Her fikk vi alt og mer til

Stort sett alltid når korensemblet viser frem det de kan så er billettsalget meget godt. Det kunne ført til at man blir bortskjemt, og at man derfor tar lett på oppgaven med å trekke folk ut på kulturelt innhold. Det kan vi med en gang bare få sagt at Selbu Korensemble ikke er. De gir alt, alltid. Det samme gjør også bandet bestående av «fedre og sønner i et musikalsk juleverksted», nemlig Henrik Løvø Aune, John Oddstein Aune, Paul Anders Endresen og Kaj Endresen. Bjørn Sigmund Stokke stod for lyd og lys - meget profesjonelt gjennomført, som alltid.

Variert og spennende

Med navnet «En ikke fullt så stille natt» lå alt til rette for å boltre seg innen julens musikalske verden. Under dirigent Ivar Aas´ kyndige ledelse, ble det fremvist et show som inneholdt det meste man kunne ønske seg før jul. Humor, god musikk og dyktige sangere og musikere, men også en påminnelse om at ikke alt er like enkelt for alle i jula.

Aller først ut var en julemedley for å sette stemningen for kvelden, før vi fikk et lite humoristisk innblikk i hvordan arbeidsfordelingen kan se ut for noen familier i førjulstida. Det tok med andre ord ikke mange minuttene før latteren satt løst blant de som hadde tatt turen til Tælet, for Marit Johanne Bårdsgård Stokke lot Håvard Gullbrekken gjennomgå i den eller så hyggelige Julekveldsvisa. Lisbeth Sørflakne fulgte så opp som solist med en nydelig tolkning av I denne Julenatt. Her fikk vi også kveldens første møte med den velkjente gåsehuden, grunnet klokkeklar korsang av ypperste kvalitet. 

Tid til ettertanke

Etter litt ablegøyer ble det tid for å tenke litt. Budskapet fra scenen var at selv om jula er fin for mange, så er det også de som har det vondt å vanskelig. 

– Det er aldri så ensomt som i jula og det er aldri så vondt for den som har mistet noen, som i jula, sa Bårdsgård Stokke.

Koret fulgte så opp med Joni Mitchells Both Sides Now, og en parallell trukket til juleklassikeren Love Actually.

Flere språk

Gjennom kvelden ble det presentert julelåter på flere språk, selvfølgelig på norsk, men også på svensk og engelsk. Oda Cecilie Folde og Svante Rading sto for en sjarmerende tolkning av Baby it´s Cold Outside, før Margrethe Aas og Hans Ivar Aftret fremførte noe på et fjerde språk; nemlig tegnspråk. Eller. Det var en noe snodig form for tegnspråk tolken viste frem, men visstnok var det bare han som var ledig da Aas skulle fortelle om jula i Tydal. Der ble nemlig Tydalslemsa klina og fjøllkusene fra Græsli´n tok turen på fest oppi husa. Det er klart publikum måtte le godt nok en gang. Frem til pausen ble Hematt til Jul fremført av stødige og rene mannsstemmer, publikum sang med på Vårres Jul og vi fikk hilse på slagere fra både Wenche Myhre og Sissel Kyrkjebø. 

Ressurssterkt mannskap

Selbu Korensemble er gode til å synge, men i denne forestillingen fikk publikum virkelig se mer av hvilke kvaliteter som bor i det medlemsrike koret. Humorsekvensene var veldig godt gjennomførte, og man kan kanskje skjønne at revyerfaringen til flere av medlemmene kommer godt med når showet skal planlegges og øves inn. Det ble på nytt gapskratt etter pausen, da vi fikk se en tolkning av den kjente sketsjen Grevinnen og Hovmesteren, som ble presentert med lokale skikkelser i hovedrollene. Mari Overvik hoppet elegant fra en rolle i sketsjen rett over til å solistrolle i Fairytale of New York sammen med Geir Olav Reinås. 

Vi fikk stifte nærmere bekjentskap med en skotte også, spilt av Håvard Gullbrekken som trakterte sekkepipen som om han aldri har gjort noe annet. Hans noget spesielle gjengivelse av en oppskrift og bruken av en agurk skal ikke Selbyggen begi seg ut på å gjengi, men vi kan si så mangt som at den skotske aksenten gjorde det hele fryktelig morsomt, blant annet da han måtte "få fyr i pipen".

Etterpå var det klart for glitter, stas og gospel da Thale Valli-Rygg bød på Hør Den Englesang Så Skjønn. Hele seteraden gynget i takt med koret. Solbjørg Langnes fremførte så I Denna Natt blir Världen Ny med sin sjelfulle stemmeprakt, før sjefen sjøl (Ivar Aas) sang litt om nissefar som kommer på besøk.

Ørlite spark til bransjen

Vi fikk også høre et nummer som kanskje var et lite spark til artister i bransjen som rundt juletider kniver hardt om å få publikummere til å kjøpe billett til nettopp deres julekonsert. Det er mye penger å tjene på julekonserter, så et godt triks er å få med seg det lokale koret som har familier som kjøper billetter. 

Vi fikk enda litt mer av den gode gospel-følelsen da Marita Hilmo Aasen sto som solist på Joy To The World mot slutten av konserten. Koret kliner nok en gang til med en prikkfri samkjøring av stemmer, og vi får hørt koret på sitt beste. Som aller siste solonummer fikk publikum servert en «morsk» rockenisse i Hans Bårdsgårds skikkelse, en fin og festfylt avslutning på en god kulturopplevelse i Tælet.

Alt fungerte i Tælet i kveld, og nok en gang fikk vi se at Selbu så absolutt har bruk for en scene av dette kaliberet. Lys og lyd satt som et skudd, det samme gjorde kostymene, scenografien, musikken og sangen. Det er lett å se at det er lagt ned mange timer med øving og arbeid for å få et sånt show på plass, og for det er det bare å takke, og å glede seg til neste gang. Det trenger absolutt ikke være dumt av koret å lage et lignende show ved flere anledninger. Humor og musikk henger godt ihop. 

Se stort bildegalleri fra kvelden her:

Alle foto: Maiken Gjærevold Woldseth