– Har du en drøm så må du bare gjøre det

– Hvor er du nå, Kristoffer Overvik?

– Nå sitter jeg på kontoret mitt i Sandvika som er administrasjonssenteret i Lierne kommune. Der jobber jeg som utmark – og landbruksrådgiver i Øvre Namdal landbruk og utmark. Utfordringene og oppgavene her er veldig lik de Selbu og Tydal har.

– Hva jobber du med helt konkret?

– Det blir mye saksbehandling som handler om tilskuddsordninger, konsesjoner og produksjonstilskudd til landbruket. Så langt i år har vi ca. 70 søkere til sammen fra kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan. I perioder blir det også en del saker som går på skuterløyper og motorferdsel i utmark, samt skadefelling.

– Hva kreves for å få en slik stilling?

– Jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning fra Nord-Universitet i Steinkjer. Det er ikke så flust med stillinger innenfor dette fagfeltet, så jeg var heldig som fikk stillingen i Sandvika. Jeg trives veldig godt i Lierne, både på jobb og i fritida.

– Hva gjør du når du har fri?

– Jeg er veldig glad i å være ute. De som kjenner meg vil kanskje kalle meg en slags nerd i jakt, fiske og friluftsliv. Den ultimate opplevelsen er å dra til fjells sammen med en av mine to vorstehhunder. Å legge fra seg mobilen i bilen, koble av fra alt og kjenne på den totale friheten; jeg er overbevist om at det er den beste medisinen for det meste.

– Når begynte du å jakte?

– Jeg fikk være med bestefar Klaus og pappa Frode på rypejakt i Roltdalen lenge før jeg ble gammel nok til å ta jegerprøven. Da pappa døde, ble det bestefar som tok meg med til setra i Roltdalen. Han sørget for at jeg fikk tatt jegerprøven og lærte meg å jakte. Bestefar har betydd veldig mye for meg.

– Hvordan taklet du tapet av faren din?

– Det er en sorg som en aldri kommer helt over. Det som hjalp meg videre, var samholdet i familien. Mamma, søstera mi, Hulda og broren min, Ole Martin; båndene mellom oss var sterke fra før. Da pappa døde, ble de enda sterkere. Det har gått bra med oss.

– I tenårene ble du omtalt som et uvanlig stort håndballtalent. Hva skjedde med håndballspilleren Kristoffer?  

– Jeg gikk på håndball-linja på Heimdal videregående og hadde planer om å satse. Men siste året ble det skade på skade, og jeg mista motivasjonen. Dermed ble det masse fritid og et stort tomrom som jeg måtte fylle med noe annet. Etter videregående tok jeg et friår som jeg blant annet brukte til å lage en jaktfilmserie sammen med Ola, bestekameraten min i fra Heimdal.

– Hvordan lager man en jaktfilm?

– Det startet med at jeg ville filme litt når jeg var på jakt slik at også bestefar fikk se. Ola og jeg jakta mye i lag. Mest for moro skyld begynte vi å filme med action kamera. Etter hvert brukte vi mer tid på forberedelsene og redigeringen av filmene enn på selve jakta. Serien består av åtte episoder med variert jakt fra Norge og Sverige. Den ligger fremdeles ute på You Tube- kanalen vår, der vi etter kort tid hadde 90 000 avspillinger. Det var artig mens det sto på. Og dersom filmserien kan spore til at yngre får interesse for jakt og friluftsliv, var det verdt strevet.

– Hva mener du med det?

– Med det mener jeg at ungdom som er glad i naturen også er dens beste ambassadører. Arter og biotoper forsvinner i et rasende tempo. Vi kan ikke ukritisk bygge ut hyttefelt og industriområder slik vi gjør i dag. Selbu og Tydal er et eldorado for jakt og fiske, og håpet mitt er at det kommer nye generasjoner som vil ta vare på naturen og bruke den på en bærekraftig måte.

–  Til slutt; har du noen god jakthistorie på lager?

– Ingen spesiell jakthistorie akkurat, men en av mine største tur-opplevelser skjedde nå i høst. 12. september tok jeg meg en uke fri. Sammen med Ola dro jeg opp til Saltfjellet for å jakte rype. Storparten av uka lå vi telt og var veldig på tur, for å si det slik.  Det du har her og nå som betyr noe; samspillet med hundene, tenne et bål og lage middag. Mye rype sjølsagt, men også mye annet godt som vi bar med oss i sekkene. Det var bare vi og hundene og fjellnaturen rundt oss. Jeg er søkkheldig som får oppleve noe slikt.