Jobber videre med planen om å få flyttet dette bygget til sentrum

I fjor sommer skrev Selbyggen flere artikler om Selbu Husflidscentrals ønsker for videreutvikling og økt tilgjengelighet rundt selbustrikkinga og kulturarven vår. Ønsket om å flytte bedehuset i Vikvarvet til museumsområdet for å skape et kulturelt flerbrukshus blir møtt med både skepsis og støtte. 

Flere mener at selbustrikkinga hadde hatt godt av å bli mer kommersialisert ved for eksempel å bli plassert på et kjøpesenter der fokuset blir på salg. Andre støtter husflidscentralen når de sier at strikkehistorien og salg av produkter fortjener å bli lagt til et sted med mer atmosfære og historisk kontekst.

Illustrerer hvordan det kan bli

Nå har husflidscentralen tatt flere skritt mot målet. Både via samtaler med kommunens administrasjon og fylkeskommunen, og ved å lage skisser som illustrerer tankene mer konkret. 

– Jeg har gjentatt meg selv flere ganger, men det vi holder på med fortjener å være i omgivelser som har sammenheng med det vi først og fremst driver med: nemlig ivaretakelse, videreformidling og utvikling av Selbu-strikkinga. Selbuvottene er fremdeles en levende kulturtradisjon i Selbu, og nærheten til historikken og samlingene på museet gir større muligheter for den driften av Selbu Husflidscentral som vi ser for oss, sier Liv Grøtte.

Bærekraftig

Selv om de har fått høre at det å flytte et bygg til museumsområdet nærmest er umulig på grunn av at området er «knallrødt» med tanke på fredningsbestemmelser, og at hele prosessen blir for kostbar, har de bestemt seg for å fortsette å fremme tanken om at dette kan gjøres kostnadseffektivt og bli en bærekraftig affære. 

– Vi har satt opp et budsjett for prosjektet, og vi mener at det er realistisk med tanke på den driften vi har i dag, sier Grøtte og tilføyer:

– Men, det er klart – setter vi opp et nytt hus og utvider driften vil det kreve mer av oss, og vi kommer til å drive det annerledes enn i dag med tanke på åpningstider, vareutvalg, aktiviteter og lignende.   

Kan argumenteres godt for

Husflidscentralen har hatt jevnlig dialog med Hauke Haupts i Trøndelag Fylkeskommune som jobber med nyere tids kulturminner, praktisk bygningsvern og kulturminnefaglig veiledning i Fylkeskommunen. Han har ansvaret for plansaker i Selbu.

– Haupts har påpekt at et nytt bygg flyttet hit ikke er en grunn til å gi dispensasjon fra gjeldende fredningsbestemmelser. Det må i så fall bidra til at kulturmiljøet får et løft og inkludere eksisterende bygninger og deres kulturhistoriske bruksverdi. Det har ikke vi noen problemer med å argumentere for, sier Grøtte.

En gang i tiden sto det flere bygninger og uthus på tunet i forbindelse med prestegården og drift av den, derfor hevder Husflidscentralen at deres nye planer ikke går på tvers av det som har vært der før. 

Ingen konkurranse

Det de har vært litt bekymret for, er at bedehuset skal oppfattes som et bygg som konkurrerer med utsikten til kirka, som tross alt er Selbus viktigste historiske hus. 

– Dette er de antikvariske myndighetene opptatt av. Men vi mener at den beliggenheten vi planlegger ikke vil forstyrre for verken kirka eller museet, og at huset går inn i miljøet på en god måte. 

Et hus med innhold og mening

Ett aspekt er hvordan det vil se ut utenifra, men hva skal egentlig foregå på innsida? Det er disse planene som har mest å si for prosjektet.

– Bygdemuseet slik det er i dag er noe vi må forholde oss til i «x» antall år fremover fordi kommunen per i dag ikke har midler til å gjøre museet mer tidsmessig riktig med tanke på bruk og besøk. Da tenker vi at et samarbeid mellom oss og kommunen, som eier av museet når det gjelder både areal og drift, må vurderes. Det er videre viktig å presisere at det vil være husflidscentralen som kjøper, eier og drifter bedehuset, men at et samarbeid med kommunen er naturlig da vi driver med Selbus viktigste kulturbaserte næring, mener Grøtte og legger til:

– Vi har allerede et samarbeid i dag også, i og med at vi tar guidingen på området, sommer og vinter. 

Flere aktører under samme tak

Bedehuset har i tillegg såpass mye areal, at de ser for seg at flere kan være aktuelle aktører i bygget. 

– Vi har tro på samarbeid, og kanskje vi som driver i kulturbransjen kan samle oss nedpå her? Selv ser vi for oss husflidsbutikk, utstillinger, kaffekrok og muligheter til å arrangere både huskonserter og andre små kulturelle arrangement i historiske omgivelser. Atmosfære og kultur er viktig, det må være et trivelig sted med sjel. Det tror vi appellerer til ganske mange – både fastboende og besøkende, sier Grøtte 

Opp politisk

Søknaden om å få satt opp bedehuset i området har lenge ligget i bero, og Grøtte ser for seg at saken også må behandles politisk da dette omhandler et viktig område for folk som bor i Selbu. 

Leieavtalen på museet går ut i mai 2024, og husflidscentralen håper på en avklaring innen den tid. 

– Vi er svært takknemlige for det kommunen allerede har gjort ved å la oss starte på museet og ved å kreve en beskjeden husleie, men nå håper vi at tiden er moden for å ta noen skritt videre. Trolig hadde ingen forventet et slikt forslag vi nå har kommet med, sier hun. 

Mangfold av aktører i sentrum

Selbu Husflidscentral håper at «i en tid der alt skal vokse inn i himmelen», at det går an å se andre verdier også, og at det kan være plass til et mangfold av aktører når sentrum utvikles.

– Nå presenterer vi hvordan våre planer kan bli seende ut på museumsområdet, deretter blir det opp til Selbu kommunes administrasjon og politikere å avgjøre. Og selv om kommunen skulle gi en positiv innstilling, så må saken også behandles i Fylkeskommunen når det kommer til dispensasjon fra fredningsbestemmelsene.   Dersom vi til slutt får klarsignal, så mener vi at dette er med på å sikre at både Selbu Bygdemuseum og området brukes aktivt, jamfør «Vern gjennom bruk», og at det blir en kontinuitet. Det er den vi representerer nå, avslutter Grøtte.