Nyheter
Landbruksdebatt med et høyst spesielt bakteppe
Bondeorganisasjonene sto på hver sin side i panelet under landbruksdebatten i Tælet tirsdag kveld.
For bruddet mellom Bondelaget og Småbrukerlaget dannet et særdeles spesielt bakteppe for debatten. Aldri før har det skjedd at de to faglagene ikke har greid å bli enige om et felles krav i jordbruksoppgjøret.
Selv om det er full splid mellom faglagene nasjonalt, er det en god tone mellom de lokale bondeorganisasjonene i Neadalen. Da var det ikke noe problem å samarbeide om landbruksdebatten i Tælet, hvor også Selbu/Tydal produsentlag var medarrangør. Debatten ble ledet av Knut Inge Seem fra Nea Radio.
Første del tok for seg jordbruksoppgjøret og nasjonal landbrukspolitikk, mens andre del rettet blikket mot lokale forhold.
Stor avstand mellom faglagene
Under debattens første del var det ikke de helt store skillelinjene mellom de fire partiene som var representert. Derimot virket det som om det var større avstand mellom faglagene. Lederen i Småbrukerlaget i Sør-Trøndelag, Oskar Tørres Lindstad, gikk så langt som å beskylde Bondelaget for å være reaksjonært.
Politikerne i panelet syntes det var synd at faglagene ikke hadde blitt enige.
– Hvis vi som bryr oss om norsk landbruk ikke greier å bli enige oss imellom, hvordan skal vi da greie å overbevise resten av samfunnet, sa stortingspolitiker Maren Grøthe (Sp).
– Jordbrukets omdømme utad blir ikke sterkere av at vi får slike forhandlingsbrudd, sa selbuordfører Ole Morten Balstad (Ap).
Store utslipp
Klima og miljø sto også på dagsorden. Debattleder Seem refererte til at landbruket står for 23-24 prosent av klimautslippene globalt. I Norge er situasjonen betydelig bedre, men fortsatt står landbruket for 9 prosent av utslippene på landsbasis.
– Vi har et felles ansvar for å dra lasset sammen, og jeg opplever at norske bønder er veldig på i denne diskusjonen, sa nestleder i Trøndelag Bondelag, Hanne Elisabeth Staverløkk.
Utmarksbeite mot hyttebygging
Etter en kaffepause og flotte innslag fra kulturskolen, var det duket for del to av debatten. Da ble blikket rettet fram mot kommunevalg, og lokale listekandidater skulle til pers. Alle de sju listene, fem fra Selbu og to fra Tydal, var representert.
Både tydalsordfører Jens Arne Kvello (Sp) og selbuordfører Ole Morten Balstad (Ap) stiller seg til disposisjon for fire nye år. De tegnet begge et optimistisk bilde av framtida for landbruket i sine kommuner.
Da utmarksbeite ble tatt opp, kom debattantene raskt inn på temaet hyttebygging.
– Jeg er uenig i at hyttebygging ikke er en utfordring for beitenæringa. Med hytter og tilhørende infrastruktur blir det mindre plass til beite, sa Torgeir Sletner (Selbu SV).
Balstad erkjente at dette kunne føre til konflikter, men hadde tro på at det var plass til begge deler.
– Det som er spesielt med Selbu er at vi har voldsomt spredt hyttebygging, sa John Inge Sirum (Selbu V/KrF).
Han foreslo å bygge ut hyttefeltene som allerede var lagt ut framfor å opprette nye.
Jens Arne Kvello poengterte at hyttebyggingen i Tydal var mye mer sentrert og at de ikke hadde det samme konfliktbildet som i Selbu.
Jordvern
– Vi ønsker et sterkt vern av dyrkajord og dyrkbar jord. Det er greit å nydyrke, men vi må aldri komme i den situasjonen at vi unnskylder nedbygging av dyrkajord fordi vi skal nydyrke, sa Torgeir Sletner fra SV.
Thomas Engan fra Selbu Sp sa at nedbygging av dyrkajord kunne skje bare dersom man dyrka opp ny jord og det var tvingende nødvendig for å utvikle bygdesamfunnet.
– Men vi må ikke ha det slik som det ble gjort i Sentrum Vest, der Handelsbygg sitt prosjekt gjorde at man skjøv matjorda til side og la den oppå jorda like ved, sa Engan.
Også ordfører Ole Morten Balstad erkjente at prosessen med Handelsbygg var uheldig. Han mente det ikke ville ha blitt gjort på denne måten i dag, selv om det altså bare var et par-tre år siden de folkevalgte ga grønt lys til dette.
Ut fra tirsdagens debatt å dømme, er det lite som tyder på at landbrukspolitikk vil skape de helt store uenighetene mellom partiene i årets kommunevalgkamp. Riktignok uttrykte Torgeir Sletner fra SV skepsis mot hyttebygging og mente det var viktig at statsforvalteren så kommunene i kortene, mens de andre kandidatene hadde et langt mer lunkent forhold til statens forlengede arm ut i kommunene.