Med hjerte for blomster

«Se korr nydelig den e!». Superlativene klinger fortløpende på nordnorsk når Kirstin Pettersen Furan leter gjennom albumet på jakt etter bilder av blomster hun har hatt. Det virker som om hun ser på bilder av gamle venner når minnet av de dukker opp på skjermen. 

Kirstin husker at hun tidlig fattet interesse for planter. At hun plukket blomster hos tanten sin som barn. Det tok noen år før hun virkelig fikk tid og anledning til å utforske interessen. Først da hun og ektemannen Steinar Furan tok med seg familien og flyttet til Selbu, kunne hobbyen bokstavelig talt blomstre for fullt. 

– Vi kjøpte huset i Hårstadlia i 1994, og bestemte oss for å røske opp det som var her fra før, og starte på nytt. Det var mye som måtte bli opparbeidet, så vi tok det gradvis etter hvert som vi bodde oss inn, forteller Kirstin.

Selvlært

For Kirstin er det viktig å påpeke at hun ikke er noen gartner, men har opparbeidet seg kunnskap gjennom flere år med arbeid i egen hage. Hun forteller villig om forskjellige typer jord, herdighetsgrad og gjødsling.

– Jeg har tilegnet meg mye erfaring i årenes løp. Jeg leser alltid nøye på lappene, og har snakket en del med gartneri for å få tips og råd, forteller hun. 

Steinbedet

Den store stoltheten er steinbedet som er plassert ved siden av huset. Det er en nøye planlagt konstruksjon som er ment til å gi glede gjennom hele sesongen – fra mai til september. 

– Det første året hadde jeg bare plantet vekster som spirte i juni og deretter var ferdige, ler Kirstin og fortsetter: Som sagt så har erfaringen kommet underveis. 

Steinbedet står i en skråning, og det krever en del planlegging for å få alle plantene til å fungere som de skal. 

– Stemor og tuja skal gjerne ha litt sur jord, mens blåveis må ha mye kalk i jorda for å overleve. Hvert felt må deles av, og man må tenke igjennom plasseringen. Høye planter må gjerne settes øverst i bedet for å få en god balanse. Blomster som trenger mye vann må settes nederst på grunn av hellingen i bakken. Noen ganger må jeg bare spa opp en plante som ikke trives og sette den et nytt sted i bedet. Da kan man gå fra å nesten ha en plante som dør, til at den stortrives. Bare ved at man skifter plassering, forklarer Kirstin. 

Planlegges godt

Når man skal ha et bed i det omfanget som Kirstin har, så må det bearbeides en del i forkant. Jorda må vendes og blandes med ny jord. Luftig jord gir gode vekstforhold og er en fordel når det skal lukes ugress. Da unngår man at ugresset sitter så hardt fast, noe som gjør lukejobben mye enklere. 

Steinene som er plassert ut i bedet hjelper med å holde plantene på plass. I tillegg må det lages en god avgrensning mot plenen, en såkalt plenkant. Da unngår man i stor grad at ugress sniker seg inn i bedet og skaper unødvendig ekstraarbeid. Man må tenke på sesongen som en helhet. 

– Trikset er å ha en god blanding av blomster- og plantesorter som spirer hele sesongen. Fra primula som er noe av det første som dukker opp om våren, til klematis som spirer sent. På den måten går det en «bølge» gjennom bedet og hagen fra tidlig vår til høst, sier Kirstin. 

Må ha tid

Hun anbefaler ikke å starte med store hageprosjekter hvis man ikke har nok tid eller interesse. For det må investeres timer og kjærlighet for å få en slik hage til å fungere. 

– Det blir en del økter ute i hagen, ja. Men det er utrolig tilfredsstillende å se at det vokser og at man får det til. Man får alltid lønn for strevet når man kan titte på blomster som virkelig trives. Jeg pleier å sikte på å være ferdig til den første uka på juli. Så juni er den måneden jeg desidert bruker mest tid i hagen. I løpet av blomstringssesongen må man også passe på luking, gjødsling og vedlikehold. Man må like det for å kunne holde på med det over tid, sier Kirstin. 

Hun forteller engasjert om vekster som er lette å ha med å gjøre, og om andre som trenger ekstra mye omsorg. – Vintergeorginen må man passe ekstra godt på. Den må gjerne trilles inn og ut av huset den første tiden, for den klapper helt sammen hvis den blir utsatt for frost. Men den er så nydelig at den er verdt alt arbeidet, meddeler hun.

Begynner på høsten

Når sesongen er over, og alle blomstene har hatt sin tilmålte tid i hagemanesjen, er det lurt å allerede da gjøre forberedelser til neste år. 

– Det er viktig å luke unna på høsten for da vet man at det som dukker opp igjen til våren ikke er ugress. Jeg klipper ikke ned plantene, men lar de fleste råtne over rota. Det beskytter mot frost og da bevares både rota og de nye skuddene når de begynner å spire på våren, forteller Kirstin.

Farger og glade humler

Høyder og farger på plantene koordineres i bedet til et gledelig samspill. Blomsterpotter blir bolig for fargerike venner, og påskeliljer blomstrer midt på plenen. I tillegg står det trær som rosehagtorn og syriner andre steder på eiendommen. 

Kirstin trives godt i hagen sin, med humler surrende vennlig rundt hendene mens hun jobber. Hun er nok en stor favoritt hos disse bevingede blomsterelskerne.

– Favorittblomstene mine er primula og blåveis som dukker opp som noe av det første på våren. Jeg vil ikke ha hvite blomster så tidlig, for det minner meg om snø, avslutter Kirstin mens hun skuer utover bedet og gleder seg til å ta fatt på en ny sesong.