– KI er et svært nyttig verktøy, men musikken vil jeg skape selv 

KI -musikk er en musikk som lages helt eller delvis av kunstig intelligens. Utviklingen er eksplosiv, og musikkprodusent Lars Lien er blant dem som frykter store forandringer og utfordringer i bransjen.

– Jeg kommer aldri til å bruke KI til å lage eller produsere musikk, men det er et fenomenalt verktøy når du skal arkivere noe, sier Lars Lien, her foran DVD-arkivet som inneholder musikk av ca. 1400 artister som han har jobbet med. Foto: Privat
Publisert

I Larsville studio hjemme på Stugudal er han i ferd med å arkivere 40 års arbeid, dette med hjelp av KI.

 – KI er et fenomenalt verktøy som kan effektivisere og lette oss for veldig mye arbeid. DVD-arkivet her består av 57 bokser med 20 DVD-er i hver. Det er musikk spilt inn på Brygga Studio i Trondheim og her i Larsville i perioden 1997 – 2004, opplyser Lars.

Arkivet er ordnet med KI, ja, men innholdet er gjort med hjerte og smerte på menneskelig vis, forteller han.

– Mye gull kan du også finne; Hans Rotmo, Terje Tysland, Bettan, Stage Dolls, Postgirobygget og Hærmetti Tysland er blant de over 1400 artistene som nå ligger i arkivet her. Når jeg graver i det, blir jeg egentlig overrasket over hvor mange musikere jeg har jobbet med. Uten KI ville dette arbeidet ha tatt flere uker. Nå er det gjort på noen få dager.


– Alle kan lage KI -musikk

Med nett-tjenester som Suno og Udio kan hvem som helst lage ferdige sanger uten noen som helst musikalitet eller forkunnskaper, forklarer Lars.

– Du skriver en idé eller tekst, og KI lager melodi og legger på vokal og instrumenter på få sekunder.

– KI-genererte låter får stadig større oppmerksomhet, og enkelte har nådd høyt på strømmetjenester og hitlister. Spesielt problematisk blir det når et band later som de er ekte, men ikke eksisterer. Jeg tror vi må innse at KI-genererte band og musikk vil prege musikkproduksjonen framover. Dersom det kommer så langt at ingen vil høre den minste forskjell på en ekte Beatles-låt og en som er produsert av KI, er musikkbransjen virkelig ute og kjører, sier musikkprodusenten og musikeren i Larsville.

Ved siden av jobben som musikkprodusent, tekniker og utøvende musiker, er Lars Lien også kulturskolelærer i Tydal. Her sammen med en tidligere kollega, Olesia, fra Ukraina. Foto: Bodil Uthus


Veien som er målet

Selv fikk han sin første datamaskin i 1997 og begynte å jobbe litt med teknologiske nettverktøy allerede da.  

– Jeg spilte i Tre Små Kinesere, Motorpsycho og flere forskjellige band. Det var akseptert å bruke playback på strykere og ha det i bakgrunnen. Med hjelp av datamaskinen var det også enklere å raskt få til lyden slik du ville ha den. Men det måtte være ekte lyd og ekte musikk, sier Lars.

Ekte må det fremdeles være. Selv om han er veldig glad i KI, er det utenkelig å bruke verktøyet i selve musikkproduksjonen.

– Der går det en klar grense. Litt av vitsen med å holde på med musikk, er veien du må gå for å få det til. Gleden og motivasjonen underveis, men også snørr og tårer som til slutt ender i ekstase. Jeg har laga en fin låt, men det er ingen som vil ha den! Men det har ingenting å si, bare jeg er fornøyd selv.


Færre som etterspør musikkproduksjon

Utviklingen begynte mye tidligere, men den brede tilgjengeligheten til kunstig intelligens startet i 2022. Da kom også forandringen med en gradvis minkende etterspørsel etter musikkproduksjoner, forteller Lars.

– Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg følger med i utviklingen. Markedet har forandret seg, og kanskje er det også for dyrt og tidkrevende. Det er enklere å be datamaskinen gjøre jobben for deg. Du trenger ikke være verken musiker eller tekstforfatter for å lage musikk som ungdommen vil ha. 


Egentlig optimist

Det er tre år til han kan førtidspensjonere seg, eller kanskje ender det med at han må finne seg en ny jobb.

– Det må bli som det blir. Men egentlig er jeg optimist. Musikk er kultur, og kultur vil alltid dreie seg om mennesker. Kanskje vil fremtiden by på to parallelle musikk-retninger. En KI-basert for de som vil ha det enkelt og skal på russetreff. Og så den ekte musikktradisjonen med mennesker som spiller for mennesker. Den tror jeg aldri vil forsvinne, avslutter Lars Lien.