Johan kjøpte Løvås: – Det har hendt jeg har angret

Når man trer inn gjennom den gamle, tofløyede ytterdøren i hovedhuset på Løvås på Selbustrand, blir man med ett bevist over at man befinner seg i et hus rikt på historie. Veggene i entreen er av gammelt håndlaft. Grovt og solid, men velgjort og pent å hvile øyene på. I dag er det Johan Balstad som eier det gamle gårdstunet, og han forteller ivrig om plassens historie når Selbyggen kommer på besøk en kveld i januar:

– Skriftlige kilder forteller om bosetting her fra midten av 1600-tallet, mens hovedhuset vi befinner oss i nå ble oppført i 1869. De siste fastboende her var familien Flønes og deres etterkommere, som bodde her frem til 1984. Siden den gang har derimot ikke husene stått tomme. På 90- og 2000-tallet ble hovedhuset brukt til både kafe-drift og tilholdssted for fire damer som drev husflid og krambod her, forteller Balstad.

Ung mann i gammelt hus

– I dag er det altså en ung Balstad-kar som ønsker oss velkommen til Løvås, hvordan gikk det seg til?

– Jeg husker godt første gang jeg sa det høyt: for rundt ti år siden, som nyutdannet elektriker, diskuterte jeg og noen kolleger hus og bolig i en matpause på jobb. Da sa jeg at jeg kunne tenkt meg å bo i et eldre hus, og helst et småbruk. Hvor lenge jeg hadde gått med disse tankene, og hvor de egentlig kom fra, er jeg usikker på. Mest sannsynlig har det vel med personlighet å gjøre. Jeg er nok det man kan kalle en gammel sjel, innrømmer Johan.

– Fra da av var jeg på utkikk etter et slikt sted, men uten at jeg hadde noen spesielle plasser i tankene. Ved en tilfeldighet fikk jeg høre at Løvås skulle selges, og da var jeg rask med å kontakte daværende eier, Brita Reinås. Det tok ikke lang tid før salget var gjennomført, og jeg tror nok Brita også synes det var fint at noen som hadde vokst opp i grenda ville ta over stedet.

Har vært mange spekulasjoner

Siden den gang har Johan lagt ned utallige arbeidstimer i det gamle huset. Det har vært mange sene kvelder, og mye spekulering over hva som måtte gjøres. Å pusse opp et gammelt tømmerhus er nemlig ikke bare rett frem.

– Det er mange hensyn en må ta når en pusser opp et slikt gammelt hus. Jeg har hele tiden vært opptatt av å bevare mest mulig av husets stil og sjel. Dette har vist seg å by på den del utfordringer, spesielt da en i tillegg ønsker å oppnå høy komfort i boligen. Jeg har hatt flere gode støttespillere under prosessen. Fagfolk med mye kunnskap om istandsetting av gamle hus har lært meg mye og vært til stor hjelp, forteller Johan.

Den mest omfattende jobben så langt, var å lage nytt gulv i første etasje. Johan hadde lenge et ønske om å bevare den gamle jordkjelleren i huset, og hadde flere ideer om hva den kunne brukes til. Til tross for dette måtte han til slutt innse at det mest fornuftige å gjøre, var å fylle igjen kjelleren, for så å støpe nytt betongdekke med gulvvarme. Dette er et av flere eksempler på avveininger han har måtte gjøre, hvor valget mellom moderne komfort har stått opp mot bevaring av husets stil og sjel.

Selv om jordkjelleren til slutt ble fylt igjen, er mange av husets eldre kvaliteter godt bevart. De gamle tømmerveggene er kommet til syne i gangen, badet og på kjøkkenet, mens tradisjonelt perlestaff-panel pryder veggene i stuen. Samtidig som mye av det gamle er bevart, er ny, romslig kjøkkeninnredning, spotter i tak, samt ett nytt bad eksempler på at moderne komfort er forent med gammel byggestil.

Ikke bare lyspunkter

I den gamle stuen, over en kopp kaffe, er det en tilsynelatende rolig og blid kar som forteller om byggeprosessen så langt. Når vi spør om han noen gang har angret på valget om å ta over det gamle tunet, er det derimot et litt overraskende svar som kommer:

– Ja, det har hendt seg at jeg har angret. Selv om entusiasmen over gamle hus alltid har vært der, vurderte jeg en tid å bygge et nytt, moderne hus. Dette ville utvilsomt vært enklere. Samtidig ville det å bygd nytt vært mye mer fornuftig rent økonomisk. Når en pusser opp gamle hus, sitter en nemlig ofte igjen med mindre verdi målt i kroner og øre, enn når en bygger nytt. Dette til tross for at en kan ha investert vel så mye penger og arbeid i et slikt prosjekt. Bruksverdi og trivsel har alltid vært viktigere for meg enn salgsverdi. De gangene jeg virkelig har vært "i kjelleren" psykisk, enten som følge av mange og lange arbeidsdager, eller på grunn av at tvilen over hvor fornuftig prosjektet egentlig har vært, har jeg faktisk angret. I dag er situasjonen derimot en annen. Resultatet har blitt veldig bra, og her vil jeg trives godt i årene fremover.

En ny hverdag

– Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden?

– Jeg gleder meg stort til å flytte inn. Første etasje er nå så og si ferdig, og det blir innflytting i løpet av året. Den største forskjellen ved å bo her, sammenlignet med tidligere, blir nok hvor rolig det vil bli. Før har jeg nemlig bodd under sammen tak som både foreldre, søsken, og onkelbarn, så jeg er vant til at det er mye liv og røre.

I tillegg til i å flytte inn i nytt, gammelt, hus, har også Johan nettopp startet i ny jobb. Som tekniker for Aneo vil han reise rundt på forskjellige vindkraft-anlegg i Trøndelag. Dette blir turnusarbeid, hvor han periodevis blir borte på jobb, og periodevis hjemme i Selbu. Han ser lyst på den nye arbeidshverdagen, og håper at periodene hjemme vil komme godt med når han tar fatt på nye oppgaver på Løvåstunet. Prosjekter er det nemlig mer enn nok av: andre etasje i hovedhuset skal pusses opp, utvendige fasader skal byttes ut, og i tillegg er det tre andre bygninger på tunet som etterhvert trenger vedlikehold. 

På spørsmål om det er noe spesielt Johan ønsker å formidle, er han klar i sin tale:

–  Det er viktig for meg å takke alle som har hjulpet meg. Uten hjelp fra venner og familie ville dette prosjektet aldri vært gjennomførbart. At folk har brukt fritiden sin på å hjelpe meg, setter jeg umåtelig stor pris på.