Hygge, hastverk og Helligetrekongerslys

På kvelden 11. desember kjørte undertegnede mot Ås i Tydal. Store snøflak falt stille ned over julepyntede hus i det man passerte Flora i vintermørket. For lokalavisen skulle den årlige juleforestilling ved skolen i Tydal dekkes. 

Feilnavigasjon

Ved Hillmobrua ble det konstatert – journalisten var sent ute og hadde dårlig tid. Græsli og Aunet ble passert i rekordfart, før klatringen opp Brekkbakkene utstilte seg som det rene drifting-bilrace. 

Selbyggens representant ankom rådhusplassen i Ås bare minutter før sceneteppet gikk opp i kulturhuset. Plassen var fullsatt av kjøretøy, og det hersket dermed liten tvil om at man befant seg på riktig sted. I vishet om at Rådhusbygningen var plassert lengst mot vest, satte man småstresset i marsj mot bygningen nord-øst for parkeringen. Hoveddøren ble entret og yttergangen passert, før fjorten blide damer ønsket en hjertelig velkommen:

– Nei!? Kjæm det journalist å ska skrive om oss?! Det va triveli ja!

Hygge og hastverk

Forfjamset og stum forstod journalisten hva som hadde skjedd; man hadde gått inn i feil bygning. Hvor en skulle møtt en fullsatt kultursal, hadde man nå forvillet seg inn i Tydal Husflidslags årlige lysdyppingskveld. Med et Husflidslag mer enn villig til å fortelle, og en journalist mest opptatt av å komme seg til riktig bygg, var situasjonen preget av hygge og hastverk samtidig. Her måtte man handle raskt. Husflidslaget ble dermed lovt et intervju så raskt juleforestillingen i kulturhuset var over.

Lang tradisjon

Etter en fornøyelig oppsetting av Hans Rotmos Vårres jul var bevitnet, kom skammen over å ikke vite hvor kulturhuset lå flommende over journalisten. Det var derfor noe slukøret han gikk tilbake til lysdyppingskvelden. Men, å legge en innsats i å skrive om Tydal Husflidslag kunne kanskje være et lite plaster på såret.

Tilbake i Husflidens lokaler ble det tid til et lite intervju med husflidslagets kasserer, Kristin Fremo:

– Lysdyppingskvelden er en lang tradisjon for husflidslaget. Vi møtes hvert år rundt Luciadagen 13. desember. Dette er, i tillegg til husflidsmesse i Tydalshallen og salgsutstilling ved Brekka bygdetun om sommeren, en årlig tradisjon for husflidslaget. Her spiser vi god mat og dypper «Helligetrekongerslys».

Konger og krutt

Helligetrekongerslys er en gammel tradisjon til markering av at jula er til ende. Lyset skal tennes den 6. januar (den trettende dag jul), og når lyset brenner ut er dette et symbol på at jula er over. Med barnetroen friskt i minne var journalisten klar over at det tidligere har vært skikk å støpe inn en smule krutt i lyset. Slik lød det en liten smell som en effektfull markering av julens avslutning. Smått nervøst ble rommet derfor sondert for krutt og eventuelle andre eksplosiver, men uten funn.

Flere lyspunkter

Eksplosiver var det lite av denne kvelden. Godt humør og julestemning var det derimot masse av. Ingunn Græsli ga en omvisning i rommet tydalsbunadene sys, og hun viste blant annet frem den nye festskjorten til damebunaden i Tydal, samt den nye herrebunaden. Til slutt ble dypping av helligtrekongerslys demonstrert etter alle kunstens regler.

Mangel på lokalkunnskap hos en journalist i en lokalavis er beklagelig. Dette til tross, denne kvelden resulterte det i flere lyspunkter.