Lager eget dialekt-termometer for Selbu
– Vi er stolte av å være fra Selbu og synes det er viktig å holde på dialekten. Derfor vil vi lage noe som er originalt og ekte Selbu-vare. Vi endte opp med et dialekttermometer eller gradestokk som det heter på selbygg, sier Ingebrigt Marstad, Emil Furan og David Rønsberg.
Publisert
Sist oppdatert
De tre 2008 -modellene går alle i 10.klassen ved Selbu Ungdomsskole. Hver mandag står arbeidslivsfag og sløyd på timeplanen, og læreren oppfordret dem til å lage noe som kunne gi inntekt til vårens skoletur med Hvite Busser.
Ingebrigt Marstad foreller at han fikk ideen til en dialektgradestokk gjennom Facebook, men at han ikke ville kopiere den.
– Dialektgradestokken vår skal være helt original og spesielt mynta på Selbu. Inspirert av Nisj Osja og «Dialektkassinj» i Selbyggen er vi nå på jakt etter gamle ord og selbu-utrykk som sier noe om temperatur og forskjellig vær. Vi håper at folk som leser dette vil hjelpe oss og komme med forslag til hva vi kan skrive utenfor de forskjellige temperaturstrekene.
– Ja, det må helst være artige ord som fenger litt, legger David Rønsberg til.
– Som for eksempel når barometeret viser 20 minus. «No e det russji så kaldt» eller «no kjem det en kaldstrokk». Og så omvendt når det er 25+; «no e det bettere varmt». Og hvis jeg sier at jeg spør «bess-sjølingene» om hjelp, så betyr det at jeg spør besteforeldrene mine.
Viktig del av kulturen
Emil Furan er oppvokst på Stjørdal, men flyttet til Selbu da han var seks år. Med mor fra Buvika og far fra Selbu, er han ikke helt stø på Selbudialekta.
– Jeg snakker nok en slags mellomting mellom trøndersk og selbygg, og det vil jeg nok fortsette å gjøre. Men uansett mener jeg likevel at det er viktig å ta vare på dialekter og tente straks på ideen om et eget dialekttermometer for Selbu, sier Furan.
– Jeg synes det er artig å snakke skikkelig gammel-selbygg til stjørdalinger. Til dem kan jeg si hva som helst, for de forstår det ikke likevel. Jeg synes også tydalsdialekta er fin, sier Rønsberg.
– Det er vanskelig å unngå å bli påvirka språkmessig, mener Marstad.
– Det ser vi godt i Selbu. Dialekter vatnes ut og blandes i barnehage og skole. Ordet «jeg» for eksempel, du hører at stadig flere sier «æ» i stedet for «e» som vi sier i Selbu. Det er ikke noe galt med det, men det viser hvor fort selbumålet kan forsvinne. Jeg er enig med Nisj Osja i at dialekten er en viktig del av Selbu-kulturen.
Flere bestillinger allerede
Ennå er ikke prototypen på termometeret helt ferdig utviklet, og det haster med å samle inn ord- og utrykk. Fra lærere og andre som vet om planene deres, har det allerede kommet flere bestillinger på Selbu-termometeret, og guttene tror de går en travel tid i møte.
– De tre ukentlige mandagstimene på sløyden rekker kanskje ikke til, så vi må nok satse på å gjøre en del hjemme. Når skoleturen er gjennomført og hvis det fortsatt er interesse, har vi snakket om å fortsette produksjonen for egen regning. Kanskje kan dialektgradstokken fra Selbu bli en fin julegave, sier de tre kreative ungdomsskoleelevene.
