Heimevernet med historisk øvelse i Tydal:
– Virkelig på tide

Sola skinner over Stugudal når Selbyggens journalist svinger bilen inn mot Bjørkly. Samfunnshuset fungerer som kommandoplass under øvelsen.

Vi blir møtt av en stram, men vennlig kvinne i uniform på parkeringsplassen. «Hei, vi har en avtale her», sier journalisten, før han retter seg opp i ryggen – og titter noe nervøst ned på våpenet kvinnen holder i hendene.  

Etter en liten stund kommer en skjeggete mann ut fra døra på huset. Også denne mannen utstråler autoritet, men samtidig også vennlighet. Han deler ut et fast håndtrykk, og ønsker oss velkommen. 

Det er Nils Petter Aas, en stødig gårdbruker fra Røros, men som i denne sammenhengen er noe helt annet, nemlig liaisonoffiser i Heimevernet (HV). 

Han geleider oss inn på kjøkkenet – der vi møter områdesjef Olav Grønli. Han er til daglig IT-ansvarlig i Holtålen kommune, men også sjefen for rundt 200 soldater i Røros HV-område. 

Nå har Grønli, sammen med en stab på ni personer, planlagt og gjennomført en fem dagers lang øvelse i Tydal. 

– Tidligere har vi stort sett trent i den sørlige delen av teigen, ofte i Røros-området. Jeg er glad for at vi besluttet å forflytte oss over til Tydal i år, sier Grønli. 

Som leder for teigen som omfatter Holtålen, Røros og Tydal, er det et stort område han har ansvaret for. 

– Det er en ganske stor geografisk teig som består av veiakser, infrastruktur, bebyggelse og så videre. Grunnen til at vi er i Tydal er at vi ikke har trent her før. Jeg hadde veldig lyst til å bli kjent med kommunen. Det var på tide. 

Tidligere var Tydal og Selbu en egen teig. Men da Selbu ble en del av Hell Heimevernsområde i 2016, ble Tydal innlemmet i teigen som omfatter Røros og Holtålen.

Årets øvelse startet i Haltdalen tidlig forrige uke. Like før helgen forflyttet de alt av utstyr og folk til Tydal. Det utgjorde et viktig læringsmoment, forteller Grønli. 

– Bare det å flytte så store materielle kapasiteter og så mye personell over slike avstander, er jo en stor øvelse i seg selv som gir masse verdifull læring og erfaring. 

Mer relevant enn noen gang

Årets øvelse tok utgangspunkt i en simulert trussel mot kritisk infrastruktur.  

– Det er en av hovedgrunnene til at vi ville hit. Tydal har en kraftinfrastruktur som vi gjerne vil bli kjent med, for å se hva vi kan gjøre opp mot den med tanke på sikring og beskyttelse, sier områdesjefen.

Han legger ikke skjul på at verdenssituasjonen gjør det hele høyst relevant.

– Det er ingen hemmelighet at situasjonen i vår del av Europa, med det vi har sett av sabotasje og virksomhet mot infrastruktur – enten det er gassledninger eller strøm – gjør dette svært relevant. Jernbanestrekninger, veier, kraftgater; alt slikt er høyaktuelt opp mot verdenssituasjonen.

Men for å kunne beskytte et lokalsamfunn, må man først forstå det, poengterer Grønli. Heimevernet har derfor brukt mye tid på å observere bygda under øvelsen.

– Vårt mål er å bli kjent med befolkningen og se hva som er normalsituasjonen. Hvordan ser en vanlig dag ut i Tydal? Hvordan er det med trafikk og folkebevegelser? Det er mye enklere å oppdage noe unormalt når vi vet hva som er normalen.

Mange tror kanskje at sivilbefolkningen ikke skal snakke med heimevernssoldater under slike øvelser. Det er feil.

– Vi vil gjerne at folk tar kontakt og snakker med oss. Det er en kjempefordel. Både vi og andre etater er avhengig av at folk kommer med informasjon hvis det er noe de lurer på, eller om de har observert noe. For eksempel uvanlige observasjoner rundt kraftanlegg.

– Prøver å gjøre noe med det nå 

For områdesjefen er det viktig at Heimevernet setter et fotavtrykk i lokalsamfunnet. I forkant av øvelsen har de vært i dialog med både kommunen, Statnett og skolen for å orientere om øvelsen. 

