Hvor er du nå, Malin Mosleth?
Nå har Malin landa i Selbu
Å bli plukket ut blant 50 søkere til stillingen som slottsordonnans ved HM Kongens garde i Oslo var stort. Veien videre var litt usikker, men nå er alt kommet på stell hjemme i Selbu.
– Hvor er du nå, Malin Mosleth?
– Jeg er hjemme på Mosletta der jeg har overnattingsbesøk av søskenbarnet mitt, Frida på ni år. Det regner sånn, så i dag blir det bakedag. Kanelsnurrene skal heves nå og er snart klare til å settes i oven.
– Betyr det at du har landa i Selbu?
– Ja, det kan du godt si. Jeg og samboeren min var heldig og fikk kjøpe oss hus i byggefeltet her og flytta inn rett før jul. I høst fikk jeg også fast stilling som barne- og ungdomsarbeider ved Bell skole. Det har vært målet lenge. Jeg har vikariert i både skole og barnehager siden jeg var 16 år og er bare rett og slett kjempeglad for å være fast ansatt.
– Sist Selbyggen snakket med deg var du praksiselev ved Bell skole. Hva skjedde videre?
– Etter at jeg var ferdig med de to yrkesfaglige årene ved Selbu VGS, tok jeg lærlingeløpet og fagbrevet ved Bell skole i 2020. Deretter ble det militæret og rekruttskolen på Terningmoen leir ved Elverum. Jeg ønsket meg inn i Garden og fikk muligheten til å søke på en av de 5 ledige stillingene som slottsordonnans. Etter å ha bli testet ganske nøye, fikk jeg beskjed om at stillingen var min. Drømmen var oppnådd, og det ga en fantastisk mestringsfølelse
– Hva ble du testet på?
– Jeg ble testet på samarbeidsvilje og evnen til å mestre utfordringer, arbeide sjølstendig og å tåle stress. Førerkort for klasse B var også et krav. Når jeg tenker på denne prosessen i ettertid, tror jeg nok at befalet på rekruttskolen hadde en finger med i spillet, og at de observerer hvem av rekruttene som kan passe til stillingene.
– Hva gjør en slottsordinans?
– En slottsordinans bidrar til drifta ved hoffet, eksempelvis budtjeneste, kjøring og frakting og gjøre ulike oppdrag og tjenester for de som jobber ved slottet. Det er en variert og interessant jobb, og året gikk veldig fort. Litt spesielt var at 4 av de 5 slottsordinansene som ble ansatt samtidig som meg, var trøndere. Vi knyttet vennskap, og jeg holder fremdeles kontakten med flere av dem. Vi er venner for livet.
– Lærte du noe som du tror kan komme deg til nytte seinere i livet?
– Målet mitt var å teste ut noen grenser og utfordre meg sjøl på nye ting, både fysisk og mentalt. Jeg var også nysgjerrig på å treffe nye folk og hvordan det var og bo og jobbe utenfor Selbu. Det tror jeg alle har godt av før de eventuelt slår seg til ro i heimbygda. Men det viktigste jeg fikk med meg fra militæret var nok samholdet og det å arbeide sammen mot et felles mål. Kort sagt fellesskap og vennskap.
– Hva kan du bidra med i yrket ditt som barne- og ungdomsarbeider?
– Jeg håper at jeg og elevene får respekt og tillit til hverandre, og at vi kan snakke sammen om ting som kan være vanskelig å forholde seg til. Det viktigste for meg er å spre glede og kommunisere godt sammen med barna. Jeg vil at de skal forstå at vi alle er forskjellige og ingen helt like. Men uansett hva de presterer på de forskjellige arenaene, så er alle er like mye verd og unike i seg selv. Det er det viktig at de forstår.
– Er det noe du vil si til foreldre og foresatte?
– Viktige tema som foreldre og foresatte bør ta opp med barna sine er eksempelvis å vise respekt og god oppførsel, samt at det er nulltoleranse for mobbing. Å være gode rollemodeller og forbilder for barna sine tror jeg kanskje er det aller viktigste.
– Du begynner å få ganske lang erfaring nå; hva gir barna tilbake til deg?
– Elevene gir meg mye glede og positivitet i skolehverdagen. Barna er spontane, naturlige og ekte, og jeg får stolthet og glede tilbake. Jeg føler at de liker å være sammen med meg, og det i seg selv gjør arbeidet veldig meningsfullt. Jeg stortrives sammen med barna og er helt sikker på at jeg har valgt rett yrke.
– Hvis du fikk bestemme; hva ville du ha forandret på i skolehverdagen?
– Det handler mest om barn med spesielle behov, at de får den rette oppfølgingen av profesjonelle folk som har kompetanse og utdanning på de ulike områdene. Hvis dette temaet hadde fått mer fokus og prioritering, tror jeg mange av dagens problemer i skolen hadde vært unngått.
PS. – Er kanelsnurrene ferdig nå?
– Ja, nå dufter det nybakte kanelsnurrer over hele huset her. Bare kom så skal du få smake!