Hagen: Tid for beskjæring og planlegging

Hva er det lurt å gjøre i hagen på våren? Selbyggen har tatt turen til Hammer Planteskole og Hagesenter på Stjørdal, som gir oss gode råd om hva vi bør gjøre i hagen nå. 

– Sorry. Er litt sein, sier daglig leder for planteskolen Kjell Erik Hammer med et stort smil om munnen når han kommer slentrende inn et lite kvarter etter avtalt tid. Han eier og driver planteskolen- og hagesenteret sammen med sønnen Karsten, og er selv gartner. Dette er den travleste tiden på hagesenteret, for det er mye som må klargjøres før våren og alle kundene kommer. Likevel sitter smilet løst om munnen.

– Dette er en spesiell bransje. Det er positive elementer hele tida. Vi både lukter og ser fine ting hele tiden. Vi har heller ingen negative kunder, for alle kundene som kommer innom er her kun for å glede seg selv. Og er det en dag det butter litt, så er det bare å gå ut til kundene. De gleder seg, og da får vi også positiv energi, sier en entusiastisk daglig leder. 

En gylden regel

– Hva skal man gjøre i hagen om våren? 

– Man klipper og beskjærer busker og trær. I tillegg er våren en fin tid både for å planlegge hagen og å rydde, sier Kjell Erik Hammer. Han har en gylden regel når det gjelder klipping og beskjæring

– Hovedregelen er at all grov beskjæring skal tas på våren. Med grov beskjæring menes for eksempel å ta ned høyden på en hekk med mer enn 20-30 prosent, fjerne større greiner fra et frukttre, eller klippe ned en syrin som har blitt for stor. Men, det er alltid noen unntak fra regelen. Blødere (*feks. bjørk, lønn, valnøtt, kirsebær, plomme, bøk og hjertetre, journ.anm.) beskjærer man ALDRI på vår, forklarer Kjell Erik Hammer. Han legger til at man kan gjennomføre vedlikeholdsbeskjæring stort sett hele året, også på vår, og med dette mener han fjerning av døde og skadde greiner, klipping av små og tynne greiner o.l. 

–  I Selbu og Tydal er det kort tid mellom vinter og sommer, så ta beskjæringen kort tid etter at snøen forsvinner, uavhengig av hvor du bor, sier gartner Hammer og forklarer at noen steder er det et mikroklima, og man må følge naturen der man bor. 

– Og uansett om det kommer en liten snøskur etterpå, som det ofte gjør i Selbu og Tydal, så har det ingen betydning, forsikrer han. 

Grovklippen

Gartneren forklarer at grovklippen betyr at man kapper grener med omtrent fem cm. tykkelse og oppover. 

– Når man klipper disse, så blir det et åpent sår på planten. Dette må man gjøre på våren for da har det tid til å gro før vinteren kommer. Klipper man de store grenene på høsten eller vinteren så blir det et sår som gror dårligere, men hvis man klipper det på våren så begynner planten å lege såret med en gang. På høsten kan man klippe de små grenene, for det blir ikke sårflate på en liten tynn kvist, forklarer Kjell Erik. Han legger til at i profesjonelle miljøer så beskjærer de trær med kjernefrukt på vår, og steinfrukt, som f.eks. plommetrær, på høst.

– Men i en privat hage så tenker man annerledes, og da gjør man det når det passer best. Det går fint å beskjære både vår og høst, men det groveste tar man alltid på vår.

– Hvorfor må man beskjære?

– Man beskjærer for å forme plantene, for å angi størrelse og å begrense og redusere vekst. For å gjøre de mindre, smalere eller lavere. Samtidig kan plantene bli sterkere. I praksis kan alt beskjæres, sier Hammer. Han forteller at det er spesielt viktig å beskjære unge planter.

– Når planten er ung så må den beskjæres strengt hvert år i de første 3-5 årene, og da sier vi 2/3 av tilveksten fra kunden har den i hagen. Det vil si at hvis planten har vokst en meter, så må man kanskje klippe 60 cm. 

Han fastslår at det tar lang tid å få en flott hage. For eksempel kan det være nødvendig å beskjære en syrin på fem meter, til tre meter. 

– Det som skjer da er at syrinen ikke kommer til å blomstre det året, men til gjengjeld har man en syrin året etter i knall prakt.

