«– Ja, e vill gjennj kåmmå og sjå kerr Balkan e henn»
Nisj Osja lurer på om det har skjedd en kortslutning da han tok feil av hvor "Balkan" i Vikvarvet var.
De va trivele å låsså de’n
Oddbjørn Kjøsnes skrev ti Dialektkassa sist. E va my borti Nergara Øuni når e vaks opp og høur åm snakka om «Balkan» og
tatrennj oppå Sveåm ominnjannj. E ha nok kortsluttja og tenkt at Balkan mått
vårrå der tatrennj bodd. De va morst å fo hørr at den gang ei. Henj Nils
Bjarnesen let forresten på at taterongenj ittj vart så pent behanjdla ti
skuLveja, og de e nok sannjsynle. Hennj tykt synnj ti åm. De dåe me mobbing e
ittj nå som bære hørre te ti moderne tid, og de va fill ittj nå verre borti
Vikvarvi hell arstass (de må e strek unjder, ettjesom e sjøuL e hæLv
Vikvarving).
E må forresten fortæL at e ha sittj my te a Oddbjørn Kjøsnes når e va ynger. Hennj va innj tå di store profilåm på Vikvarvet ti storhetsti’n deres på 50-taLi. Hennj va visst indreløpar og skåra my måL. Så hennj va me og spredd my gLede på Røumyr’n ti ongdomsåråm. Mi øverbyggji sykla borti Vikvarve for å sjå kampennj.
Og så ha e sittj’n Oddbjørn på trekkspæll ti gammeLdanjsorkester, så hennj ha virri morsk ti my, denj kar’n!
Ja, e vill gjennj kåmmå og sjå kerr Balkan e henn, i full forvissning om at de e ganske så fredele stellinga der no te dags. E ska ring på de, Oddbjørn!
Dennj øulløufte september totusnogfirogtjuge.
Helsing Nisj Osja (som fikk namne frå Vikvarvi)
