Kultur

Høydepunktene var mange, og latteren satt løst, under helgas premiere av UL Samtidas revy "Vårslæpp" på Hyttbakken.

Med skråblikk på det ultra-lokale til det internasjonale

Publisert Sist oppdatert

«Tre år har gått siden vår siste revy. To år har gått siden verden var normal». Slik åpner UL Samtida programmet sitt på revyen «Vårslæpp» som hadde premiere denne helga.

Se stort bildegalleri nederst i saken.

Hyttvang var stappfull av både folk og forventning lørdag kveld, og allerede før aktørene hadde entret scenen var den gode stemninga både til å ta og føle på. I åpningsnummeret var det ingen tvil; her skal det satses. Gleden og energien formelig gled ut i rommet, og dermed var utgangspunktet satt – dette blir bra. 

Poengene satt

Med et skråblikk på alt fra det ultra-lokale til det internasjonale, satt poengene der de skulle. Her har tekstforfattere og regissører, Hans Bårdsgård, Bjørg Janne Kulset og Ove Harry Kulset gjort en god jobb.  Balansen mellom musikalske innslag og skuespill var også godt balansert, og samtlige aktører leverte noe de kan være veldig stolte av fra scenen. Bandet består også av en solid gjeng musikere som bidro til å heve opplevelsen. 

Relevant

Revyen opplevdes som relevant, for her har de klart å flette inn konflikter på både bygdenivå og nasjonalt nivå. Den hadde også en akkurat passe stor nok dose av underbukse-humor og politisk ukorrekthet. Ikke for mye, og ikke for lite. Det var også nummer som bevegde mer enn bare lattermuskelen, spesielt de som handlet om de unges opplevelse av pandemien, og problematikken rundt hvor de egentlig kan samle seg i dalføret. 

En verdig feiring

Totalinntrykket de aller fleste nok satt igjen med, det er at dette er en godt gjennomarbeidet revy med proffe folk i hvert ledd. Entusiasmen over å endelig få arrangere noe slikt igjen smittet over på publikum, og da snakker vi om R-tall av den gode sorten. 

Dette ble en verdig feiring av gjenåpningen og at våren nå er i anmarsj. Det var nok godt for folk å få le litt, og få ha det fint sammen på det som UL Samtida selv beskriver som «vår fredelige flekk i verden». Og spesielt herlig var det å se så mange ungdommer samlet til fest og sosialt lag igjen på et av bygdas samfunnshus. 

Åpningsnummeret satte stemninga. F.v foran: Marit Oline Strøm Lien, Mali Moslet og Guri Evjen Kallar.
Det er mye man kan si om både diesel, strøm og humpete FV 705. F.v: Kristian Stene og Jon Bårdsgård.
To eldre damer som endelig hadde sneket seg ut fra «hjemmi» for å dra på konsert på «E-verket».
En noget forvirret eldre dame (Halvard Strøm Lien) på konsert.
Gode venner i sentrum.
«Fluggu» var et fornøyelig nummer. Det var det skit i kjøleskapet, en kul bananflue fra Jamaica og en vegansk spyflue.
En desperat Sondre Lillebudal prøver forgjeves å overbevise influenserne Mali Moslet og Anna Elena Uglem om at naturbilder er bedre enn selfies.
Et av kveldens høydepunkter var Halvard Strøm Liens flotte stemme.
«Dans med de» var et rørende nummer, om unge under pandemien.
Urix ledet av Guro Mjåland Mogård tok for seg svenskenes invasjon av Tydal. Her er det svenskekongen (Anders Fremo) som gir en uttalelse.
«Martin Eriksson» kunne informere om at nå ble det svenske prisor på Tydal skisenter.
Også Selbyggen fikk «passet sitt påskrevet» av Tydalordfører Jens Arne Kvello. Han skulle «tørke se i røva» med en utgave av lokalavisa.
Heldigvis var det bare et sjarmoffensiv på veg.
Bandet: Henrik Løvø Aune, Siver Græsli, Trym Græsli, Sivert Lillebudal og John Harald Uthus.
«Mi vil vårrå ung». Et tankevekkende nummer. Hvor skal vi samles hen?
Et av kveldens store høydepunkter, både tekst- og skuespillermessig. Guro Mjåland Mogård var Selbu Senterparti i human form, og hadde sittet fast på samme sted med nesen i stubben i 50 år. «Far minj satt fast i hunder henj». Her er det et ungt par fra Trondheim som ønsker å kjøpe hyttetomt men merker motstand.
Et annet av kveldens høydepunkter var Lars Bårdsgård i baren. Hans, nesten, monologbaserte utlegging om vindmøllene på Stokkfeli var fornøyelig.
Hvordan hadde det sett ut dersom Taliban hadde besøkt Selbusjøen Hotell og Gjestegård? Her får du svaret.
Bygdadyret lusket rundt i salen.
På Væktarstua er bartender og fastlege samme person. Interessant!
«Mi bygge revy på rock’n roll». Så sant som det ble sunget i avslutningsnummeret.
Over Harry Kulset som «smittevernsoveransvarlig». En svært god karakter, naturlig fremført.
Bjørg Janne Kulset, Ove Harry Kulset og Hans Bårdsgård fikk velfortjent heder.
Hans Bårdsgård ble i tillegg tildelt «Hyttbakkprisen» for sitt langvarige arbeid i revymiljøet i grenda. Her leverer Hilde Iren Rønsberg plaketten til en svært rørt Bårdsgård.
Powered by Labrador CMS