Hedret for 244 års tjeneste

Da ansatte ved Selbu videregående skole skulle ha sommeravslutning, ble hele åtte ansatte overrasket med en helt spesiell utmerkelse. To av dem, Ingebjørg Froberg og Kari Johanne Finnland, skal snart avrunde lange og begivenhetsrike yrkeskarrierer.

Utmerkelsen som åtte av de ansatte fikk var Medaljen for lang og tro tjeneste fra Norges Vel. Medaljen går til ansatte som har jobbet for samme arbeidsgiver i minst 25 år.

244 års tjeneste

Vaktmester Helge Rønning har jobbet i fylkeskommunen i 30 år, lærer Vidar Ringen i 29 år, lærer Gunn Marit Bondahl i 27 år, lærer Ingebjørg Froberg i 39 år, assistent Anne Berit Ødegård Larsen i 30 år, leder av Elevtjenesten Kari Johanne Finnland i 29 år, rektor Svein Over Dyrdal i 29 år og kontorleder Janne Alseth i 31 år.

De har alle hatt Trøndelag fylkeskommune og gamle Sør-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver i over 25 år. Til sammen har de 244 års fartstid i fylkeskommunen.

Norges Vel (eller Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som er det fulle navnet) er en allmennyttig utviklingsorganisasjon. Den ble oppretta så tidlig som i 1809 og arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Blant annet deler de ut Medaljen for lang og tro tjeneste. Medaljen kan tildeles arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver, enten det er i privat eller offentlig sektor.

Varierte oppgaver

To av de åtte medaljemottakerne skal snart avrunde sine yrkeskarrierer. Kari Johanne Finnland har jobbet ved Selbu vgs. i 29 år. Hun er i dag leder i Elevtjenesten ved skolen. Nå skal hun jobbe noen måneder til, før hun går av med pensjon etter høstferien.

Hun forteller at jobben hennes ved skolen har vært veldig variert.

– Hovedfokuset mitt har vært innenfor det som i dag heter Elevtjenesten. Jeg begynte ved Selbu vgs. i 1992, og da jobba jeg som faglærer innen helsefag og spesialpedagogikk, og etter kort tid fikk jeg ansvar for elever som hadde tilrettelagt opplæring, sier Kari Johanne Finnland.

I tillegg til å ha ansvar for spesialpedagogisk tilrettelegging, har hun undervist i helsefag, norsk, naturfag og biologi. Hun har også tatt videreutdanning innen spesialpedagogikk og rådgivning.

Hun har hatt ansvaret for rådgivning, både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning. I arbeidet med karrierevalget for yrkesfagene har hun hatt godt samarbeid med det tverrfaglige opplæringskontoret. Dessuten har hun hatt karriereveiledning for flyktninger i en periode gjennom et samarbeid med Selbu kommune.

– Hjerte for hver enkelt elev

I alle disse åra har hun vært opptatt av at alle og enhver skal bli sett, verdsatt og respektert.

– Jeg har hjerte for hver enkelt elev, og jeg har hatt åpen telefonlinje hele tida. Jeg føler jeg har hatt et godt samarbeid med foreldre og foresatte. Alle elever står i en kontekst, og da er det veldig viktig å ha et forståelsesfullt samarbeid med både eleven og de som står rundt, sier Finnland.

– Alle er like verdifulle, uansett hvilken utdanningsretning de velger eller hvilke ambisjoner de har. Noen ganger har jeg måttet være utradisjonell for å finne gode løsninger for den enkelte. Noen elever som for eksempel ikke har vært så motivert for teorifag, har kunnet få ekstra lang praksisplass ved en bedrift. Gjennom forlenget praksistid har eleven fått mer lyst til å nå målene i teorifagene også, forteller Finnland.

Vil savne elever og kolleger

– Hva kommer du til å savne mest når du går av med pensjon i høst?

– Det å møte alle de flotte ungdommene. Jeg føler jeg har vært på bølgelengde med dem. Ellers kommer jeg selvfølgelig til å savne det sosiale og faglige miljøet med kollegene og den flotte skolen vi har, sier Finnland.

– Hva skal du bruke mer tid på som pensjonist når den tiden kommer?

– Det har jeg ikke detaljplanlagt, men det blir vel mer tid til slekt, venner, kunsthåndverk og friluftsliv med blant annet skirenning og sykling, sier Finnland.

Lærer i over 40 år

Ingebjørg Froberg slutter formelt den 1. august. Hun har jobbet i videregående skole i 41,5 år, hvorav 39 har vært i Sør-Trøndelag/Trøndelag fylkeskommune.

