Kristian satser på sau: – Det var enten, eller

– Det har vært en lang prosess, men da vi først kom i gang har det gått veldig fort. Bare fire måneder har gått siden vi begynte å grave, og nå gjenstår bare litt rørlegging og elektrikerarbeid, samt et par år på å bygge besetning. Målet er at de fem bingene i nyfjøset skal fylles opp med cirka 300 vinterfôra sauer til høsten 2027, sier Kristian mens han gir Selbyggens utsendte en omvisning i det som blir Selbus største sauefjøs.

– Enten eller

Som odelsgutt har Kristian aldri vært i tvil om at han skulle overta gården som har vært i familiens eie i ca. 150 år. I 2018 overtok han drifta og noen år senere selve gården. Da måtte han bestemme seg om han skulle fortsette med sau.

– Gammelfjøset sto for fall, og det var enten eller. Jeg måtte satse og bygge nytt fjøs eller gi meg med sauedriften. Det ville vært et stort nederlag. Jeg har vokst opp med sauer og vært med i fjøset og på saueleting siden jeg kunne stabbe og gå. Fra lamma blir født om våren og til de kommer hjem fra utmarksbeite om høsten har de ikke fått anna føde enn melk fra mora, rent fjellbeite og grønt gras. Mer økologisk kan det ikke bli. Jeg er heldig som får holde på med det jeg har mest lyst til og noe som oppleves så til de grader meningsfullt, sier Kristian.

– Penger er ikke drivkrafta

– Folk må ha mat. Matproduksjon er like viktig som forsvar; med tanke på fremtida og sjølforsyning noe av det aller viktigste du kan drive med, mener den unge sauebonden i Uthus.

– Selv om lønnsomheten i sauenæringa kanskje har bedret seg litt, er det ikke pengene som er drivkrafta. Da hadde det vært enklere å starte med noe anna, sier Kristian som har agronomutdanning fra voksenopplæringa på Mære Landbruksskole og 2 år på skoglinja ved samme skole. Med fagbrev er han ansatt i fulltidsjobb ved Næsbø Skog.

– Folka der er veldig greie og gir meg tre ukers permisjon når lamminga starter først i mai. Selv om antall dyr blir fordoblet, satser jeg på å fortsette med tømmerhogsten, sier Kristian.

– Men en ivrig kår-kall og erfaren sauebonde er god å ha når det røyner på, innrømmer han.

– «Sjølin» (Hans Ivar Stene) har vært med planlegginga av nyfjøset og hjulpet meg fra første stund. Helt siden jeg overtok drifta i 2018, har vi diskutert framtida på gården og hvordan vi skulle legge opp drifta, sier Kristian.

– Kostnadsoverslag på 7 millioner

Gjennom hele prosessen har han vært i nær kontakt med Norsk Landbruksrådgivning (NRL), og da tegningsutkast nr. 7 var ferdig i 2021, søkte han Innovasjon Norge om støtte. Svaret var nedslående, bare 20 prosent av kostnadsoverslaget kunne innvilges.

– Etter en økonomisk totalvurdering la jeg bort planene da. Men i 2023 kom jeg i kontakt med en ny rådgiver i NRL, og han anbefalte meg å sende en ny søknad til Innovasjon Norge. Gjett om jeg var glad da svaret kom på august i fjor. Med 3 millioner og 40 prosent av kostnadsoverslaget i støtte, ble byggesøknaden sendt umiddelbart, forteller Kristian.

– Voldsom effektivisering

Det nye sauefjøset har alt som finnes av moderne driftsutstyr og er innredet slik at det gir en voldsom effektivisering av fjøsarbeidet, sier Kristian.

– Målet er å bruke mindre tid på fôring på 300 sauer enn jeg nå bruker på 140. Da kan jeg bruke mer tid sammen med dyra. «Islandshekk» i storbingeløsning er et forings-system som er brukt på Island i mange år. Kort forklart betyr det at jeg kan legge inn 2 rundballer i hver binge ca. hver 5.–6. dag. Sauene går selv og forsyner seg og ser jeg at de må ha mer, er det bare å legge inn mer, forklarer han.

Også rengjøringa og møkkfjerninga blir mye enklere.

– I alle bingene er det plastrist som gulv. Sauene fjerner selv møkka etter seg ved at de tramper den ned gjennom ristene i gulvet og direkte ned i møkk-kjelleren. Den er innredet slik at jeg kommer til med traktoren. Med en propell løser jeg opp møkka, pumper og kjører den ut i en vogn. Jeg regner med å redusere kunstgjødselbruken en del og øke den miljømessige bonusen ved å utnytte husdyrgjødsla bedre.

– Avlsarbeid og kveldslektyre

Som leder av værringen i Selbu og Malvik er Kristian også blitt ivrig på avlsarbeid.

