Kortstokkinj

De va tri ting a mamma lika heller dåle. De va bannskap, alkohol og røking. Denj her historia vise at de og va flere ting å ittj ha nå te overs for. Innj gong va a borte'n tur om ettjemeddan. E og'n Jostein Storåsa ha virri oppå mærklofte, som mi og kalla kvist’n, og snusa ti gammeLtingåm oppå der. Mi fånnj innj gammeL og veL bruka kortstokk, som mått vårrå frå fyrri krigen. De va spennende, for de va denj fysst kortstokkinnj e ha sittj på gara voråm. Dennj to mi me ås ne og sett ås og spållå kort inni stuggunnj. Tøusa såg de dåe og let på at mi mått fo unnjda kortstokkinnj fyrrinnj at a mamma kom att. Nei da, e bære lo og sa at de va de'ttj nå fale me.

De vart nå at tøusa fikk rett, for når a mamma kom att og fikk sjå kortstokkinnj, for'n inni omn lite faderle fort. Senar såg e allder nånnj kortstokk i Nistuggunnj så lennje e bodd hemme. De dåe ha nok virri lite aless me di fære generasjonåm, og de vart nok lite aless når neste generasjon to ivvi garn og.

Ja, ja. Son veksle de milja generasjonåm, når Jesus’n styre innj gong og nånj anjder styre’n annja gong. For minj del så fikk e nå spållå nok kort lel, når e såg om kamratenj mine oppå Høgdåm eller oppå Løvstad. E kjem på’n Enar Gjellin (Løvstad), for eksempel. Hennj va’n kløppar te å spållå Amerikaner. De va inginj som slo henj. Men de va artågt lel, og innj fikk nå ler se å tap!

A mamma ha nok sine grunnja te at a hata kortspælling. A sa flere gong at kortspæll ført me se både bannjskap, ovennskap og annja vederstyggelehetj. Kanskji ha a rett. Men de ha nåttj sli ut dennj veginj på me, nei. De vill e påstå.