Hvordan kan DNA-tester brukes i slektsforskning?

Dette er temaet når Slekt og DataNea inviterer til foredrag i kommunestyresalen i Selbu tirsdag kveld. For mangeslektsforskere er DNA-tester blitt et viktig verktøy, men metoden reiser flereetiske problemstillinger.

– Det virker som om interessen for slektsforskninger stor blant folk i Neadalen. Aldersmessig ligger nok de fleste i det øvresjiktet. Kanskje er det fordi interessen kommer med alderen når man får bedretid til å reflektere over temaet, sier leder i Slekt og Data Nea, Arnar Haugen.

Innen slektsforskning er DNA blitt etviktig supplement til den tradisjonelle slektsforskningen.

DNA er arvematerialet vårt. Det eroppskriften på hvem vi er, hvordan kroppen vår er bygd opp, hvordan vi ser ut, hvilkesykdommer vi kan få, farge på håret og mye mer. Arvematerialet overføres framor og far, halvparten av hver, som igjen har arvet det fra sine foreldre.

– Stor business i USA

Tore Syversen fra Slekt og Data kommerfor å holde foredrag om bruk av DNA-test i slektsforskning. Han vil også svarepå spørsmål fra de frammøtte.

DNA-tester gjøres ved å skrape påinnsiden av munnhulen med vattpinner og sende dem til et laboratorium som analyserertestene. De fleste av disse laboratoriene ligger i USA.

– Til å begynne med var målet med sliketester ikke slektsforskning som sådan, men til å se hvordan menneskearten harspredt seg over verden. Så ble metoden plukket opp av slektsforskere, og siden hardette blitt stor business, særlig i USA, sier Syversen.

Supplement til kirkebøker

Mange slektsforskere har hatt stor nytteav DNA-analyser som et supplement til tradisjonell slektsforskning.

– Hvor mange ledd ut i slekta kan dukartlegge ved hjelp av DNA-test?

– Først og fremst forutsettes det atandre folk i ulike slektslinjer har testa seg. Det du analyserer er en mutasjoni arvemateriale, og det du ser etter er folk som har den samme typen mutasjonen.Har du en eller helst flere felles mutasjoner med en annen person, kan du medstatistisk sikkerhet si at dere har en felles stamfar. Akkurat hvor mange leddtilbake denne stamfaren er, kan være kinkig å fastsette. Derfor er DNA-testeret supplement til tradisjonell slektsforskning, hvor for eksempel kirkebøker eren viktig kilde som kan verifisere slektslinjer tilbake til 14-1500-tallet,sier Syversen.

Etiske dilemmaer

De siste åra har flere av laboratorier begyntå tilby DNA-testing hvor de finner sannsynligheten for å utvikle ulike typersykdommer. Syversen, som har vært professor i toksikologi (læren om giftige stoffer)ved NTNU fram til 2013, er svært kritisk denne formen for DNA-analyser.

– Men er det etiske dilemmaerknyttet til DNA-analyser i slektsforskning også?
– Absolutt. Du kan avdekke at faren din ikke er faren din, eller at det dutrodde var broren din er halvbroren din, eller kanskje du ikke er i slekt medham i det hele tatt. Ting som har vært skjult i familien din kan komme fram. Dersomman skal ta DNA-test, må man tenke gjennom slike problemstillinger nøye påforhånd. En DNA-test berører ikke bare deg selv, men også andre mennesker. Dettelegger jeg vekt på i foredraget, sier Syversen. Selv har han valgte å ta DNA-testetter å ha gjort en avveining for og imot.
Han legger til at enkelte firmaer i USA, hvor lovgivningen er annerledes enn iNorge, også selger genetiske data til legemiddelbedrifter uten at det er avtaltmed personene som har testa seg.

Syversen mener det har vært en ukritiskmarkedsføring for DNA-tester. Organisasjonen Slekt og Data ønsker å opplyse omdisse etiske problemstillingene, slik at den enkelte blir bedre rusta til å taet bevisst valg.

Lokallaget i Neadalen

Slekt og Data er Norges størstefrivillige organisasjon for alle som er interessert i slekts- ogpersonhistorie. De ble stifta i 1990 og har i dag ca. 11.000 medlemmer overhele landet.

Lokallaget til Slekt og Data i Neadalenhar i overkant av 20 medlemmer. De har månedlige møter på SelbuFrivilligsentral, der de diskuterer slekt og slektsforskning, samt hjelperhverandre når de står fast i slektsgranskinga.

– Nå ser vi fram til en interessant oglærerik temakveld om bruk av DNA-test i slektsforskning, hvor både de praktiskeog etiske sidene blir tatt opp. Vi håper på så mange deltakere som mulig, sier lederi lokalavdelinga, Arnar Haugen.

Foredraget er gratis og åpent for alle.