«Hva skjer i skogen?»

Hvis du ferdes i skogen, vil du en gang i blant komme over restene av dyr som har strøket med.  Vanligvis er det sau du finner, det kan være dyr som har gått ned i myrhull eller ramla utfor bergskrenter. I sommer derimot har jeg funnet fire elgdyr, to kalver og to fullvoksne dyr. Alle på egen skogeiendom, så kan jo lure på om det fins flere i terreng der jeg ikke ferdes. 

Må leve på nødkost
Hva er årsaken til at elgen går i vei? I Selbu har vi de siste åra utviklet en elgstamme med lav slaktevekt og liten kalveproduksjon, altså dyr med dårlig kondisjon. Årsaken til det er uten tvil at matfatet er for lite. Du finner ikke rogn, selje og vier i plantefeltene lenger. Favorittmaten til elgen er spist opp. Den kritiske perioden er vårknipa i mars måned. Da er det vanskelig å finne nok mat, så bjørk, furu og granplanter blir nødkost. Dyr som er i dårlig hold, vil da bukke under.

Hva gjør så viltforvaltninga for å fornye elgstammen? De har bestemt «å ta vare på de gode avlsdyrene slik at de kan få ført sine gener videre, altså ikke lov å skyte store okser de første 14 dagene i jakta». Da har du nok ikke fulgt med i undervisninga om arv og gener på skolen. En tre år gammel elgokse har jo selvfølgelig de samme gener å videreføre som når den blir åtte år! Overført til menneskelivet, så blir det slik at om du møter kona di når du er 20 år, så får du sunne og friskere barn hvis du venter til du er 45 med å bli far.

For 25 år siden hadde vi en fine elger med gode slaktevekt.  Skogeierne advarte allerede den gangen om at stammen var for stor i forhold til vinterbeitet. Det kunne vi se i plantefeltene. Viltforvaltninga gjorde også sine beiteundersøkelser. Resultatet deres viste at 98 % av all rogn, vier og seljekvist var nedbeita. Altså tydelig at det var for mye elg, men uten at de dro konklusjonen om at det var nødvendig å redusere stammen.

Matfatet er nesten tomt
Hvordan går det videre? De senere åra har det vært liten aktivitet i skogbruket i denne delen av Selbu. Ingen store flatehogster som gir oppvekst av den sorten lauvskog som elgen trenger. Når Viltforvaltninga ikke tok grep for 20 år siden, er jeg redd for at toget gikk for å bevare en sterk og sunn elgstamme.

Forrige vinter sagde jeg ned en del store seljer for å hjelpe til i vårknipa. Som bildet viser, fikk jeg straks tre elger i pensjon. En artig og nyttig opplevelse.