Debatten har bølget frem og tilbake en stund: opplever Norge nå – eller ser vi konturene av – en lærerkrise? Rektorene ved Bell skole og Selbu ungdomsskole vil ikke betegne situasjonen ved deres skoler som en krise, men også de er bekymret for situasjonen de står i. Det finnes tilnærmet ikke vikarer å få tak i når sykefraværet er på sitt høyeste, noe som rammer både skoler og barnehager i bygda. Også rektor ved Tydal barne- og ungdomsskole, Preben Pettersen Uthus, forteller om korte søkerlister og ingen kvalifiserte til å ta korte vikariater der. Dette er en alarmerende trend, for på landsbasis er det ikke bare vikarer det er vanskelig å skaffe – men lærere generelt. Det er færre søkere til lærerutdanningen, og over 40 000 lærere jobber med andre ting enn undervisning. Disse signalene må tas på alvor.
Samtidig er det også positive signaler for Neadalføret når det kommer til fremtidige lærere. I denne utgaven av Selbyggen kan du møte 9 av dem som nå studerer til å bli pedagoger. Mange av dem er positive til, eller har lyst til å flytte hjem for å praktisere yrket sitt her. Det lover godt for barna i dalføret. – Vi er bra heldige, sier Pettersen Uthus, som de siste årene har opplevd at det er tydalinger som har tatt lærerutdanning og vil flytte hjem som søker seg til lærerstillingene.
For å sikre oss at mange av dem som snart er ferdig utdannet ønsker å gjøre det samme, må det gjøres en jobb.
Politikerne må komme på banen. Både de lokale, regionale og nasjonale. For selv om det har gått noenlunde bra til nå, kan ikke Selbu og Tydal overleve på flaks når det kommer til bemanning i skoler og barnehager. Som to kommuner litt utenfor sentrale strøk, trengs det gode vilkår for å få de kvalifiserte lærerne hit. Som Skrødal og Balstad sier, så sloss man mot nabokommunene om de samme lærerne og vikarene og alle de tre rektorene peker på lokalpolitikerne, og rammevilkårene de kan gi skolene lokalt, for å bli mer attraktive som arbeidsgivere. Også lønn og status for yrket må gjøres noe med, fra flere hold.
Alt henger sammen. Det holder ikke bare med en ledig stilling for å få folk til å flytte til Selbu og Tydal, det må være mer på bordet for å tiltrekke seg folk. Og hvis man skal tro ferske tall fra fylkeskommunen, så kan mye tyde på at dalføret nettopp har det. Trøndelag Fylkeskommune gjennomførte i høst en innbyggerundersøkelse, der de som svarte skulle ta stilling til følgende påstand: «Jeg opplever at min kommune er god å vokse opp i». For våre kommuner viser det seg at hele 83%, både i Selbu og Tydal, syns sin hjemkommune nettopp er god å vokse opp i. Det er gode tall sammenlignet med en rekke andre kommuner i gamle Sør-Trøndelag kommune.
Men andre ord, mye ligger til rette for at det skal gå an for en lærer eller barnehageansatt å trives med livet sitt her. Begge kommunene har fokus på utvikling og tilrettelegging for sine innbyggere, og fremover handler det om å nå de riktige kandidatene og fremme attraktiviteten. Selv om innbyggerundersøkelsen indikerer at mange er fornøyde med oppvekstvilkårene, kan man ikke hvile på laurbærene av den grunn.
Til slutt; det blir en del snakk om hvordan man skal klare å skaffe nye folk, men vi må ikke glemme de som allerede er på plass i våre barns hverdag. Det er dere som må ta den største støyten når mangelen på arbeidskraft er mest prekær, og som tar vare på barna hver eneste dag gjennom skole- og barnehageåret. Takk for den viktige jobben dere gjør.
