I love skog

– Det står bra til med skogen i Selbu, ifølge skogsjef Are Søreng.
Og det står også bra til med skoginteressen. Drøyt 30 møtte opp til skogdag tirsdag.

Tre millioner kubikk skog vokser i Selbu

Det kunne virke som en location for en filminnspilling da Allskog og Selbu Skogeierlag inviterte til skogdag ved Elvådalsvegen. Godt regissert, for her drev skogsmaskinene på i skogen til Haldor Kvello, samtidig som den digre tømmerbilen til Stokke Tømmertransport kom smygende ned Elvådalsvegen med fullt lass.

– Jo, det står bra til med skogen i Selbu. Vi er nettopp ferdig med en skogbruksplan nå, og rundt regnet er det tre millioner kubikk som står og vokser i Selbu. Det tas ut mellom 30-50.000 kubikk årlig, tilveksten er på rundt 100-110.000 kubikk, så det er nok ikke noe problem å holde de avvirkningene vi har gjort i åra framover, og kanskje øke litt også. Det sier en godt fornøyd skogsjef Are Søreng.

– Hva betyr disse tallene når du sammenligner med andre trøndelagskommuner?

– Det er jo ingen tvil om at Selbu er et skogland. Det er mye mer skog her enn i bynære strøk, samtidig som at vi er mer aktive. Det ser vi jo på ungskogpleien, der vi har nesten 20 prosent av hele Trøndelag, så det er bra, sier skogsjefen.

– Det skyldes Torgrim det da? 

– Torgrim (Garberg, Nidaros Skogforum) er skylda i mye, ja. Han reiser rundt i flere av samarbeidskommunene. I tillegg har vi Trøndelag Trefelling og andre lokale entreprenører som er veldig flinke til å skaffe oppdrag.

– Du er ikke skogsjef bare i Selbu, du er også skogsjef i Tydal. Hvordan står det til der?

– Jo, det er egentlig litt det samme. Bruker vi en tommelfingerregel, så kan vi si at av det vi har i Selbu, så har vi en tredjedel i Tydal. Vi har en tredjedel i planting, ungskogpleie og hogging. Så det er det samme tilveksten og kubikkmassen, og det er veldig bra. Også her bidrar Allskog veldig godt, sier Søreng.

Viktig kompetansebygging

Thomas Engan er leder i Selbu Skogeierlag og nå også styremedlem i Allskog. 

– For skogbruket er en slik dag viktig. Her kan vi møtes, drikke kaffe og kose oss med wienerbrød og smultringer og samtidig få orienteringer om kursing, miljøkrav og tømmerpriser. Det sier Thomas Engan.

– I dag har vi spesielt fokus på kapping og opplæring fra Norsk Virkesmåling, og det har vist seg tidligere i Selbu at det har fenget godt. Det er over 30 stykker som er her, og det er veldig gledelig å se flere yngre skogeiere, som er egenaktive, og som nok har stor nytte av opplæringa fra Norsk Virkesmåling.

– Og da snakket du om «aptering», et ord jeg måtte google, men det handler om å tjene mest mulig penger, gjør det ikke?

– Ja, det handler om å kappe stokken på en sånn måte at du tjener mest mulig penger, litt enkelt forklart, det stemmer. Det er viktig når du driver sjøl at du kapper i de rette lengdene, og legger i de rette sortimentene for å få ut mest mulig inntekt.

PEFC-kurs 

– Du snakket om ungdom og kursing, hvor viktig er det?

– Det er veldig viktig, det er jo en motivasjonsfaktor at ungdommen vår kommer på kurs og engasjerer seg i skogbruket. Så er jo kompetanse i seg sjøl veldig viktig i all næringsvirksomhet. I skogbruket er kunnskap om bærekraft og miljø spesielt viktig, og økt kompetanse her er sentralt for både ungdommer og de mer erfarne. Vi planlegger flere kurs, blant annet en kurskveld i februar knyttet til revidering av den såkalte PEFC-standarden, altså endring i miljøkrav. Førstkommende mandag arrangerer vi det siste kurset i forhold til den nye skogbruksplanen vi har fått. Ellers kan det være aktuelt å ha et kurs for nye skogeiere også, så det er jo nok å ta tak til på kursfronten, sier Engan.

«Oppsynsmannen»

Bård Tufte Johansen var ikke med på skogdag i Selbu.

– Nei, men jeg håper TV-serien kan øke folks bevissthet om hva skogen faktisk betyr. Jeg har fulgt med på serien og syns den har bra fokus på mye. Det sier skogsjef Are Søreng.

– Det er vel ingen tvil om at vi bygger ned en god del natur, selv om serien kanskje skulle ha nyansert litt mer. Likevel, skal vi holde på med et grønt skifte, må vi nok ta i bruk mer skog, og da er det vel den plantasjeskogen som Bård refererer til vi må utnytte bedre.