Gutten som ikke skulle bli lærer

– Hvor er du nå, Håvard Aunehaugen?

– Nå sitter jeg på kontoret ved Bell barneskole. Tyve minutter før klokka slo 14.00, og elevene vanligvis sendes ut dørene etter endt skoledag, ble vi oppringt av skolebuss-sjåførene i dag. De kunne fortelle at bussene ikke kunne kjøre før veiene i bygda ble strødd. Dermed ble avslutningen på arbeidsdagen litt utenom det vanlige. Vi lærere måtte trå til og sørge for at elevene kom seg hjem på andre måter, men alt gikk fint, og nå er alle sendt hjem, forteller Håvard. 

Selv om undervisningen er over og elevene er sendt hjem for dagen, sitter altså Håvard Aunehaugen fortsatt på kontoret på skolen. På spørsmål om samboeren Mali Ingeborg snart vil begynne å etterlyse samboeren sin, forteller Håvard at arbeidsdagen sjeldent er over før klokken 16.00. I de senere år har han nemlig i tillegg til undervisning fått stadig mer administrativt ansvar ved skolen.

– I hvert fall ikke lærer

Som elev ved gamle Selbu ungdomskole, fikk Håvard jevnlig spørsmål fra kontaktlæreren sin om hva han ønsket å bli når han ble stor. Svarene læreren fikk var bestemte og konsekvente: "jeg skal i hvert fall ikke bli lærer". Men noen år senere, etter 3 år på studiespesialisering ved Selbu videregående skole, hadde noe skjedd:

– To dager før søknadsfristen søkte jeg meg inn på grunnskolelærer-utdanningen i Trondheim. Siden har jeg ikke sett meg tilbake, og jeg har aldri angret på valget jeg tok siden.

Allerede før den 4-årige utdanningen var gjennomført fikk Håvard prøve seg som vikar ved Bell barneskole, og så raskt utdanningen var i boks gikk han inn i en fast stilling som kontaktlærer for elever i 4.-7. trinn. I 2016, etter to år som kontaktlærer, stod nye utfordringer for tur da han fikk tilbudet om å bli teamleder ved skolen.

Skolen er delt inn i to team, et for 1.-3. klasse, og et for 4.-7. Som teamleder har en fagansvar for undervisningen i et av disse teamene, i tillegg til at en har noen lederoppgaver. I rollen som teamleder fikk Håvard et bedre innblikk i de mer administrative sidene av det å drive en skole, og kanskje var det nettopp dette som inspirerte han til selv å sette seg på skolebenken igjen.

Videreutdanning og fagleder

- Høsten 2022 begynte jeg på rektorutdanningen ved NTNU i Trondheim. Videreutdanningen fokuserer særlig på organisasjon og ledelse, og er myntet spesielt mot rektorer og fagledere. I utgangspunktet var planen å gå ned til en 80% stilling ved Bell i perioden jeg tok rektorutdanningen, men denne planen ble ganske raskt justert, forteller Aunehaugen og humrer. 

I stedet for å jobbe redusert i studieperioden, endte Håvard nemlig opp med å ta på seg atter nye utfordringer, også på jobb.

– Etter jeg startet på rektorutdanningen, ble jeg tilbudt en utvidet stilling som teamleder ved Bell skole. Dette var en 40% stilling som er en del av skolens administrasjon, dermed ble det mer administrativt arbeid og mindre undervisning på meg, sier han.

Mindre tid til undervisning kan det se ut som det også blir i tiden fremover for Håvard, for i høst ble han tilbudt en 50% stilling som fagleder ved Selbu ungdomsskole og en 50% stilling som teamleder ved Bell. Disse har han nå takket ja til, og fra 2. januar vil han dermed bekle lederstillinger ved begge skolene på Bell-flata samtidig. Faglederen har mye av ansvaret skoleinspektørene hadde tidligere.

– Dette blir en ny hverdag for meg, og jeg innrømmer at jeg er spent. Skolene ligger tett inntil hverandre, så rent praktisk tror jeg dette vil fungere bra. Jeg kan imidlertid innrømme at det var litt vemodig å fortelle klassen jeg har undervist i de siste tre årene, at jeg fra januar av ikke vil følge de daglig lengre. 

Småbruker, samboer, småbarnsfar og hundetrener

Om Håvard ikke har nok jern i ilden gjennom jobb, kan Selbyggen fastslå at det heller ikke på fritiden er mangel på sysler. I juni ble nemlig han og samboeren Mali Ingeborg foreldre til en liten gutt, og i september flyttet de inn i et nytt hus på småbruket Vollan i Øverbygda. Begge har de sine fritidsinteresser, og selv om det i sommer kom en ny sjef inn i livet deres, virker de innstilt på å fortsatt dyrke lidenskapene sine. 

– Sammen har vi to fuglhunder, Super Hero og Nea. Både jeg og Mali går på fuglejakt, og i tillegg deltar vi på utstillinger og konkurranser med hundene. Trening av hunder er det nok jeg som har vært den største pådriveren for, men jeg tror nok jeg har klart å smitte Mali litt med denne interessen også, sier Håvard.

Siden han fikk sin første hund Super Hero i 2015, har han deltatt i utallige konkurranser og utstillinger i både Norge og Sverige, noe som har resultert i mange medaljer. Konkurransene hundene deltar i dreier seg om jakt, og der må hundene blant annet finne fugl, ta stand, og få brakt fugl for skudd. Under utstillingene vurderes rasestandarder. Her bedømmes blant annet fysikk, pels, gemytt og helse.

En ny hverdag

I Januar venter en ny hverdag for Håvard. Som teamleder ved barneskolen og fagleder  ved ungdomskolen står nye utfordringer for tur. I tillegg får han prøvd seg på livet i (delvis) pappapermisjon. 

– Jeg ser lyst på fremtiden, og gleder meg veldig til både ny jobbhverdag, samt å tilbringe mer tid med sønnen vår Inge. Forhåpentligvis blir det også litt tid til hund, innredning av hus, og å støtte Mali Ingeborg på håndballbanen, sier Håvard.

Du har mange jern i ilden, Håvard. Har du noen gang vært redd for å ta på deg for mye?

– Jeg er klar over at det kan skje, men jeg mener selv jeg har evnen til å si nei til ting når det er nødvendig. Den største årsaken til at jeg og Mali kan drive på med alt vi gjør, er alle de vi har rundt oss. På skolen er det et godt arbeidsmiljø, hvor vi stiller opp og tar vare på hverandre. I tillegg er vi utrolig heldige som har mye familie og venner rundt oss som hjelper med både hunder, hus og barnepass.