Lokal presse – snart en saga blott?

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Er lokal presse fortsatt lokal presse? Og vil lokal presse fortsatt være lokal presse? Denne uka kom nyheten om at Polaris Media overtar aksjemajoriteten i Nea Radio. Det er et ledd i konsernets oppkjøpsstrategi, som allerede har ført de aller fleste av lokalavisene inn i deres portefølje. Sammen med Amedia har de aller, aller fleste lokale media gitt opp lokalt eierskap og blir styrt fra et stort mediekonsern.

Nea Radio har i flere tiår vært en tydelig eksponent for det lokale, både i eierskap, ledelse og innhold. Da radiokanalen måtte ta steget inn på DAB-plattformen fulgte et langt større konsesjonsområde med på kjøpet. Det har gjort den tidligere lokalradioen til en regionradio. Det ultralokale, som Nea Radio var en forkjemper for, har smuldret bort. Redaksjonene i Selbu og på Røros er redusert, redaktøren og daglig leder har tilhørighet utenfor «gamle Nea Radio-land», og nå er også majoriteten av eierskapet utenfor det gamle konsesjonsområdet. Navnet Nea Radio beskriver ikke geografisk tilhørighet lenger, men kan forsvares ut fra den greske betydningen av nea, som er nyhet.

Er det sunt at all presse i Midtnorge skal styres av to store aktører? Fortsatt er det lokalt forankrede redaktører, og disse har fortsatt sin redaksjonelle frihet. Synergiene hentes ut gjennom mer effektiv produksjon og administrasjon. Men samtidig er så å si all pressemakt samlet på få hender. Spørsmålet er hvor lenge disse vil opprettholde det lokale, eller ultralokale preget. Vil lokal presse fortsatt forbli lokal? Eller vil den bli tvunget inn i det regionale mønsteret, slik Nea Radio ble da DAB kom?

Hva nå med alle småaksjonærene og de frivillige medarbeiderne som har bygd opp Nea Radio nærmest på dugnadsbasis? Nå blir de satt på sidelinjen. Ingen er informert om salgsprosessen før den kom som en nyhet på radiokanalens egen nettside. Det var nok ikke dette som var hensikten da Nea Radio ble stiftet som eget selskap. Da var det lokalt eierskap, lokal styring og lokalt innhold som sto i fokus. Det er en filosofi som har vært brent inn i selskapet fram til de siste årene, men som har smuldret bort på kort tid.

Vi har sett at Medietilsynet har godtatt alle oppkjøp av lokalpresse. Konkurransetilsynet har heller ikke grepet inn ved tidligere oppkjøp, og de statlige tilsynene har latt pressemakten i landet blitt samlet på få hender. Dette ville aldri ha blitt godtatt i andre bransjer. Der er det viktig at eierskap blir spredd på flest mulig hender. Pressen, som skal være fri og uavhengig derimot, kan gjerne styres av et oligarki.