«Kraftutbygging i Selbu»

Planer om ny kraftutbygging skaper debatt. «Selbyggen» har gitt spalteplass til mange innlegg, og jeg vil også dele noen tanker og erfaringer i sakens anledning.

Det blir motsetninger fordi et kraftanlegg medfører konsekvenser. Vi trenger elektrisk kraft i Norge og denne skaper verdier som kommer til nytte både nasjonalt og lokalt. Økonomisk utbytte blir både utbygger, vertskommune og grunneiere tildelt. Bakdelen er at kraftutbygging medfører naturinngrep. Fordeler og ulemper må veies imot hverandre og danne grunnlaget for de beslutninger myndighetene må ta.

Jeg mener det er viktig å få best mulig kunnskapsbaserte beslutninger. Kunnskap er sjelden overflødig. Å fatte vedtak bare på følelser og prinsipper har jeg ikke sansen for.

Det kan være forskjellig tilnærming til spørsmålet om fordeler og ulemper med kraftanlegg. Vi trenger mer fornybar energi i landet. Kull og olje skal erstattes. Både næringslivet (industri og transport m.m.) har økende behov. Det samme med husholdningene. Vi er ikke villig til å redusere forbruket vårt nok til å dekke framtidig behov for energi. Vann og vind er alternativene. Atomkraft ligger langt fram i tid.

I Selbu vet vi hvor viktig kraftproduksjon er for vertskommunen. Her har vi naturlige forutsetninger for utbygging av kraftanlegg basert på vann og i det siste også vind. Og det er fortsatt muligheter for ytterligere utbygging.

Med dagens regler for skatter og avgifter, gir kraftverkene meget verdifulle bidrag til kommunebudsjettene. Uten disse ekstra ordinære inntektene, har det ikke vært forsvarlig å ta store investeringer i ny ungdomsskole, nytt sykehjem og omsorgsboliger med økt lånegjeld det har medført. Da ville eiendomsskatt på bolig og hytter fort blitt alternativet. Eiendomsskatt er en lite populær skatteform som ikke fremmer tilflytting og bolyst.

Grunneiere som avstår fallrettigheter og areal til anleggene får erstatning for dette. Friareal til fri ferdsel i utmark gir ingen godtgjøring. Kraftutbyggingen har medført mye veiutbygging i utmarka til nytte for næringsvirksomhet og glede for friluftslivet. Den nye Stokkfjellvegen er et godt eksempel.

Kraftanlegg medfører synbare inngrep i naturen som mange reagerer negativt på. Kraftlinjer, neddemmet areal, redusert vannføring og vindmøller har vi fått. Det er vanskelig å sette økonomisk verdi på naturinngrep. Her blir det vår egen subjektive oppfatning som teller, og som må settes opp imot fordelene. Reduserte flomskader har vært en plusseffekt. Når utbyggingen først er gjennomført, er det viktig at man ikke går og ergrer seg over det en ser. Det er slitsomt å være irritert og synsinntrykket forsvinner ikke av den grunn. Noen mener også at så rikt land som Norge ikke trenger å bygge ut nye anlegg men heller spare natur. Dette forhindrer ikke at den enkelte kommune må innordne seg det inntektssystemet som gjelder – også Selbu. De som jobber aktivt mot mere utbygging (ref. Naturvernforbundet, Motvind med flere), har trolig lite omsorg for kommunale budsjett. Det er vel heller ikke deres oppgave.

Jeg har fulgt kraftutbyggingen i Neadalen på nært hold i mange år. Jeg jobbet i Tydal kommune da Nea var under utbygging og senere 34 år i Selbu kommune. Jeg var også styremedlem i LVK (Landsforeningen for vassdragskommuner) i 10 år. Slik har jeg sett både fordelene og ulempene. Det kan sikkert hevdes at en mann i min alder er mer opptatt av midler til eldreomsorg enn inngrepsfri natur. Jeg har et spesielt nært forhold til utbyggingen på Stokkfjellet. Min påstand er at ingen flere har besøkt Stokkfjellet flere ganger enn jeg de siste 30 årene. Det har blitt mange turer både sommer og vinter med blant annet bærplukking, jakt m.m. Det har vært lite ferdsel i området, noe som særlig skyldes avstand til vei. Dette har endret seg etter utbyggingen. I dag er det mange som besøker Stokkfjellet. Det viser gjesteboka i gapahuken. Jeg har hatt oppgaven med å være guide for flere grupper og enkeltpersoner som har besøkt vindparken. Tilbakemeldingene fra de besøkende har vært nokså entydige. God utsikt over storslått natur fra Vassfjellet til Sylene, fra Bringen til Skarvene. Neadalen har store fjell og utmarksområder, og en veldig liten andel av dette er berørt av hytte- eller kraftutbygging. Vindmøllene framstår som prektige byggverk og de gir lite støy. Det er mye uberørt areal mellom møllene, og det blir bemerket at utbygger har gjort et godt arbeid for å utbedre inngrepene med veibygging og anleggstomter. 

Jeg vet at det nå er kommet en henvendelse om mer vindkraftutbygging i Selbu. Dette må kommunestyret behandle på vanlig måte. Jeg er i dag ikke i posisjon til å være delaktig i denne behandlingen. For min del vil jeg akseptere noen flere vindmøller blant annet på grunnlag av hva det bidrar til kommunen og kommunebudsjetter. Det er mange som etterlyser større innsats fra kommunen på flere områder, både for å sikre bosettingen og for å gi bedre tjenester til innbyggerne. I første omgang gjelder det ved å åpne for konsekvensutredninger. De skal kartlegge hva en ny utbygging vil medføre av både fordeler og ulemper. Når disse utredningene og planene foreligger, vil man kunne få en mere kunnskapsbasert debatt og beslutning. Er ikke kommunen fornøyd med innholdet i planene som legges fram på grunnlag av konsekvensutredningen, er det muligheter for å si ifra om dette og anbefale at prosjektet blir avvist. Vertskommunen har vel ikke vetorett, men både lovgivning og forvaltningspraksis går i retning av at kommunenes standpunkt tillegges avgjørende betydning.

Ja, utbyggingsplaner medfører interessemotsetninger og stort engasjement. Jeg håper og tror Selbu kommune også ved behandling av denne saken ikke ender opp med personlige motsetninger. Selbu kommunestyre har god tradisjon for å skille mellom sak og person.