– Tydalingene skal se at vi finnes. De skal vite og forstå at vi er en beredskapsstyrke som kan brukes når det trengs. Heimevernets særegenhet er den lokale tilhørigheten og lokale kjennskapen. Akkurat på det området har vi kanskje ikke vært god nok i Tydal. Det prøver vi å gjøre noe med nå. 

– Mye mer profesjonalisert

Spør man folk på gata om hva Heimevernet er, vil noen kanskje fortsatt tenke tilbake til 80- og 90-tallet. Den gangen styrkene kanskje hadde et litt «lurvete rykte», hvor den årlige øvelsen av enkelte ble ansett som en ferieuke i skogen vekk fra kone og barn. Områdesjefen er krystallklar på at dagens Heimevern er noe helt annet.

– Nå er det mye mer profesjonalisert. De som møter opp nå, har en helt annen motivasjon og en mye sterkere bevissthet rundt den situasjonen som er i verden, sier han.

Den store forvandlingen ligger ikke bare i holdninger, men også i kvaliteten på treningen og mannskapet. Rundt 100 personer er i aksjon under årets øvelse. Andelen kvinner øker for hvert år, og ferdighetsnivået til instruktørene har fått et kraftig løft gjennom strenge kurskrav.

Den kanskje største styrken til det moderne Heimevernet er imidlertid hvordan de utnytter kompetansen soldatene har fra sitt sivile liv. 

– Alle vi som er her har en sivil bakgrunn, enten det er som sykepleier, lærer eller bussjåfør. Har du en spisskompetanse sivilt, så kan du gjerne brukes til det her også. Har vi sanitetsoppgaver settes folk med daglig helsefaglig bakgrunn til å løse dem. Det gjør at vi har eksperter til de oppgavene vi utfører, sier områdesjefen engasjert.

Skal klare seg uten digitale verktøy

Når samfunnet ellers digitaliseres i et forrykende tempo, følger naturlig nok også nye trusler med. Spionasje, hacking, informasjonstyveri og digitale angrep fra aktører som Kina og Russland er reelle farer.

Heimevernet har ikke utstyr eller mandat til å ta seg av disse truslene – det er det andre deler av Forsvaret som gjør. Heimevernets rolle er å ta hånd om den fysiske sikringen av de anleggene som utgjør vår digitale infrastruktur.

På den andre siden er Heimevernet selv avhengige av digitale plattformer for å kommunisere og dele gradert informasjon med for eksempel statsforvalter og beredskapsråd. Men de har alltid en plan B.

– Vi må bevisstgjøre oss selv på at vi skal kunne virke uten digitale verktøy. Vi har papirkart, kompass og blyant. Hvis teknologien svikter, klarer vi oss likevel.

Blitt utkalt flere ganger

Heimevernet eksisterer primært for å kunne forsvare landet mot trusler, men i fredstid er de også en viktig støttespiller for sivilsamfunnet. Vi lar liaisonoffiser Aas forklare: 

– Bistandsinstruksen slår fast at sivilsamfunnet kan be om bistand fra Heimevernet dersom de sivile ressursene er uttømt. Hvis for eksempel en leteaksjon blir langvarig og kapasiteten til Røde Kors og Norsk Folkehjelp ikke strekker til, kan det sendes en anmodning til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om bistand fra HV, sier Aas. 

Han kommer med noen eksempler på hva HV kan brukes til: 

• Under Covid-19-pandemien fikk Heimevernet i oppdrag å vokte grenseoverganger, underlagt politiets myndighet. Dette gjorde de i halvannet år. 

• Etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020 ble styrker raskt kastet inn i vakt og sikring av rasområdet for å holde befolkningen på trygg avstand.

• Ved store leteaksjoner som drar ut i tid, bistår ofte Heimevernet Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Områdesjefen trekker fram en tragisk hendelse i Rennebu for noen år siden, der de bistod politiet i leting etter en person som dessverre ble funnet omkommet.

• Ved bortfall av elektronisk kommunikasjon (e-kom) kan HV hjelpe kommunen med å opprette nødsamband.

– Vår aller største ressurs er nok at vi har mye mannskap med en solid ledelsesstruktur. Vi har en stab som sikrer gode beslutningsprosesser, og vi er selvgående fra dag én – vi kan sette ut en tropp som klarer seg helt på egen hånd, sier Aas.

Påvirker mange

Tjenesten i Heimevernet påvirker mange, ikke minst familiene på hjemmebane som ofte må ta støyten når soldatene er borte.

– Derfor er det veldig fint at folk der ute følger med på og forstår den jobben vi gjør, sier Grønli. 

