Lastebilkjøring går i arv på Monsgarn

Allerede på 1920-tallet var Margido og Ingebrigt Eidem, brødrene til Martin og Magnus’ oldefar, i gang som yrkessjåfører. Først med hest, der de fraktet skifer fra Sorta til Selbu, med opptil 700 kilo last på kjerra.

Etter hvert, på slutten av 20-tallet, skaffet de seg en lastebil sammen – en liten pickup-lignende bil som kunne gå nesten døgnet rundt. I 1936 og fremover hadde de hver sin bil, og de fraktet både stein, trelast og andre varer gjennom bygda.

– At både Martin og Magnus kjører lastebil er jo spesielt med tanke på at det har vært to lastebilsjåfører før her på gården, sier pappa Egil Arne Eidem.

– Ja, selv om det har vært et opphold på et par generasjoner, så er det litt artig å tenke på, supplerer Magnus.

Utdanning og yrkesvalg

Verken Martin eller Magnus hadde egentlig planlagt å bli lastebilsjåfører. Magnus begynte på TIP og skulle egentlig bli bilmekaniker, men endte opp med å gå over til transportfag på Ole Vig og utdannet seg til yrkessjåfør. 

En lignede reise gjorde Martin – han startet på elektro på videregående, før han hoppet over til TIP og deretter fulgte i Magnus sine fotspor på Stjørdal.

– Magnus sitt valg var nok med å påvirke meg også, i tillegg til at jeg hadde to kompiser som var fast bestemt på at de skulle bli lastebilsjåfører. Da ble det til at jeg også tok det valget, sier Martin.

Gjennom utdanninga kjørte brødrene opp for både personbil og lastebil. Det ble mye penger spart. 

– Fordelen var at vi fikk førerkortet betalt gjennom utdanninga, både for personbil og lastebil. Hadde vi måttet ta det privat, ville det kostet oss over 100.000 kroner, trolig opp mot 150.000, sier Martin.

Arbeisdagen starter tidlig

I dag kjører Magnus melkebil for Tine på oppdrag, med base på meieriet i Selbu. Arbeidsdagen starter ofte klokken tre-fire om morgenen, og varer gjerne 12 timer, og enda lengre om vinteren. Han henter melk hos bønder i Selbu og Tydal og leverer videre til ulike steder i Trøndelag, blant annet Verdal og Levanger.

– Det er fritt og variert. Jeg legger opp dagen min selv og treffer mange trivelige folk underveis. Ikke alle liker å starte klokken tre, men det funker for meg, sier han med et smil.

Leilighet på hjul

Martin jobber for Veglo, og kjører langtransport med krokbil. Mye av det han transporterer er avfall, som glass og metall. Arbeidsuka varer som oftest fra mandag til fredag, men noen ganger også fra søndag. Jobben fører ham til alt fra Hammerfest i nord til Fredrikstad i sør, og hele arbeidsuka bor han i bilen.

– Det går helt fint. Jeg har både kjøleskap, kaffetrakter og mikrobølgeovn i bilen. Det er nesten som en liten leilighet på hjul, forteller han.

Rivende utvikling

Fra hestetransport med skifer til moderne tankbiler med elektriske pumper – utviklingen har vært enorm de siste tiårene. Brødrene tror vi går mot en fremtid der også lastebilene blir elektriske. 

– Det tvinger nok seg frem med tida. På mange av tankbilene er det nå elektrisk pumpe som pumper inn melka. Motoren skal ikke stå og gå når man pumper. Så utviklinga går fremover, og det er jo bra – både når det gjelder sikkerhet, miljø og kjørekomfort, sier Magnus.

Han peker bort på lastebilen han kjører til daglig.

– Samtidig er vi ganske overvåket. I bilen jeg kjører er det tre sporingsenheter. En av dem er fra arbeidsgiveren min, mens to av dem tilhører Tine. Det går ikke an å lure seg unna lenger, humrer Magnus.

Martin nikker:

– Jeg kan kjøre fire og en halv time før jeg må ta pause på 45 minutter. Deretter kan jeg fortsette i fire og en halv time til. Totalt kan jeg kjøre ni timer i løpet av en dag, men det kan utvides til ti timer to dager i uken. Arbeidsgiveren min har full oversikt over kjøre- og hviletida. 

Ettertraktet arbeidskraft

Brødrene understreker at de trives som yrkessjåfører. Ikke minst er det et ettertraktet yrke.

– Jeg kan ta fem telefoner til arbeidsgivere og få fem jobbtilbud i løpet av en dag. Det er stor mangel på sjåfører, sier Magnus.

Selbyggen legger merke til at Martin har et handsfree-system på øret. Det er ikke uvanlig blant sjåfører.

– Mesteparten av dagen går med på å snakke i telefonen ja, sier Martin og Magnus. Jeg kan godt sitte i 10-12 timer å prate med kolleger og andre.

– Hva snakker dere om?

– Det er alt og ingenting, det, ler Martin.

– Hva vil dere si til ungdommer som vurderer å gå samme vei som dere?

– Det er et av de mest frie yrkene du kan ha. Du styrer i stor grad dagene selv og får se mye av landet. Men hvis noen er på vippepunktet, vil jeg anbefale å høre podcasten «Livet på veien» med Jan Erik Larssen. Det gir god innsikt i livet som lastebilsjåfør, avslutter brødrene.