Hollywood-stjerner med røtter i Selbu får ny hyllest

Selbyggen møter de tre sangfuglene i full gang med øving i Tælet, som er stedet der konserten skal settes opp fredag 12. september, som er jubileets siste dag. Sammen har de med seg Ivar Aas som sin helt egen Bing Crosby.

Fra Selbu til verdensstjerner

Det hele startet i 2008, da Wanja Løvø snublet over låta Boogie Woogie Bugle Boy.

– Jeg oppdaget at The Andrews Sisters var de som sto bak originalen, og da jeg fant ut at de hadde røtter i Selbu ble det ekstra gøy å ta tak i musikken deres, forteller hun.

Sammen med Ingrid og Siri dannet hun derfor trioen «Nye Andrews Sisters». De sang for første gang i 2011 på et Nea Radio-cruise, og satte etter hvert opp hele forestillinger, blant annet på Granby gård – et sted som i seg selv er tett knyttet til utvandrerhistorien.

Etter det begynte ballen å rulle for alvor, og det ble både innslag på Norge Rundt og besøk hos diverse radiokanaler. De har spilt i Olavshallen, flere ganger på Værnes og på Tiger Meet for 300 utenlandske soldater – ikke så ulikt fra de «originale» søstrene der altså. 

Under får du en smakebit fra øvingen til konserten:

Større enn Elvis og Beatles

På 1940-tallet var The Andrews Sisters et fenomen. De solgte titalls millioner plater, hadde en rekke førsteplasser på Billboard og spilte i over 20 spillefilmer.

– De var faktisk større enn både Elvis og Beatles i sin tid, forteller Ivar.

– For oss var det en overraskelse å oppdage hvor enorme de egentlig var. Jeg tror det er en litt glemt historie, tilføyer Wanja.

Mye står skrevet om at The Andrews Sister var en gruppe som holdt kampmoralen oppe hos amerikanske soldater under krigen. Men noe av det som har vært mest stas for «de nye søstrene» var nok en liten turné over dammen på høstfesten i Minot for en del år siden.

– Da spilte vi to forestillinger hver dag i fire dager. Den første allerede tidlig på morgenen, noe som gjorde at vi tvilte på oppmøtet, men folk kom gitt. Vi ble behandlet litt som stjerner og fikk signere en gitar og greier, noe som var veldig gøy, ler de tre.

Wanja peker også på hvor viktige søstrene var under krigen.

– De ble selve lyden av håp og underholdning for amerikanske soldater. De sto på scener i uniform, og musikken holdt moralen oppe. Det er et spennende stykke kulturhistorie vi synes fortjener å løftes fram igjen.

Pauser – og nystart

De siste årene har "Nye Andrews Sisters" hatt mindre opptredener, men ikke satt opp hele showet. Siste store forestilling var i 2017 med Hell Storband i Kimen kulturhus. Koronaperioden satte også en stopper for mye aktivitet.

– Nå fikk vi en gylden anledning til å kjøre hele showet igjen med full pakke, og vi lover å gi publikum en konsert med god musikk, og fine historier, sier Løvø.

En del av jubileet

At konserten nå blir en del av markeringen av 200 år siden den første norske utvandringen til Amerika, gjør det ekstra spesielt. 

– Rundt 3.500 mennesker fra Neadalen utvandret, og blant dem var slekta til Andrews-søstrene. Det gir en perfekt ramme, sier Ivar. 

– Det er fint at Selbu kan vise fram at utvandrerhistorien vår ikke bare handler om tragedier og hardt slit, men også om folk som virkelig lykkes på den andre siden av havet, legger Wanja til.

Fakta: The Andrews Sisters

• Bestod av: søstrene LaVerne (1911–1967), Maxene (1916–1995) og Patty Andrews (1918–2013)

• Opprinnelse: Minneapolis, USA – med slektsrøtter fra Selbu

• Gjennombrudd: 1938 med låta Bei Mir Bist Du Schön

• Kjente slagere: Boogie Woogie Bugle Boy, Rum and Coca Cola, The Beer Barrel Polka, Don’t Sit Under the Apple Tree og Don’t Fence Me In

• Stil: Tette, jazzinspirerte vokalarrangementer – regnes som viktige inspirasjonskilder for populærmusikken

• Filmroller: Medvirket i over 20 filmer, blant annet Buck Privates (1941, med Abbott & Costello) og Road to Rio(1947, med Bob Hope og Bing Crosby)

• Samarbeid: Spilte inn 47 sanger med Bing Crosby

• Betydning: Var en av de mest populære artistgruppene under andre verdenskrig og blant de mestselgende jentegruppene gjennom tidene

Øving, muskelminne og hoftevrikk

Å hente fram et helt show etter flere år krever arbeid.

– Det meste sitter egentlig bedre enn vi hadde trodd. Vi har et slags muskelminne, både på sang og koreografi. Utfordringen er å friske opp tekstene og huske hvem som synger hva, ler Bones.

Koreografien er en viktig del av forestillingen.

– Vi ble nesten litt svette da vi så gjennom gamle oppsett. Det var mye hoftevrikk og sprett, og jeg tenkte «hvordan klarte vi egentlig dette sist?», det har jo tross alt gått noen år siden vi startet med dette. Men vi øver og terper til vi kjenner at det sitter i kroppen, forteller Ingrid.

Musikk som treffer

For trioen (samt Ivar) handler det om mer enn nostalgi.

– Det å synge flerstemt gir en helt egen harmoni, en balanse som moderne musikk sjelden har. Den treffer oss på en måte som elektronisk pop ikke gjør. Det er vakkert og samtidig utrolig energisk, sier Wanja.

Hun tror også mange vil kjenne igjen låtene.

– Mange har nok disse melodiene i ryggmargen uten å vite at de kan dem. Det er klassikere som går igjen i filmer og reklame, og vi ser ofte at publikum begynner å nynne med.

Fortellinger og bilder

Konserten er lagt opp som en forestilling med både musikk og historiefortelling.

– Vi har et manus som binder sangene sammen, og vi forteller om livene deres, karrieren og betydningen de hadde. Vi legger også inn litt humor underveis, så selv om vi skal snakke om historien så vil det ikke bli "tørt", konstaterer Wanja smilende.

I tillegg bruker de bilder og filmklipp på storskjerm, for å gi publikum en opplevelse av tidsånden. Det blir en kombinasjon av levende musikk, historier og visuelt materiale, som etter prøvene å bedømme vil gi en svært god effekt på scenen.

Med egen «Bing Crosby» på laget

En viktig del av konserten er også samarbeidet med Ivar Aas, som trer inn i rollen som «Bing Crosby». Han var den mest brukte samarbeidspartneren til The Andrews Sisters, og sammen spilte de inn hele 47 sanger.

– Det var et sjakktrekk å få med Ivar. Han gir oss den dimensjonen som originalgruppa hadde i samspill med Crosby. Vi bruker singback-filer for å få den ekte storband-lyden, men med Ivars stemme på plass blir helheten komplett, sier Wanja.

Gleder seg til å stå på scenen

For de fire artistene betyr jubileumskonserten mye.

– Vi gleder oss til å løfte materialet fram igjen, og håper folk vil sette pris på det. For oss er det både en hyllest til tre utrolige artister og en måte å knytte Selbus historie til en større verden.

Wanja legger til:

– Det er utrolig artig å gjøre dette sammen. Vi har alltid hatt et godt samarbeid, og gleden ved å synge flerstemt er drivkraften vår. Nå håper vi at publikum blir like begeistret som oss!