Millionsmell for familien Hårstad under renovering av taket på Birch-enkesetet

Huset ekteparet og deres barn flyttet inn i tidligere i år, har en sterk kulturhistorisk betydning for Selbu, noe som også reflekteres i kommunens aller første kulturmiljøplan. Der regnes villaen som et av områdene i Selbu som det er viktig å bevare for fremtiden. Huset er nemlig en sentral del av Birch-historien, da det var Birch-familien som førte opp huset på slutten av 1800-tallet. For Arne Hårstad er det også viktig å bevare huset som han overtok fra sine foreldre Ola og Rigmor Hårstad. 

– Jeg har respekt for reglene for bevaring av bygningsmasse, sier huseieren. 

Å beholde husets autentisitet har imidlertid vist seg å være så kostbart at det er i ferd med å bli en umulig oppgave for Hårstad. 

Millionkostnad 

Et av særpregene på huset er skifertaket, men på grunn av vanninntrenging og råte må det legges et nytt tak. Det viser seg at istandsettingen av taket medfører en enorm kostnad for Hårstad. Det er konstruksjonen som kreves for å i det hele tatt kunne komme i gang med skifertekkingen som utgjør den største kostnadsposten.

Les også: Nye spørsmål etter spennende funn på Skarodden: – Må kanskje revurdere min oppfatning 

De enorme summene knyttet til dette, har ført til at Hårstad har sett seg nødt til å stanse arbeidet før den ene halvdelen av taket i hele tatt er påbegynt. Den andre halvdelen mangler tekking, og mønet er åpent, tildekket med en presenning. Slik vil situasjonen være inntil eventuell tilførsel av midler er på plass. Den eksakte prislappen på taket, når det eventuelt blir ferdig, ønsker ikke Hårstad å gå ut med, men han bekrefter at det er snakk om flere millioner kroner. 

– Aller helst ønsker vi å legge altaskifer på hele taket, men når det koster så mye blir det vanskelig. Hvis vi hadde lagt Decra-takpanner, som ligner bølget takstein, hadde det vært mye rimeligere, sier Hårstad til Selbyggen.

Selbu kommune positive til alternativer 

Hårstad forteller at Selbu kommune stilte seg positive til å tillate det mye rimeligere Decra-taket på huset. Dette ble klart gjennom møter med kommunen tidligere i år. Virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune, Jan Erik Marstad, bekrefter også dette overfor Selbyggen.  

– Vi har sagt at de kan søke om å endre taktype, men da må de ta runden om fylkeskommunen, der de blir en form for høringspart, sier Marstad.

Mottok bekymringsmelding

I fjor mottok imidlertid Trøndelag fylkeskommune en bekymringsmelding knyttet til Hårstads takprosjekt. Dette ble videreformidlet til Selbu kommune i en e-post datert 28. oktober i fjor.

«Vi har fått en bekymringsmelding angående fasadeendringer på et Sveitserhus i Putten/Havernesset området. Det er visstnok fare for at Altaskifer-tekkingen kan bli borte og erstattes med en tekking som vil svekke dette kulturminnets kulturhistoriske verdi»,skrev Hauke Haupts, seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune.

I mai i år fikk Selbu kommune en ny e-post fra Haupts. Denne e-posten skulle ende opp med å bli den direkte årsaken til at Hårstad likevel utelukket å legge et billigere tak. I e-posten fra Haupts var beskjeden ganske tydelig. 

– I e-posten stod at det ikke var akseptabelt å legge Decra, sier Hårstad. 

Selbyggen har sett e-posten. Der skriver Haupts at «dette er ikke en akseptabel erstatning for naturskifer». Selbyggen har for øvrig sett en lengre e-postkorrespondanse mellom Haupts og Selbu kommune. Der kommer det frem at fylkeskommunen mener det vil være i strid med plan- og bygningslovens paragraf 29-2, som omhandler visuelle kvaliteter, dersom kommunen tillater noe annet enn skifer.

Paragrafen sier følgende: «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier.».

Saken tok uventet vending 

I august møttes Haupts og Hårstad utenfor sistnevntes hus. I dette møtet var også Selbyggen til stede. For Selbyggens del var formålet med møtet å høre mer om hvordan Hårstad havnet i den tunge økonomiske situasjonen. Møtet skulle egentlig resultere i en artikkel som handler om hvor vanskelig det er for en huseier å ta vare på hus med kulturhistorisk verdi, når samfunnet ikke stiller opp med økonomiske midler. Det er underveis i denne samtalen at saken tar en annen retning.

