Halbjørn er årets ildsjel i Selbu:
– Veldig overraskende, men veldig gledelig

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle skje. Det var veldig overraskende, men veldig gledelig, sier Eidem mens han må tørke noen tårer.

I begrunnelsen trekkes det fram at han gjennom flere tiår har lagt ned en omfattende innsats for fotballen i Selbu, både på banen, på sidelinja og gjennom arbeid i styrer og utvalg. Han har vært trener og lagleder for lag fra de yngste årsklassene til seniornivå på både dame- og herresiden, i tillegg til å ha hatt verv som blant annet kasserer, nestleder og styremedlem.

Eidem selv er rask med å understreke at han langt fra er den eneste som legger ned mange timer for ballklubben.

– Det er flere i ballklubben som kunne fått den, sier ildsjelen noe beskjedent.

Startet som spiller

Selv forteller Eidem at hans historie i Selbu Ballklubb startet allerede i 1972.

– Det begynte med at jeg spilte fotball selv. Jeg spilte aldri mye på A-laget, men jeg spilte mye på B-laget den gangen, forteller han.

I begrunnelsen for prisen står det at Eidem rakk ni A-kamper.

Spillerkarrieren fikk imidlertid en brå slutt i 1977.

– Jeg brakk foten, og da ble det ikke mer.

Historien bak beinbruddet er av det mer spesielle slaget. På den gamle fotballbanen skulle Eidem bare hente en ball bak mål, men tråkket i stedet ned i diskosringen og kom ut derfra med en fot som hadde feil vinkel.

– Så det gikk ikke så bra. Det var ingen ambulanse, så jeg måtte sitte bak i min egen bil mens Peder Einar Slind kjørte. Han fikk bot i en fartskontroll på Malvik, forteller han og ler godt mens han mimrer tilbake om episoden.

Om spillerkarrieren ikke ble spesielt lang, har timene rundt fotballbanen blitt desto flere.

– Jeg har vært med i styret noen runder og i mange forskjellige utvalg. Jeg har vært trener for aldersbestemte lag, vært rundt damelaget og vært lagleder for herrene på 80-tallet. Jeg har aldri vært formann, men ellers har jeg vært borti det meste.

– Veldig artig å være med

Når Eidem skal forklare hvorfor så mye av fritiden har gått med til fotballen, er svaret enkelt.

– Jeg synes det er veldig artig å være med. Det er et veldig godt miljø, og man treffer veldig mye fin ungdom. Kanskje holder jeg meg litt yngre selv også.

I begrunnelsen beskrives han som en person som stiller opp når klubben trenger ham – enten det er i fotballhallen, på trening, kamp eller andre gjøremål.

At engasjementet er stort, har heller aldri vært særlig vanskelig å oppdage.

– Jeg er nok veldig engasjert. Da jeg var trener, var jeg veldig urolig på sidelinja. I enkelte kamper var jeg med angrepene oppover langs sidelinja, sier Eidem.

Akkurat det trekkes også fram i talen før utdelingen. Der beskrives hans engasjement og «akrobatikk» på sidelinja som såpass tydelig at dommere ved enkelte anledninger har måttet be «mannen i sort» roe seg ned. En annen gang fikk han beskjed fra en motstandertrener om at «menn i cowboyhatt diskuterer jeg ikke med».

– Jeg brukte cowboyhatt da det regnet, for da fikk jeg ikke vannet ned i nakken og unngikk å bli så innmari våt. Det går an å le av det nå. Jeg gjorde vel det da også, sier Eidem.

Er ikke laget for å sitte hjemme

Eidem innrømmer at han ikke kan holde på for alltid.

– Jeg begynner jo å bli gammel, så det må bli slutt en gang. Jeg har hatt noen år innimellom hvor jeg har holdt opp, men det er veldig artig å være med, så det blir nok noe jeg savner den dagen jeg slutter.

På hjemmebane er det heller ingen som presser ham til å pensjonere seg fra fotballen.

– Hun sier jeg skal fortsette, sier Eidem om kona.

Han humrer før han legger til:

– Det pleier ikke gå så bra om jeg bare skal sitte i ro hjemme. Det er jeg ikke laget for!

Selbu Ballklubb beskriver Eidem som fortsatt like engasjert og aktiv som 74-åring, og som en viktig del av klubben. I begrunnelsen heter det at verdien av slike mennesker vanskelig kan måles i timer og verv, fordi innsatsen skaper både tilhørighet, aktivitet og minner for barn, ungdom og voksne.

Selv tar hovedpersonen hederen med betydelig mer beskjedne ord.

– Jeg har nok gjort litt, men jeg har vel ikke satt så mye spor etter meg?

Det er det flere rundt herrelaget som er svært uenige i.

Tre om Halbjørn

Håvard Aune, trener

For trener Håvard Aune var Halbjørn Eidem en person han ønsket med seg da han tok fatt på trenerjobben.

– Det var en grunn til at jeg ringte ham før sesongen i fjor og spurte om han ville være lagleder. Han er viktig for meg, og for hele laget.

Sammen med Magnar «Bakken» Uglem sørger Eidem for mye av det praktiske rundt laget.

– Det er ekstremt viktig å ha sånne folk. De møter opp i god tid før kamp, ordner en kopp kaffe og har kontroll på utstyret. De vet hva arbeidsoppgavene deres er. Da kan jeg konsentrere meg om det sportslige, for alt det andre er på stell.

Men for Aune handler det om langt mer enn praktiske gjøremål.

– Han bidrar med godt humør og ikke minst et enormt engasjement. Guttene liker ham, og han er en del av laget. Jeg er 100 prosent avhengig av å ha ham med. Han er en ekstremt fin fyr.

Magnar «Bakken» Uglem, lagleder

Magnar Uglem og Eidem omtales som et tospann rundt Selbus herrelag.

– Halbjørn betyr egentlig alt. Han gjør jo egentlig alt for laget. Han er en helt fantastisk fyr, sier Uglem.

Han mener de to utfyller hverandre godt i arbeidet rundt laget.

– Vi utfyller hverandre veldig godt. Han er mer administrativ, mens jeg er mer ute på feltet. Det er veldig fortjent at han får denne prisen.

Håkon Gullbrekken, spiller

Også blant spillerne er betydningen av Eidem tydelig.

– Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at det er fortjent. Det hadde ikke vært det samme å være seniorspiller i Selbu hadde det ikke vært for ham. Han er en veldig stor del av laget vårt, sier Håkon Gullbrekken.

For nye seniorspillere er Eidem en av personene de raskt blir kjent med.

– Når du kommer på kamp og trening, ligger alt til rette. Du kommer på en måte til dekket bord som seniorspiller i Selbu.

På spørsmål om hva personer som Eidem betyr for en fotballklubb, trenger Gullbrekken få ord:

– Alt. 

I begrunnelsen for utmerkelsen omtales Eidem til slutt som Selbu Ballklubbs egen «grand old man» – en mann som fortsatt stiller opp med det samme engasjementet etter mer enn 40 år i klubben.