– «Sjølin» har holdt på med avlsarbeid i alle år, og jeg var så heldig å overta en veldig frisk og sterk besetning. Før tenkte jeg at avlsarbeidet skulle bli mye jobb, men nå er katalogen fra Norsk Sau og Geit blitt kveldslektyren min når det nærmer seg paringstid.

– I katalogen er det bilde av og info om de beste værene i landet og en indeks som forteller hva de er spesielt gode på. Hvis du bruker en vær med gode arveegenskaper og eksempelvis øker snittvekta i besetningen med en kilo, kan det utgjøre 8000–10000 kroner i totalen, så gode værer lønner seg, opplyser Kristian.

I værringen plukker de ut de værene som kan være aktuelle for avl og rullerer på dem når paringen starter 5. desember.

– Da begynner lamminga 1. mai. Pluss minus en dag, det slår aldri feil, sier Kristian.

Gjennom avlsarbeidet i værringen kommer han også i kontakt med andre sauebrukere, noe som betyr veldig mye i ett yrke som til tider kan fortone seg ensomt, mener han.

Ny rovdyrpolitikk – mer optimisme

I Selbu er det nå bra rekruttering og flere yngre som satser på sau, noe som blant annet kan skyldes bedre forståelse i forvaltninga på fylket og en ny rovdyrpolitikk, mener Kristian.

– For ti, femten år tilbake hang rovdyrsituasjonen som en mørk sky over næringa. Men det snudde rundt 2018–2019. Da ble det tatt ut veldig mye bjørn i Sverige og skutt fire bjørner bare her i Selbu og Tydal. De siste åra har det vært lite tap til rovdyr her i Selbu, selv mistet jeg bare en sau og ett lam i fjor, noe som er under den naturlige avgangen.

– At det har blitt mye lettere å få fellingstillatelse og enklere få til effektive uttak, har også gitt ny optimisme til beitenæringa, sier Kristian som gir stor ros til fellingslagene i dalføret.

– De er på pletten straks de får melding om rovdyrskader, og med gode jakthunder og profesjonelle jegere kan det ikke bli bedre, mener han.

Mange å takke

Kristian har satset stort og bygd nytt sauefjøs til 7 millioner kroner. Han vil bruke to år på å bygge opp besetningen til 300 vinterfôra sauer. Bak denne satsingen ligger ungdommelig pågangsmot og ukuelig optimisme, samt et hav av arbeid.

– Jeg ville aldri i verden ha klart det alene. Du må skrive at jeg er ydmyk og veldig takknemlig for all hjelpa jeg har fått. For tilleggsjorda jeg får leie av nabogårdene her i Uthus og i Stokkegrenda. Og takk til Innovasjon Norge og Norsk Landbruksrådgivning og alle som har bidratt med støtte og stilt seg positiv til planene, til venner og kjente som har stilt opp og hjulpet meg i selve byggeprosessen.

Moralsk støtte fra kjæresten

Kristian tar en pause; i forhold til all hjelpa han har fått er det to som har vært helt uunnværlige. Det er «sjølin», Hans Ivar, som aldri svikter, og det er Marianne, kjæresten han vært sammen med i ti år.

– Marianne er kornbonde på en gård i Hegra og driver apotek på Stjørdal, og i tillegg er hun en mester til å beise. Selv om hun har mer enn nok å stå i selv, har hun stått på dag etter dag og beiset hele fjøset. Men det aller viktigste er nok den moralske støtten hun gir meg, sier Kristian som avslutter med følgende konklusjon:

– I Marianne og mitt samliv blir det nok ingenting som heter «god tid», i hvert fall ikke med det første.

24 aktive sauebruk i Selbu

–Selbu trenger unge bønder som vil satse på landbruket, og vi trenger mangfold i næringa, sier fagleder landbruk i Selbu kommune, Marit Kjøsnes Renå.

Hun opplyser at det er 24 aktive sauebruk i Selbu, og at de fleste av dem har en besetning på mellom 50 -100 vinterfôra sauer.

– Veldig positivt er det at vi har fått flere yngre saue-bønder, blant annet to unge som ikke satser så stort, men som har startet opp på gårder der dyreholdet har vært nedlagt i mange år.

– Ny teknologi og utnytting av beiteressurser både på inn- og utmark er positivt for å bevare kulturlandskapet og hindre at det gror igjen, sier Kjøsnes Renå som tror at nedgangen i rovdyrtap og effektivt uttak av skadedyr kan medvirke til økt satsing på beitebruk.

– All ære til de kommunale jaktlaga som ser ut til å ha knekt koden på uttak av skadebjørn. De siste åra er de aller fleste rovdyrtapa relatert til gaupe, jerv og ørn, sier landbrukslederen i Selbu kommune, Marit Kjøsnes Renå.