommer fram i lyset. Det handler ikke bare om sikt og utsikt. Det handler om tilhørighet, stolthet og bolyst. I en tid der både bosetting og næringsliv i distriktene presses fra mange kanter, er synligheten av bygdene våre en viktig del av tilstedeværelsen. Det handler om identitet.

Kulturlandskapet vi har arvet, er ikke en tilfeldighet. Det er formet gjennom generasjoner av mennesker som har ryddet, slått, beitet og bygget. Når dette landskapet gror igjen, viskes også sporene av denne innsatsen ut. Derfor er det avgjørende at vi ikke overlater hele bygda til naturens langsomme gjenerobring.

I en tid der det snakkes om verdien av å "ta landet i bruk", bør det også bety å ta vare på det vi allerede har. Å la grenda komme til syne igjen, kan være et første steg mot at flere også får øynene opp for å bo og leve der.