Selbyggen mener:

I sentrum av et paradigmeskifte

Kanskje må vi på sikt døpe om Neadalen til New Silicon Valley?

I bakgrunn: Tydal Data Center (Foto: Svein Hilmo). Bildet er redigert til artikkelens formål.
Publisert

Du leser nå Selbyggens lederartikkel. Meninger i teksten tilhører redaksjonen. 

Denne uken ramlet det inn en pressemelding fra Tydal Data Center til vår redaksjon og andre nyhetsredaksjoner rundt om i Norge og resten av verden. Innholdet i den beskrev tall og fakta rundt kroner og ører som nesten er ubegripelig. Det kan altså late til at Tydal, som vi alle kjenner som den rolige og sindige fjellbygda med fantastisk natur, nå befinner seg midt i sentrum av det som er et stort paradigmeskifte i verdenshistorien. 

Tydal har i flere tiår kjempet mot synkende folketall og svak vekst. Siden befolkningen var på rundt 1000 personer i 1990, har kommunen mistet omtrent hver fjerde innbygger. Og med en gjennomsnittsalder på nær 50 år har Tydal nå en av landets eldste befolkninger. Derfor kan hundre nye arbeidsplasser få en betydning som strekker seg langt utover selve datasenteret. Kanskje kan tydalingene snart børste støv av "Tusen Tøffe Tydalinger", som ble brukt som slagord på folkemunne en gang i tiden?

Historien viser at hele byer og industrisamfunn har vokst fram rundt én stor etablering. Fra stålbyen Gary i USA til Rjukan og Årdal, og kanskje det mest kortreiste eksempelet; Røros, har industri skapt store samfunn på steder som tidligere lå langt fra de største befolkningssentrene. Nå er håpet at KI-industrien kan utløse en lignende, om enn mindre, utvikling i Tydal. 

Tema som datasenter, kraftutbygging, vindkraft og lignende vil alltid utløse store debatter. Reaksjonene i Selbyggens kommentarfelt viser at flere er skeptiske til den planlagte KI-satsingen. Bekymringene handler særlig om det store kraftbehovet, konsekvenser for strømprisene og om strømmen heller burde vært brukt annerledes. Flere stiller også spørsmål ved hvor mye av verdiskapingen som blir igjen i Tydal, og hvilke følger datasenteret kan få for natur, vassdrag og lokalsamfunn. Mistillit til investorene og de politiske beslutningene som ligger bak satsingen blir også nevnt. 

Selv om det hele kan virke som et teknologisk eventyr, er det viktig at kritiske spørsmål også blir reist i forbindelse med en satsing i denne størrelsen – og det innenfor et felt som fortsatt oppleves som ganske nytt, og kanskje til dels skremmende, for den "vanlige mannen i gata". Det vil komme spørsmål og bekymringer, og vi håper at Tydal Data Center vil være så transparent som mulig, da kanskje spesielt med tanke på lokalbefolkningen som jo blir nærmeste nabo til en gigantisk KI-fabrikk. 

Det er heller ingen tvil om at dette antagelig vil gi positive ringvirkninger til Tydals-samfunnet. Skal vi følge eksemplene fra Gary og Røros, så vil ny industri kreve at andre tilbud rundt bygges ut eller rustes opp. «Alt dette haster. Det går egentlig for fort for oss. Det er mye å gjøre for tida, men det er veldig positivt», sier ordfører Jens Arne Kvello. Tydal har vært blant landets mest markante kraftkommuner. Nå er det en ny type industri som tar over verden, og også her markerer fjellkommunen seg. Er dette den gylne billetten?

Det er ingen tvil om at satsingen også vil lokke til seg ny kompetanse, og mer av en type kompetanse som det ikke finnes flust av i Tydal og Selbu – enda. Mye spennende skjer også på teknologifronten ellers i dalføret, så hvor dette skal ende er ikke godt å vite. Kanskje må vi på sikt døpe om Neadalen til New Silicon Valley?