Hun forteller at mye har forandret seg ved Selbu videregående skole siden hun begynte å jobbe der i 2004.

– Bygningsmassen har forandra seg enormt og blitt et moderne skolebygg. Før var det trangere, og man kom bokstavelig talt tettere på elevene. Det hadde sine klare fordeler det også. Nå er de fysiske arbeidsforholdene blitt veldige gode, hvor det er plass til grupperom og et eget samlingssted, sier Froberg.

Først og fremst har hun undervist i norsk og engelsk. Hun forteller at hun alltid har trivdes godt ved skolen i Selbu.

Klare meninger om skole

Ingebjørg Froberg har klare meninger om innholdet i skolen og alle reformene som nærmest har kommet på løpende bånd.

– Den største utviklinga som har skjedd er at myndighetene har gått fra å se investeringer i skolen i et sosialt regnskap til å implementere et bedriftsøkonomisk syn på skole. For elevene har dette medført stadig hyppigere testing og måling. Jeg mener dette er uheldig. Klart skal elevene testes, men det er like viktig at forberedelsene deres kommer til uttrykk i klasserommet. Vi vet at læringseffekten av å pugge til prøver er dårlig. Det er blitt mindre fokus på det å legge stein på stein. Man har fått et bedriftsøkonomisk tankesett i skolen. Derfor har vi fått PISA-undersøkelsen og nasjonale prøver, uten å tenke på hvilket læringssyn dette resulterer i, sier Froberg.

I skoleverket har det kommet stadig nye reformer, men Froberg sammenligner dette litt med keiserens nye klær. Hun mener mye av innholdet har vært det samme, men at begrepene har fått nye navn.

– Det finnes ingen grenser for hvor mye politikerne er villige til å bruke på informasjonsfilmer om alle disse nye reformene. Men samtidig finnes det ikke penger i norsk skole til å gjennomføre en enkel ekskursjon fra Selbu til Trondheim. I løpet av de 40 åra jeg har jobba som lærer har jeg sett en dreining fra grasrotdemokrati i skolene til stadig strammere styring fra departementet i Oslo. Kanskje er det naturlig at det er blitt slik, men det har også negative konsekvenser for elevene, sier Froberg.

Froberg presiserer at endringer er nødvendige siden resten av samfunnet også er i stadig forandring, men hun mener at strømlinjeformingen av skolene ikke er positivt for innholdet i den pedagogiske hverdagen.

Annen holdning til læreren

– Hvordan har elevene endra seg i løpet av alle disse 40 åra?

– Før hadde elevene en helt annen holdning til læreren. Elevene var mer lydhøre, og jeg tror de hadde en større respekt for lærerens faglige autoritet. Nå er det en tendens til at elevene er mer i hver sin egen boble. I 1980 ble vi alle oppdratt til å respektere et fellesskap som var overordna individet, men nå er det en tendens til at individet er blitt overordna fellesskapet. Jeg tror dette også har en sammenheng med de økte utfordringene vi ser innen psykisk helse, siden skillet mellom klasserommet som et offentlig rom og privatsfæren på ulike måter har blitt fjernet i løpet av disse tiårene. Selvsagt har jeg alltid sett på elever som enkeltindivider, og tilrettelegging skal man alltid drive med. Men utviklinga vi har sett i samfunnet generelt, har helt klart satt sine spor i elevene, sier Froberg.

– Hva kommer du å savne mest fra læreryrket?

– Jeg kommer til å savne det å oppdage fag sammen med elevene. Min gnist er å formidle kunnskap, stille spørsmål og tenke kritisk i felleskap med elevene. Jeg vil også savne kollegene og den pedagogiske debatten med dem. Det er helt sentralt for et levedyktig demokrati at det finnes oppegående elever som lærer kritisk tenkning. Samfunnet stagnerer dersom alle bare nikker og er enige. Skolen skal være både samfunnsbevarende og samfunnsfornyende.

– Hva skal du bedrive tiden din med framover?

– Nå som jeg snart ikke lenger er yrkesaktiv har jeg så vidt begynt å lære meg et nytt språk: arabisk. Jeg har også tenkt at jeg kan bidra til selbusamfunnet for eksempel gjennom frivilligsentralen. Dessuten har jeg barn og barnebarn. Barnebarna mine bor på Voss, og jeg håper det blir litt enklere framover å kunne besøke dem, avslutter Ingebjørg Froberg.