På et tidspunkt i samtalen forteller Haupts at fylkeskommunen ikke ville ha klaget dersom Hårstad hadde gått for Decra-tak. Haupts forteller at han i dette konkrete tilfellet ville ha vektlagt huseierens økonomiske kapasitet over å bevare det kulturhistoriske uttrykket med skifer. Med andre ord ville det gått fint for Hårstad å legge Decra, så lenge Selbu kommune hadde godkjent det. 

– Ble nærmest sjokkert 

Denne informasjonen var helt ny for Hårstad, som i etterkant av møtet forteller til Selbyggen at han nærmest ble sjokkert da Haupts sa dette. Signalene fra fylkeskommunen hadde frem til dette tidspunktet vært at kun skifer er akseptabelt. I frykt for å bli påklaget av fylkeskommunen, med påfølgende utsettelse av renoveringen – og et utfall der skifer uansett måtte bli løsningen – valgte derfor Hårstad å droppe planene om Decra. Det til tross for at skifer medfører en betydelig økonomisk vekt på Hårstads skuldre. 

Haupts: – Dårlig kommunikasjon 

I en e-post sendt til Selbyggen skriver Haupts at «dårlig kommunikasjon og misforståelser mellom kommunen og fylkeskommunen» er årsaken til at Hårstad gikk for et undertak som binder ham til skifer, med «den økonomiske belastningen det medfører». 

– Fylkeskommunen gir faglige råd i slike byggesaker, og hadde med hensyn til eiers økonomi uten tilskudd ikke påklaget en tillatelse (til å legge Decra-tak, journ.anm), sier Haupts. 

– Jeg skulle veldig gjerne ha fått kommunisert dette på et mye tidligere tidspunkt, sier Hårstad.  

Til det svarer Haupts:

– Når vi gir faglig råd til eier og kommune om at bare kopi av original tekking er akseptabel bevaring av kulturhistoriske verdier, tar vi alltid utgangspunkt i at eier får dekket de antikvariske merkostnadene gjennom tilskudd.

Marstad i Selbu kommune sier at han har medfølelse for Hårstad og situasjonen han har havnet i. Han vil likevel ikke si at saken var avgjort da fylkeskommunen stilte seg negativ til å legge noe annet enn skifer. 

– Det stemmer at det kom negative signaler fra fylkeskommunen, men jeg vil ikke si at saken var endelig avgjort. Vår rolle er å ta signalene vi mottar og videreformidle dem, sier Marstad. 

Nå står Hårstad i den situasjonen at det svindyre takprosjektet er kommet for langt til at han kan snu. Den enorme kostnaden med å klargjøre taket for skifer er allerede tatt, og status i dag er at takprosjektet er satt på vent. Private midler er brukt opp og Hårstad er avhengig av å skaffe til veie to millioner kroner for å fullføre skifertaket. 

– For oss er dette en svært vanskelig situasjon, sier huseieren, som likevel tar selvkritikk. 

– Jeg må ta inn over meg at det til syvende og sist var mitt eget ansvar å levere søknaden (til kommunen, journ. anm) som tydeligvis kunne ha snudd saken. 

Fikk avslag på søknad om midler

Hårstads ønske har hele tiden vært å bruke skifer, så mot slutten av fjoråret – før han overtok huset – sendte han inn en søknad til Kulturminnefondet om midler til skifertaket. I svarbrevet erkjenner fondet at huset er en viktig del av kulturmiljøet Havernesset knyttet til kvernsteinsproduksjon og handelsmiljøet i Selbu. Søknaden ble likevel avslått, med følgende begrunnelse: 

«Kulturminnefondet har begrenset med midler til fordeling og må prioritere mellom mange prosjekter. På landsbasis er det gitt tilskudd til et stort antall boliger fra denne tidsepoken og denne stilen. Det er usikkerhet knyttet til om prosjektet vil kunne la seg realisere med et mindre beløp enn omsøkt. Etter en samlet vurdering avslås søknaden». 

Kulturminnefondet: – Ingenting galt med søknaden 

Selbyggen har vært i kontakt med direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen. Han forteller at Kulturminnefondet fikk inn rundt 2000 søknader i forrige periode, men at det er omtrent bare en tredjedel som får støtte. 

– Vi har en begrenset mengde midler å fordele, så du kan få avslag selv om du har en helt perfekt søknad. I Arne Hårstads tilfelle er det ingenting galt med søknaden og han kunne fått tildelt midler dersom fondet hadde hatt mer midler å fordele, sier Bjørgen. 

