Nyheter

Disse blir synlige i Selbu i forbindelse med årets markering av verdensdagen for psykisk helse. F.v: Sykepleierstudent Elise Johre Rustand, spesialsykepleier Tina Mjåland Mathisen, spesialsykepleier Dagrunn Aursjø, helsesykepleier Torill Slind Kjøsnes og helsesykepleier Tone Melan. Janne Paulsby, Marit Uthus og Liv Åse Eikseth er også en del av teamet, men var ikke tilstede.

Hvordan har du det, egentlig?

Publisert

Du møter en venn og spør som vanlig «Hvordan går det med deg?». Vedkommende trekker litt på svaret, men ender opp med «Joda, det går fint med meg!». Du føler at noe ikke stemmer. Lar du det ligge, eller tør du å spørre om hvordan det egentlig står til?

Det er nettopp denne tematikken verdensdagen for psykisk helse fokuserer på i år. Verdensdagen markeres over hele verden den 10. oktober, og skal bidra til å skape åpenhet gjennom økt kunnskap om psykisk helse. Alle har en psykisk helse, og den må vi ta vare på. Årets slagord er «Spør mer!».

Kompetent team

Også i Selbu er det et team som jobber opp imot denne dagen. På helsestasjonen har det samlet seg en kompetent gjeng som diskuterer og fordeler materiell som skal brukes i forbindelse med markeringen. 

– I forbindelse med verdensdagen er hele teamet ute. Vi på helsestasjonen slår oss sammen med fagfolkene på psykisk helse og rus i kommunen, forteller helsesykepleier og fagleder ved helsestasjonen Torill Slind Kjøsnes.

Teamet forteller at de har stor nytte av samarbeidet, og at det stadig blir tettere. 

Tørre å spørre

Årets tema oppfordrer oss til å være mer nysgjerrige på hverandre og vise interesse for personene rundt oss. Ved å spørre mer om hverandre, blir vi mer åpne og inkluderende. 

– Det er lett å stille spørsmålet: «Har du det bra?», men tåler vi å høre svaret hvis det er noe annet enn «Ja!», spør spesialsykepleier Dagrunn Aursjø og fortsetter: 

– Noen er kanskje redd for å gjøre noe galt ved å spørre for mye, og er redd for at de ikke skal takle det som eventuelt kommer. Man kan også være redd for å påvirke et annet menneske for mye i negativ retning ved å spørre om selvmordstanker, men forskning viser det motsatte.

Fokus på menn og minoriteter

Selv om man merker en økning i antall menn som tar kontakt med helsevesenet for psykiske plager, så er det fortsatt en lang vei å gå. Omlag 500 – 600 mennesker begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. 

– Også gutter og menn må lære at det å ha følelser er en del av det å være menneske. Jenter og kvinner bruker hverandre mye mer når det kommer til å prate om problemer og følelser. Gutter snakker ikke i like stor grad sammen om slike tema. Vi må få menn til å spørre mer, og til å svare mer, sier Torill. 

Det er fokuseres i tillegg på minoriteter under årets verdensdag. Mennesker med ikke-vestlig bakgrunn forteller at det er vanskelig å møte forståelse fra familien når de sier de sliter mentalt. Noen kulturer opplever også psykiske problemer som «farlige». 

Har jobbet målrettet

Det er tredje året at helsestasjonen og avdeling for rus og psykisk helse i kommunen har slått seg sammen i forbindelse med verdensdagen, men de har jobbet målrettet med barn og unge i flere år. 

– Vi har program for barneskolen, ungdomsskolen og videregående og deler ofte inn i jente- og guttegrupper. Det er mange reflekterte barn og ungdommer i bygda vår. Det å hjelpe barn og unge ved å gi de et vokabular for følelser er noe vi jobber mye med, sier helsesykepleier Tone Melan. 

Tabuet må fjernes

På landsbasis er det en økt satsning på å fjerne tabuet rundt psykisk helse. Profilerte mennesker som står frem med sine problemer er også med på å rive ned murer.

– Det er viktig å normalisere følelser og ubehaget som følger med det å være menneske. Vi ønsker å gi folk de verktøyene de behøver for å takle sine utfordringer. Det er både normalt og nødvendig å reagere på ting, sier Dagrunn. 

– Det er stor variasjon på hva folk behøver av hjelp når de kommer hit. For noen holder det med 3-4 samtaler for å rydde opp litt, mens andre trenger hjelp over flere år. Det viktigste å få frem her er at ingen problemer er for små. Kanskje trenger man bare noen utenforstående å sparre litt med? Mange har folk i nærheten de kan prate med, men det kan være greit å snakke med noen man ikke kjenner, sier spesialsykepleier Tina Mjåland Mathisen.

– Alt er ikke sykdom, men det kan være godt å lufte ting, legger Torill til. 

Markering

Teamet i Selbu jobber nå med å henge opp bannere for å gjøre verdensdagen synlig også i Selbu. Den grønne plakaten blir å finne på frivilligsentralen, legekontor, sykehjem, butikker og på arbeidsplasser. 

– På mandag skal vi også ut i skolene og være på butikken. Vi kan ikke forvente at folk kommer stormende til oss, derfor øker vi tilstedeværelsen der folk er. Vi skal informere om psykisk helse, om hvordan man kan ta kontakt hvis man sliter og gi ut litt materiell. Siden det fokuseres på menn, så håper vi at vi kan sette noen spor på arbeidsplasser i bygda som har mange mannlige ansatte, sier Torill. 

Hva kan man gjøre hvis en selv eller noen andre man kjenner sliter psykisk? 

– Man kan ta en telefon hit til oss, eller bli henvist via fastlegen sin. Her er det ingen terskel for å ta kontakt. Barn og unge finner oss gjennom skolehelsetjenesten, og foreldre kan ta kontakt med helsestasjonen, forteller Tone. 

– Vi kan også gi tips og råd til pårørende. Det er lov å komme hit for å lufte bekymring rundt andre. Arbeidskolleger og ledere kan be om hjelp til å finne ut hvordan man kan hjelpe en ansatt som har det vanskelig. Er man alvorlig bekymret, så er det lov å kontakte fastlegen til vedkommende, sier Dagrunn.  

– Vi er gode på å snakke om vår fysiske helse og jobbe forebyggende med den, men det er like viktig å ta grep om den psykiske helsa og holde den god. Det kan vi hjelpe til med, slår teamet fast. 

Powered by Labrador CMS