– Kan ikke sitte stille og vente på at det skal skje en ulykke 

Det var nettopp denne frykten som fikk Oddveig Fagervold til å ta kontakt med Selbyggen. 

– Jeg har sett flere ungdommer som farer av gårde på elsparkesykler uten refleks og nesten uten lys. De har gjerne svart bekledning og små lys bakpå. Det skal mye til for å se dem i regn og mørke, sier hun. 

– Håper foreldrene skjønner alvoret

Fagervold forteller om flere ubehagelige situasjoner de siste ukene. Særlig mellom Mebond og Innbygda.

– En kveld møtte jeg en gutt på sykkel, helt svartkledd, uten lys og refleks. Jeg så ham nesten ikke før han var rett foran meg. Det går ikke an å sitte stille og vente på at det skal skje en ulykke. Nå måtte jeg bare si fra. Vi har ingen ungdommer å miste. 

Fagervold tror mange unge ikke forstår hvor usynlige de faktisk er.

– Det skal ikke mye til før det smeller. Refleks er så viktig for at vi bilførere skal ha en sjanse til å se dem. Jeg håper foreldre skjønner alvoret og minner ungene på det.

Kommunen: – Økende utfordring

Ingfrid Svendgård er rådgiver for oppvekst, og representant for sektor oppvekst i kommunens arbeidsgruppe for trafikksikkerhet.

Hun deler Fagervolds bekymring.

– Vi har de siste årene jobbet systematisk med trafikksikkerhet for barn og unge, og ser en klar forbedring i holdninger og adferd rundt skolene, i skoletida. Likevel ser vi nå nye utfordringer med økt bruk av elsparkesykler, både til og fra skolen og på fritida, sier hun.

Kommunen har sendt ut informasjon til foresatte om regler og anbefalinger.

– Fra skolene er det gitt informasjon til foresatte om generelle regler for bruken av elsparkesykler, samt en oppfordring om å velge tryggere alternativer som å gå, sykle på vanlig sykkel eller buss. I tillegg har skolene frarådet bruk av elsparkesykler på strekninger definert som særlig farlig skolevei, ettersom risikoen for skade er ti ganger høyere på elsparkesykkel enn på vanlig sykkel, ifølge Trygg Trafikk.

Hun minner om at elsparkesykler regnes som små elektriske motorvogner, og at de derfor ikke er tillatt på skolens hjertesoneområder – verken i skoletida eller etterpå.

– Til tross for det ser vi mye bruk av elsparkesykler ved Bellflata etter skoletid, sier hun.

Trenger foreldrene med på laget

Svendgård mener det må mer til enn kampanjer og opplysningsarbeid. 

– Vi har pågående drøftinger i arbeidsgruppa om hvordan alvorlige ulykker kan forebygges – både knyttet til elsparkesykler og annen risikofylt adferd som observeres og meldes inn.

Ifølge Svendgård har kommunen mottatt henvendelser fra bekymrede bilister som har opplevd farlige situasjoner.

–Vi ønsker at foreldrene skal bidra til å skape gode vaner og være gode rollemodeller, sier hun.

Men:

– Vi ser at informasjon alene ikke alltid er nok. Derfor er samarbeidet med politiet viktig. Vi er enige om at trafikkutfordringene må løftes tydeligere inn i samarbeidsavtalen mellom kommunen og politiet. 

I tillegg til problematikken rundt elsparkesykler, får kommunen også mange henvendelser om risikofylt adferd og regelbrudd blant førere med ATV-er og UTV-er, opplyser Svendgård.

– Det forsterker utfordringsbildet. Dette er trafikanter som ferdes på de samme veiene. Som kommune er vi svært bekymret for denne utviklingen, og det understreker behovet for målrettet trafikksikkerhetsarbeid – både i opplæringen og i dialogen med foresatte. 

Politiet: – En felles oppgave

– Vi er klar over problematikken, og er i dialog med skolene og kommunen, sier politikontakt Øyvind Lorentzen.

Han er ikke bekymret bare for manglende refleksbruk, men også over at det rapporteres om elsparkesykler som går langt over lovlig hastighet. Grensen for lovlig hastighet på elsparkesykler er 20 kilometer i timen.

– For at en elsparkesykkel skal være lovlig, kan den ikke være registreringspliktig – den skal altså regnes som et leketøy. Da gjelder en hastighetsbegrensning. Går den fortere enn det som er tillatt, regnes den som et motorisert kjøretøy, og da er den i utgangspunktet registreringspliktig. Men elsparkesykler kan ikke registreres, og dermed heller ikke forsikres. Skjer det en ulykke, kan eier eller foresatte bli holdt økonomisk ansvarlig for eventuelle skader, forklarer politikontakten, og legger til:

– Vi har hørt historier om at bilister blir forbikjørt av elsparkesyklister i 50-sonen ved Bell. At det finnes og er utbredt, tror jeg vi med trygghet kan si. Det er viktig å være klar over at hastighetsbegrensningen finnes av en grunn. Elsparkesykler har små hjul og blir fort ustabile i høy fart. I tillegg er det ofte barn og ungdom som bruker dem – trafikanter som er uerfarne og ikke alltid har den samme evnen til å vurdere risiko og konsekvenser som voksne, sier han. 

Utfordringer knyttet til elsparkesykkel-bruk har over lengre tid vært et tema i større byer.

– Nå er dette et fenomen som er i ferd med å bli ganske utbredt. Jeg skjønner godt at elsparkesykler er populære – det er jo en enkel måte å komme seg rundt på. De er kommet for å bli, men det er viktig å få bruken inn i trygge rammer. Foreldrene må ta ansvar og bidra til gode holdninger, slik at ikke en uheldig kultur får utvikle seg. Dette er et felles ansvar for hele bygda, ikke bare politiets jobb, sier han.