– Ingen lærerkrise hos oss foreløpig, men krevende vikarsituasjon

Ifølge SSB er det en underdekning på 17 000 lærerårsverk i Norge i dag, og det anslåes at dette tallet vil stige til i underkant av 35 000 i 2025. Rektorene Kristin Balstad ved Bell barneskole og Elin Skrødal ved Selbu Ungdomsskole er pr. i dag likevel mest bekymret for vikarsitasjonen. 

– Søkertallene til ledige lærerstillinger går jevnt nedover, men hittil har vi klart å dekke opp med kvalifiserte søkere. Det store problemet er å skaffe vikarer ved sykefravær og permisjoner. Det gjelder både i barneskolen og ungdomskolen, samt alle barnehagene i Selbu, sier Balstad og Skrødal.

– Det var ikke mange søkere til de ledige stillingene ved Bell skole i fjor, men vi fikk det til å gå opp.

Dessverre kan jeg ikke si det samme om vikarsituasjonen. Når sykefraværet topper seg, må vi ty til nødløsninger som å leie inn ukvalifiserte «lærere» eller omorganisere i egne rekker. Vi er heldig som har en pensjonert ansatt som går i tilnærmet hel stilling. Midlertidige vikarer er det store ønskemålet, og det vi trenger mest ved Bell skole akkurat nå, sier Balstad. 

Konkurrerer med barnehagene

Hun opplyser videre at Stortingets vedtak om å innføre gratis SFO inntil 12 timer pr. uke for 1.og 2. klassetrinn har forverret problemene med å skaffe kvalifisert personell, og det gjelder ikke bare lærere.  

– Med SFO er vi pålagt å holde oppe fra 6.30 til 16.30 og konkurrerer med barnehagene om fagarbeidere. Det er minst like stor mangel på kvalifisert arbeidskraft og vikarer der som i skolen. Med lav eller ingen arbeidsledighet i samfunnet generelt, går ikke folk ledig og venter på et tilfeldig vikariat, sier Balstad.  

– Lærerne kan velge og vrake i jobber, og vi slåss på en måte med nabokommunene. Studenter er en mulighet, men i og med at Selbu er i såpass lang avstand fra lærerutdanningen i Trondheim og Levanger, kommer vi litt i bakleksa der også, legger Skrødal til. 

Mangler spansklærer 

En internasjonal trend med at et høyt antall lærere velger å forlate yrket har også nådd Norge, og ifølge utdanningsforskningen i KS slutter 33 prosent av nyutdannede lærere i Norge innen 5 år. 

– Jeg vil ikke si at vi har noen stor lærerflukt ved ungdomsskolen i Selbu. At folk vil skifte yrke i løpet av et langt yrkesliv er ikke noe uvanlig, og det er klart at det skjer i skolen som ved alle andre arbeidsplasser, sier Skrødal.  

– Selv om vi får besatt stillingen, kan vi få utfordringer med å skaffe spesiell fagkompetanse når noen sier opp. Akkurat nå har vi ingen spansklærer på huset og er nødt til å leie inn.  Men det er en ingen varig løsning, så her må vi lyse ut på nytt. Min erfaring er at det vil ordne seg til slutt, sier Skrødal som mener 2017 ble et skjebneår for grunnskolen og lærerutdanninga i Norge. 

Ønsker seg gode allmennlærere 

– Da ble lærerutdanningen utvidet fra fire til fem år, og Norge mistet et helt kull med lærerstudenter. Samtidig har det år for år blitt færre søkere til lærerutdanninga. Det er en varslet krise som snart vil bli reell hvis skolemyndighetene ikke foretar seg noe for å gjøre læreryrket mer attraktivt, sier Skrødal. 

Rektoren ved Bell skole mener det femte året og mastergraden er unødvendig for å bli en god grunnskolelærer. 

– Jeg ønsker meg gode allmennlærere som kan dekke opp de vanlige fagene og er gode på relasjoner og klasseledelse. I dag er det også gode muligheter for faste ansatte til å ta etterutdanning og utvide fagkretsen sin dersom det er ønskelig, sier Balstad. 

– Kanskje Norge burde gjøre som England der de har 4-årig grunnskolelærerutdanning samt et obligatorisk praksisår til slutt. Da finner studentene fort ut om de passer til lærere eller om de bør gå over i noe annet, mener Skrødal. 

 Bedre rammevilkår 

Ingen av de to rektorene på Bell-flata har noen kvikk-fiks løsning på problemene i skolen, men begge er samstemte i ønsket om bedre rammevilkår. 

– En måte å sikre bemanninga i skolen er å gå ned på lærer-normen. Det mener vi er en dårlig løsning. Hvis politikerne i Selbu hadde gitt oss rammevilkår slik at vi har litt å gå på når sykefraværet topper seg, ville vi ha kommet langt, sier Kristin Balstad og Elin Skrødal som avslutter med en gladnyhet. 

– Vårt inntrykk er at det er flere ungdommer fra Neadalføret enn på lenge ved lærerutdanningen i Trondheim og i Levanger. Om de ikke kommer tilbake straks de ferdig med utdanninga, lover det godt for skolene i Nea-dalføret på sikt.