Henriette på hurtigruta

Det er ikke den enkleste avgjørelsen en skal ta i livet når en som nettopp er ferdig på ungdomsskolen, skal bestemme seg for hvilket yrke han eller hun skal slå inn på. For Henriette Stokke var det også vanskelig. Hun gjorde et valg og vet nå at hun valgte riktig.

Henriette er 19, er fra Øverbygda, og har siden i fjor høst hatt lærlingejobb som resepsjonist på hurtigruta Richard With. Der stortrives hun, men innrømmer at nettopp hurtigruta ikke var plassen der hun ønsket å havne.

Hva skal jeg bli?

-Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle slå inn på da jeg var ferdig i 10. klasse, men tenkte på helsefag, kanskje kunst og håndverk, eller studiespesialisering. Reiseguide i syden eller flyvertinne var også i tankene. Det jeg var rimelig sikker på, var at jeg hadde lyst å gjøre noe annet enn alle andre. Jeg ville blant annet ikke jobbe i barnehage slik som mamma gjorde. Et valg måtte jeg ta, og det endte med at jeg gikk to årpå reiselivslinja ved Ole Vig videregående skole. Det angrer jeg ikke på, forteller hun.

Ikke på hurtigruta

Ole Vig er kjent for å være gode på utplassering av lærlinger, men da elevene skulle utplasseres i elleve dager i mars 2019, og veldig mange ønsket å komme på hurtigruta, hadde Henriette slett ingen ønsker om å dyrke sjømannslivet der. Men kontaktlæreren uttrykte sterke ønsker om at nettopp jenta fra Selbu skulle velge nettopp det. Henriette nektet likevel fortsatt. Hun så for seg en gammel holk av et skip og trodde ikke at livet om bord der kunne være noe for henne. Kontaktlæreren presset fortsatt på, men Henriette nektet blankt. Likevel ga hun til slutt etter, selv om hun varslet at dette slett ikke var noe hun selv hadde lyst til.

Det ble hurtigruta lell

Men i løpet av den elleve dagers opplæringsperioden var hun og de andre gjennom flere forskjellige kurs. Blant annet var det røykdykking der tre og tre gikk med brannslange der de så absolutt ingenting på grunn av røyken, for å finne folk som var innestengt i det røykfulle rommet. Ellers måtte de kaste seg i sjøen i overlevingsdrakter for så å prøve å komme seg opp på en flåte. Og litt etter litt fant Henriette ut at livet på hurtigruta var noe hun gjerne ville fortsette med.

Hun ble lærling på hurtigruteskipet Richard With, og der har hun vært det meste av tida på sjøen. Selve lærlingetida som resepsjonist startet i september 2019, og hun vil være ferdig i september 2021. Dagens hurtigruteskip er i grunnen store hotell som seiler på havet.

Fryktelig sjøsyk

-Som landkrabbe fra Selbu ble første turen med Richard With en tøff opplevelse, for vi fikk temmelig mye sjø, jeg ble fryktelig sjøsyk og kasta opp og kasta opp. Da jeg snakka med mamma i telefonen, måtte jeg avbryte samtalen temmelig fort, for jeg måtte spy igjen. Men sjøsyken gikk over, og etter hvert ble jeg vant til bølgene og stormkastene som jeg nok har opplevd mange ganger, ikke minst i ekstremt uvær på Finnmarkskysten, sier Henriette.

Aldri kjedelig på jobb

Jobben i resepsjonen stortrives hun med. Hun er 22 dager på sjøen, deretter 22 dager hjemme, før hun drar ut igjen. Hver arbeidsøkt er på til sammen 12 timer på dagtid, først fra klokka 07 til 15, og senere fra 19 til 23, og på natt fra 12 til 07, pluss tre timer på ettermiddagen, til sammen 10 timer.

-Jeg stortrives både med jobben, med båten, med mannskapet og med passasjerene. Det er aldri kjedelig på jobb, og jeg lærer nye ting hver eneste dag. Og så får jeg i normalsituasjonen prøve meg på alle mulige språk, etter som omkring 80 prosent av passasjerene da er utlendinger fra hele verden. Men etter at koronaen slo til, har jo slett ikke situasjonen vært normal, så nå har vi nesten bare norske passasjerer. Nesten alle hurtigruteskipene har ligget i opplag, og kun to av dem har vært i ordinær rutetrafikk langs kysten, og bare fra Bodø til Kirkenes og tilbake igjen. Men fra nyttår hører jeg at det skal bli normal drift igjen der skipene seiler fra Bergen til Kirkenes og tilbake igjen. Det skal bli godt, sier Henriette.

Svært vanskelig år

Men det siste året har altså vært svært vanskelig for hurtigruten, en økonomisk katastrofe, kan vi lese i media. Også Richard With ligger i opplag, så Henriette har for tiden jobb på Nordlys. Enormt mange i Hurtigrute-konsernet er permittert, både på sjøen og på land, men ingen av lærlingene permitteres, så disse har vært i jobb fordelt på de to skipene som har vært i drift.

-Det ser veldig mørkt ut for hurtigruta for øyeblikket. Men ledelsen tror og håper  at det er bedre tider i vente. De sier at 2021 nok blir et tungt og vanskelig år, men hvis vaksinen slår til og svarer til forventningene, vil 2022 kunne bli mye bedre. Mange venter på å få ta en ferietur, både folk her i landet og i utlandet. Så hvis en får bukt med koronaen, vil snart hurtigruteskipene igjen seile langs store deler av norskekysten.  I nord er den en absolutt nødvendighet, spesielt fra Bodø til Kirkenes. Den frakter mennesker og biler, medisiner og blomster, julepynt og all slags mat, ikke minst fisk og frukt. Og slik naturkreftene kan herje i disse strøkene, ofte med kansellerte fly og stengte veier som resultat, er hurtigruta en livsnødvendighet, sier resepsjonisten på et av de flytende hotellene som altså trafikkerer strekningen mellom Bergen og Kirkenes.

Store opplevelser

Henriette ønsket seg altså slett ikke til hurtigruta. Men når hun til høsten er ferdig med lærlingetida, ønsker hun å fortsette der.

-Det er en opplevelse å jobbe på hurtigruta. I tillegg til det fantastiske miljøet vi opplever om bord, får vi være med på utrolig mye i tillegg. Jeg har vært på Alaska-huskeytur og ørnesafari, har opplevd Magic Ice med utallige fantastiske isskulpturer, og dessuten ishotell i Svolvær og krigsmuseet der. Og jeg har vært i hullet i Torghatten. Når jeg er ferdig med lærlingetida til høsten, skal jeg slett ikke begynne på hotell. Da akter jeg å fortsette på hurtigruta, i hvert fall fram til 2024, sier Henriette som drar ut igjen 20. desember, og som for første gang skal feire jul utenfor hjemmet.

-Det blir nok rart, sier hun, men jeg tror det blir verre for de som sitter hjemme, sier hun og smiler til mamma, pappa og lillesøster Mattea.