Også for arbeidstakeren og arbeidsgiveren får HV-øvelsene konsekvenser. 

– Når det gjelder lønn og økonomisk kompensasjon, er systemet litt delt, men i dag finnes det gode ordninger for å få dekket økonomisk tap. Målet er at ingen egentlig skal tape noe særlig økonomisk på å være inne til tjeneste. Likevel er det jo slik at alle ofrer litt – arbeidsgiverne må for eksempel bære sin del av byrden ved å klare seg uten disse personene mens vi er på øvelse eller oppdrag.

«Care under fire»

Vi forflytter oss til Kirkvolltippen i Ås, der store deler av mannskapet befinner seg. Vi kommer akkurat i tide til igangsettelsen av en ny øvelse. Det er en leksjon i sanitet vi skal få være vitne til. Et lag skal øve på såkalt «care under fire».

Under øvelsen simuleres en væpnet konflikt, der en soldat blir skutt. Medsoldater skal da øve på å yte førstehjelp, og transportere den skadde ut av det farlige område under en pågående trussel. 

Se video av øvelsen her: 

– Godt opplegg

Soldat Mika Tjelde forklarer hva som skjedde i situasjonen de øvde på: 

– Vi møtte på fienden som skjøt på oss, før vi svarte og sikret området. Deretter tok vi den skadde ut og sjekket hvor han var skutt. Vi satte på turniké, og sjekket om det var andre skadde og sendte dem videre til evakueringsplass.  

Soldatene Selbyggen snakker med rapporterer om en vellykket øvelse i Tydal. 

– Det har vært en bra øvelse, med et godt opplegg og mange motiverte soldater som tar ting seriøst. Da blir det bra, sier Anders Jr. Gundersen. 

– Har dere vært i Tydal før? 

– Ikke i militær sammenheng, men flere av oss har vært på festivalen, smiler Gundersen. 

– Attraktivt mål

Like ved Fv. 705, ved datasenteret i Ås, ligger Nea transformatorstasjon. Det er en viktig del av strømnettet i Trøndelag, da det fungerer som et knutepunkt i kraftsystemet. «Trafikkstasjonen for strøm» drives av Statnett, og regnes som kritisk infrastruktur. Dermed er det kanskje ikke overraskende at dette område har vært under konstant vakthold under HV-øvelsen. 

– Vi følger med på alle som passerer eller kommer hit, sier Anders Raphaug. 

– Det er mye kritisk infrastruktur her, og det kan være et attraktivt mål.

Selv har han vært en del av Heimevernet i 16 år. «Vanlige» Heimevernssoldater kan dimme når de er 44. Soldater som har vært med i HV i 20 år, får medalje. Raphaug har nå tre år igjen før han kan dimme. 

– Noen medalje blir det nok ikke på meg. Jeg kunne vært med lenger, men jeg tror det blir dimming når jeg er 44. Det blir rett før 20-årsmedaljen, humrer han. 

Han er likevel glad for at han har fått være en del av Heimevernet. 

– Det er jo en viktig funksjon i samfunnet. Og når sola skinner, som nå, er det jo helt kurant å være med, smiler han gjennom barten. 

Optimistisk områdesjef

Øvelsen begynner å nærme seg slutten. Men journalisten har likevel et spørsmål til på lur.  For hør her: Heimvernet består i dag av i overkant av 40 000 soldater, og selv om målet er å øke dette tallet, er det mange i Norge som aldri har avlagt førstegangstjeneste – noe som er et krav for å bli med i HV. Så om det verste skulle skje – om det skulle oppstå en skarp, militær situasjon i Norge – hva kan folk uten militær bakgrunn bidra med?

Områdesjefen peker mot krigen i Ukraina som et eksempel på hvordan et samfunn mobiliseres bredt.

– Vi kan ikke ta inn folk fra det sivile og gi dem et våpen, vi driver ikke opplæring slik. Men, den dagen det virkelig gjelder, organiserer vi frivilligheten. Er du gravemaskinfører, eller har du biler til syketransport? Når vi snakker om totalforsvaret, er det den forsvarsevnen hele samfunnet har til sammen. Det kreves fryktelig mye mer enn bare de med våpen for å ta et samfunn gjennom en konflikt, sier Grønli. 

Før han reiser seg fra kjøkkenbordet i Stugudal for å returnere til staben sin, avslutter han med optimisme. 

– Jeg oppfatter at både forsvarsevnen og forsvarsviljen er stor i Norge.