– Er det en rettferdig fordeling av midler mellom distrikter og byer? 

– Det må nesten noen andre uttale seg om, men vi prøver å få en god fordeling geografisk og tematisk. De siste årene har det blitt mer støtte til prosjekter i større byer, fordi tidligere har det vært ganske få prosjekt i byer, noe som skyldes sammensatte årsaker. Vi mener likevel at vi har en god spredning i vår portefølje, sier Bjørgen.

Avhengig av midler 

For at takprosjektet skal kunne skride fremover, er Hårstad helt avhengig av å få tilført eksterne midler, fortrinnsvis fra Kulturminnefondet og Stiftelsen UNI. Selv om det ble avslag første gang han søkte, har han fortsatt et håp om å motta midler når Kulturminnefondet har behandlet den nye søknaden han har sendt inn. I tillegg har han søkt om 500.000 kroner fra UNI – denne søknaden skal behandles i løpet av oktober. Hårstad har også fått tilbud om ytterligere private lån. 

– Nå har vi søkt om en million kroner fra Kulturminnefondet, og hvis vi får det, kommer dette til å gå. Men vi har makset ut alt av lån og tatt opp private lån i tillegg, så uten tilskudd går det ikke, sier Hårstad. 

– Hva er verst tenkelige scenario for dere nå? 

– Får vi ikke noe tilskudd stopper vel prosjektet her. Da har vi et halvt tak som har stort behov for renovering. Det er råte og vi risikerer skade på resten av bygningen. Vi har et sikkerhetsnett gjennom at vi kan selge eiendommen, sånn sett er jo det en løsning, men det er ikke det vi ønsker.

Hårstad påpeker at han ikke er alene om disse utfordringene ute i distriktene. 

– Det er vanskelig for en huseier å ha kontroll i en slik prosess. Men jeg synes nesten det er på grensen til umoralsk å bli pålagt å gjøre «sånn og sånn» når konsekvensene er at vi står igjen med en ekstraregning på flere millioner kroner. Dette er penger vanlige folk ikke har liggende. Er det kun rike folk som skal kunne bo i gamle bygg, spør Hårstad retorisk. 

– Synes det er ille 

Entreprenøren som utfører arbeidet på Birch-villaen, Nesvold Bygg AS, kan heller ikke fortsette sitt arbeid med taket så lenge kunden ikke har tilstrekkelige midler. Daglig leder, Frode Nesvold, sier at denne saken har svært triste konsekvenser. 

– Det er ille at familien Hårstad blir så alvorlig rammet økonomisk på grunn av feil formulering, sier Nesvold. 

Han sikter til svaret de fikk fra fylkeskommunen. 

– Der kommer det tydelig frem at re-tekkingen med alt annet enn skifer og flat betongstein, vil være uakseptabelt og i strid i strid med plan – og bygningsloven. Med et Decra-tak slik Hårstad kom med forslag til, hadde dette kommet langt billigere ut. Dagens løsning krever en veldig kompleks og kostbar oppbygging.

Nesvold poengterer at Selbu kommune har respondert raskt i behandlingen av saken. 

– Denne saken har satt familien Hårstad i svært belastende situasjon. Det er ingen tvil om at dette også rammer Nesvold Bygg, da denne jobben var lagt inn i timeplanen fram mot annet arbeid, avslutter Frode, som håper de snart kan gjenoppta jobben slik Hårstad kan gå vinteren i møte med nytt tak.  

Klar tale fra Paul Birchs oldebarn

Forrige uke var Paul Birchs oldebarn, Einar Corwin, på besøk i Selbu. Sammen med Selbyggen besøkte Corwin Hårstads hus. Der ble Corwin orientert om situasjonen rundt huset forfedrene hans bygde. Corwin reagerer sterk på at Hårstad ikke får økonomisk støtte til å legge skifertak. 

– Han bør jo få støtte fra samfunnet slik at denne gamle bygningen, med så mange historiske røtter, kan holdes ved like. Det å fjerne skifertaket vil være å ødelegge bygningen, det mener jeg absolutt. Da tar man bort sveitserdetaljene fra en sveitservilla. Her må kommune, fylke eller stat trå til med økonomiske midler, og det bør gjøres raskt, sier Corwin mens han titter opp på taket. 

Arne Hårstad håper også skifertaket realiseres. 

– Om jeg får til et skifertak blir jeg glad, det hadde vært helt fantastisk. Men realiteten er at det er en ekstrakostnad som jeg ikke har mulighet til å ta.