Ikke så dramatisk som fryktet

Et regjeringsoppnevnt utvalg hadde anbefalt regjeringen å omfordele kommunenes skatteinntekter på blant annet vannkraft, men regjeringen sa nei til dette.

Imidlertid kom regjeringen med en rekke andre forslag for å skape en jevnere fordeling i inntektssystemet til kommunene.

Jevnere fordeling

Regjeringen ønsker en større utjevning av skatteinntektene til kommunene. Det blir gjort gjennom å øke skatteutjevningen fra 60 prosent til 64 prosent. I tillegg blir utbytteskatten og deler av formuesskatten, som i dag går til kommunene, erstatta med en større andel av inntektsskatt som er jevnere fordelt mellom kommunene.

− Vårt mål har vært å utjevne inntektsforskjellene mellom kommunene i større grad enn i dag og løfte de skattesvake kommunene. Nå tar vi grep som gjør at de skattesvake kommunene samla får nær 2 000 millioner kroner mer enn med dagens system, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) i en pressemelding.

Samtidig som Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger opp til mer omfordeling mellom kommunene, gir regjeringen 6,4 milliarder kroner mer til kommunene neste år. I sammenheng med omlegginga av inntektssystemet vil 1,5 milliarder av disse bli fordelt slik at de skattesvake kommunene får en større del enn de skattesterke.

– Det er en politisk prioritering at vi løfter de som har minst fra før. Det vil gi en varig styrking av kommuneøkonomien i de kommunene som har laveste inntekter, sier Sande.

Frøya kommer verst ut

Frøya er den kommunen i landet som vil tape mest. De mister ca. 13 000 kroner per innbygger.

– Jeg forstår at det blir kritikk mot forslaget fra skattesterke kommuner, eksempelvis Bærum Asker, Oslo og noen andre kommuner, som nå med det nye systemet må bidra noe mer. Men da er det viktig å huske at kommunene som har størst inntekter vil fortsatt ha størst inntekter med det nye systemet. De skattesterke kommunene vil også være godt rusta til å gi gode tjenester til sine innbyggere i åra framover, sa Sande under en pressekonferanse tirsdag.

– Ville ha blitt helt feil

Med det nye inntektssystemet vil Tydal få ca. 400 kroner mer per innbygger, mens Selbu får ca. 550 kroner mer.

En del kommuner har inntekter utenfor inntektssystemet, for eksempel kraftinntekter. Som nevnt har regjeringen valgt å ikke røre disse inntektene. Derfor blir ikke kraftinntektene til Tydal og Selbu rammet av regjeringens forslag.

– Vi holdt hardt på at de ikke måtte røre naturressursskattene. Det ville ha hatt dramatiske konsekvenser for mange. Da ville det ikke ha vært noen vits for kommuner å vurdere videre utbyggingsplaner. Skulle man ha tatt fra oss disse inntektene og fordelt dem til kommuner som ikke vil ha utbygging, ville det ha blitt helt feil, sier Kvello.

– Var dette som ventet, eller fryktet du store reduksjoner i kraftinntektene for Tydal sin del?

– Jeg har vært såpass involvert i deler av dette og var ganske sikker på at det ble som det ble, men man kan aldri være sikker før det blir presentert. Hadde regjeringen omfordelt naturressursskattene, slik inntektssystemutvalget hadde foreslått, hadde det nok blitt bråk. Da hadde mange kommuner blitt berørt. Vi er slettes ingen vinner, men heller ingen taper, sier Jens Arne Kvello.