Skolerte planter

Hvis man kjøper en plante på en planteskole/hagesenter så er dette «skolerte» planter som er tilpasset de lokale klimaforhold, og alle plantene herfra er å anse som unge planter. Trær og busker har stått der i 3-6 år, og da har plantrskolen/hagesenteret gitt planten tilstrekkelig fylde og tetthet. Når kunden kjøper et frukttre kan det være at det må stå i noen år til før det bærer frukter, men til gjengjeld er dette planter som tåler norsk klima og som ikke har med seg uhumskheter som en plante fra et annet land kan ha.  

– Planteskole er et gammelt ord. Det er det vi gjør – vi skoler opp planter. Det er ikke utdanning, slik vi tenker om skole, men et sted der vi utdanner planter; fra frø og stiklinger, til de blir store og herdige nok til å klare seg på plenen eller på en veranda.

Tid for å planlegge

For gartneren er våren en god tid til å rydde i hagen, og han begynner så snart snøen forsvinner med å rydde i bed og fjern planterester etter fjoråret. Det er også en god tid for planlegging av hagen, og han mener at hagen må planlegges på lik linje som om man bygger et hus.

– Hvis man bare kjøper på impuls, blir dette ofte en dyr hage. Det er mye man må se på, som hvor kommer de kalde vindene fra? Fra sørøst eller fra nord? Hvor er det sol, og hvor er det skygge? For en rhododendron, for eksempel, har dette stor betydning. Derfor planlegg for planter som skal ha et langtidsperspektiv. Skal de stå i 10-20 år så må det være det riktige valget. Man kan heller kjøpe bedplanter på impuls, for i de fleste tilfeller akseptere man at det skiftes ut enkeltplanter i bed, oppfatter gartner Hammer.

Han fastslår at en god og vellykket hage, alltid må planlegges godt. Ellers risikerer man å måtte gjøre nye grep hele tiden.

– Skal man ha en hekk rundt eiendommen så kan det fort bli 60-100 meter. Da er det kjedelig å bomme. En hekk er markering av område, den avgrenser for støv og gir solskjerming, og det er viktig å ta riktig valg, sier han.

– En klok investering

Han synes det kan være lurt å bruke en landskapsarkitekt til å nå de riktige valgene for å få en mest mulig fullkommen hage.  

– Det kan være en klok investering. Hos oss koster en landskapsarkitekt mellom 2-5000 kroner, og ofte blir dette billigere enn å kjøpe på impuls. Står en rhododendron på feil plass er det små marginer mellom å lykkes og å mislykkes. Vet man hvor den kan settes, så kan man også spare, sier Hammer. 

Uttørking av planter

Våren kan være en tid der mange planter står i fare for å tørke ut grunnet mangel på fukt, og ifølge Hammer er det de vintergrønne plantene som er mest utsatt. 

– Vintergrønne planter ånder og har aktivitet gjennom vinteren. Når rota til disse står i tæle, klarer de ikke å taopp vann. Også uttørkende forhold med mye vind og sol kan ha innvirkning, samt perioder med lite regn. Da må de ha hjelp av oss for å få nok vann. Ellers tørker barnålene ut, og planten blir brun. Da kommer den ikke tilbake, spesielt ikke thuja, furu eller einer, sier Hammer og legger til at gartnere aldri foreslår thuja som hekk.

– De kan stå i 10-15 år, men så kan de også fort tørke ut. Det kan derfor bli en dyr hekk.

– Gi plantene næring

Gartneren er veldig klar på at det er viktig å gi plantene næring i vårarbeidet.

– Ofte blir dette forsømt, sier han og legger til at dette spesielt gjelder bed i nærheten av husvegger der det er god drenering.

– Vi bruker kun naturgjødsel som Algomin. Dette er alger fra den engelske kanal, og de lager ikke sviskader på planter. Gammeldags fullgjødsel er veldig konsentrert, så hvis man bruker dette kan plantene få brune flekker.

Napping av blomster

Når vi besøker planteskolen, er gartnerne Ellen og Sissel godt i gang med å knipe av blomster på hundrevis av stemorsplanter. 

– Dette er for at planten skal bli større, og ikke bruker næring på å danne blomster. Det kommer nye blomster hele tiden, sier de.

Damene står inne i et drivhus med temperatur på 12 grader. Temperaturen er justert slik at de sikrer best mulig kvalitet på blomstene. Her er det stemorsblomster, lavendel, georginer, sølvblad, ranunkel og hortensia. Alle disse tåler forholdsvis lave temperaturer. 

– Se her, sier Kjell Erik og snur en av krukkene. Planten har dannet et godt trådverk av røtter, som stikker ut av krukka.

– Dette er et tegn på at planten er klar for ompotting, sier han, og legger til at dette godt er noe man kan se etter når man kjøper nye planter.