Ingeborg Senneset ble folkehøgskoleelev for et døgn: – Jeg tenker at det er så mange som skulle ha vært her

– En gjenganger hos veldig mange av dem jeg har snakket med, er historier om mobbing tidligere i livet. Her på skolen trekker mange fram samholdet og det at de utvikler seg på andre områder enn det rent faglige, forteller Ingeborg Senneset.

Den profilerte journalisten og samfunnsdebattanten har tilbrakt et døgn ved Peder Morset folkehøgskole (PMF), der hun har fått oppleve skolehverdagen fra innsiden. Bakgrunnen for besøket er et redaktøroppdrag for Tidsskriftet SOR Rapport.

Skal være gjesteredaktør

Senneset arbeider som frilansjournalist og fikk nylig spørsmål om å være gjesteredaktør for tidsskriftet, som gis ut av Stiftelsen SOR. Hovedtematikken er levekår, rettigheter, inkludering og tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Tidsskriftet har en historie som strekker seg over 70 år tilbake i tid og utgis seks ganger årlig. Utgaven Senneset skal være gjesteredaktør for, skal handle om karrieremuligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser.

– I første omgang tenkte jeg at jeg kunne lage én eller to artikler. Men så syntes jeg at hele konseptet, og veivalgkonferansen jeg var på, var veldig bra, forteller hun.

Konferansen ga henne kontakt med flere personer og miljøer som nå blir sentrale i den kommende utgaven. Planen er å bygge videre på temaene som ble diskutert under konferansen, gjennom intervjuer og reportasjer.

For Senneset handler oppdraget også om å bruke sin egen posisjon til å løfte fram saker hun mener fortjener større oppmerksomhet.

– Når jeg først har en viss plattform, så orker ikke jeg å bruke den til å reklamere for sminke og sånn. Selvfølgelig må andre bare gjøre det, men jeg ønsker å fronte andre ting.

Ville oppleve folkehøgskolelivet selv

Under veivalgkonferansen ble også folkehøgskolenes betydning et tema. Det vekket nysgjerrigheten hos Senneset, som selv aldri har gått på folkehøgskole. Hun forteller åpent om hvordan sykdom preget flere av hennes yngre år.

– I den perioden der folk gjerne går på folkehøgskole, hadde jeg først et år der jeg jobbet på bar og i klesbutikk. I tillegg var jeg mye syk på den tiden, og var innlagt tre år i psykiatrien. Så alle de årene der folk har gjort sånne kule ting, vært på reise og folkehøgskole for eksempel, så har jeg vært på sykehus.

Hun beskriver det som et «sort hull» i sin egen erfaringsbakgrunn, som hun gjerne skulle ha fylt.

Da ideen om en reportasje fra en folkehøgskole dukket opp, ville hun selv oppleve hvordan hverdagen ved en slik skole fungerer. Etter å ha fått tips om Peder Morset folkehøgskole, tok hun kontakt med skolen på Selbustrand. Der ble initiativet tatt godt imot.

 – Jeg fikk bare beskjed om at jeg var «hjertelig velkommen til gards»!

Internatliv og Monster-kritikk

Senneset forteller lattermildt at hun har tatt elevrollen på alvor – også når det gjelder de mindre disiplinerte sidene ved internatlivet.

 – Jeg bor på internatet og går rundt og «loker». Er oppe for seint, og får kritikk for at jeg drikker Monster. Springer inn, kommer for seint og prater altfor mye. Så her er alt med, ler hun.

Oppholdet har blant annet bydd på fotball, åpen stall, aktiviteter i svømmebassenget og besøk på flere av skolens linjer. I tillegg har det vært viktig å få snakke direkte med elevene om hvordan de opplever dette fellesskapet, og hvilken betydning skoleåret har for dem.

Elevene fikk stille de vanskelige spørsmålene

Men det var ikke bare Senneset som fikk stille spørsmål under besøket. En av aktivitetene hun trekker fram som spesielt morsom, var en egen variant av NRK-programmet «A-laget», der rollene ble snudd og elevene fikk intervjue journalisten.

– Som journalist er man naturlig nok en maktperson, så det var morsomt å snu litt på akkurat dette.

Og elevene lot ikke gjesten slippe unna med bare enkle spørsmål.

 – Jeg synes de stilte veldig gode spørsmål. Vanskelige spørsmål. Gode spørsmål er gjerne vanskelige, de. Og jeg prøvde å svare så ærlig som jeg kunne, om både tatoveringer og andre ting.

Spørsmålene kom også inn på mer personlige temaer.

 – Jeg har jo flere av de samme diagnosene som andre på denne skolen har, og jeg fikk blant annet spørsmål om jeg noen gang hadde følt meg misforstått og om det for eksempel har vært vanskelig å være syk og jobbe samtidig.

Det siste er et tema Senneset har vært opptatt av gjennom store deler av sitt offentlige engasjement.

– Det har egentlig vært en av mine fanesaker. Man kan ikke vente til man er «sånn og sånn» før man begynner livet.

Måtte utfordre seg selv

Da Selbyggen møter Senneset i lunsjpausen, er timeplanen fremdeles tettpakket. Hun har nettopp vært i bassenget, og neste post på programmet er ridning uten sal – såkalt barbakkridning. Hun innrømmer at hun gruer seg litt til dette. Samtidig mener hun at det er helt på sin plass at også hun får teste sine egne grenser.

– En av de tingene elevene her gjør mye av, er å utfordre seg selv. Og nå får også jeg kjenne litt på det!

Flere hadde hatt godt av det

Hun understreker at den kommende tidsskriftutgaven skal belyse flere sider ved folkehøgskolene. Blant annet skal andre bidrag ta for seg de økonomiske rammevilkårene og utfordringene sektoren står overfor. Hennes egen artikkel skal først og fremst løfte fram elevenes erfaringer.

Og etter et døgn på Selbustrand sitter hun igjen med en tanke om at langt flere kunne hatt godt av å oppleve miljøet ved Peder Morset folkehøgskole.

– Jeg tenker at det er så mange som skulle ha vært her, sier hun, og sikter nødvendigvis ikke bare til mennesker med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer:

– Jeg snakker om dem som for eksempel er litt kjipe med andre, da. De kunne hatt veldig godt av å være her, vært likeverdige, og fått se litt på den sida av livet.

Etter et døgn som folkehøgskoleelev er det med andre ord ikke bare notatblokka Senneset tar med seg videre. Hun reiser også med nye erfaringer fra et skolemiljø hun tidligere hadde lite kjennskap til – og med historier som nå skal formidles til leserne av SOR Rapport.