På jakt etter multer

Å gå i myrlendt terreng er fysisk krevende. Toppidrettsutøvere bruker løping i myr som effektiv trening. Bare spør Vebjørn Rodahl eller Petter Northug.

Uten sammenligning for øvrig; jeg går i myr. Ikke for å måle O2-opptak, men for å lete etter multer. God trening det også!

Når naturen begynner å lukte høst, er det tid for å høste. Samle-genet og jakt-genet er mobilisert. De har utviklet seg både gjennom arv og miljø. Det var multer som toppet festmiddagene, det var multesyltetøy som gjorde vaflene ekstraordinære. Multer var også en velkommen attåtnæring i fjellbygda der jeg vokste opp.

 Det var konkurranse om hvem som hadde plukket mest. Hvor fangsten ble funnet var en hemmelighet.

I år var det jakten etter multer som dominerte. Brune multeblad vitner om at noe har slått feil. Men jeg går og går, drevet av en trang til å finne et multested som har overlevd alle naturens luner. Planten har mange fiender. Det kan være barfrost før snøen kommer før jul. På etterjulsvinteren kan det være snømengde som kan påvirke vårens komme i ugunstig retning. Tidlig vår er sjelden bra for multeblomstringa. Da kan nattefrost ta knekken på blomsten. Det kan være forholdet mellom hannblomster og hunnblomster. Det må være balanse i dette forholdet. Sånn er det i livet mellom mennesker også om avlingene skal bli rikelige. Hos multene er hunn og hann nesten helt like av utseende. Men insektene klarer å skille mellom dem og finner fram til det rette kjønn. Hvis været tillater at det klekkes insekter da. Og så må det være godt med regn. Vindretningen i blomstringstida slår også inn.

Jeg tenker retning, øst, vest, nord, sør. Hvor er det tidlig vår, sen vår? Hvor er det mye fukt i terrenget. Hvor er det sol og skygge. Jeg finner en enkelt multe her og der og prøver å finne en logikk i hvor de vokser. Det er spennende!

Så finner jeg som oftest multestedet til slutt! Det lønner seg alltid å være tålmodig. Synet av gulrøde bær som nikker til deg blant lyng og myrgress får hjertet til å hoppe av glede og kroppens egne belønningshormoner pumper gjennom kroppen. Jeg fører en ekstatisk samtale med meg selv.

Og så alle som sa at det ikke var multer å finne i år!!

Eiendomskongen Olav Thon med alle sine millioner, sa en gang at han målte livslykke i det å føle glede ved å finne et bærsted slik at han kunne fylle spannet. Han kan kjøpe seg alt av jordisk gods, også en bøtte med bær om så skulle være.

Ingen av oss er vel lenger tvunget til å samle fra naturen for å skaffe mat på bordet. Å plukke selv og spise egen fangst gir en helt spesiell opplevelse. Smaken er i tillegg uovertruffen.

En fargerik jakthistorie i selkapsversjon krydrer måltidet sammen med gode venner. En toliters soddbøtte brukt under plukkinga, blir etter hvert som måltidet skrider fram, til tre liter multer.